Fremtidens helsetjeneste

Sjekkes mot fremføring

Hallo, folkens!

Tusen takk til Tom Christian for en hjertelig velkomst. St. Olav er altså blant de mest innovative og smarteste sykehusene i Norge. Det er imponerende, dere.

Jeg kjenner at innovasjonen oser ut av veggene her i dag også!

Teknologihovedstaden Trondheim er et perfekt sted å snakke om fremtidens helsetjeneste.

Jeg håper at dere gleder dere til to dager med konferanse og inspirasjon!

***

I helse- og omsorgtjenestene snakker vi jo ofte om ting som er vanskelig. La meg derfor heller begynne med det positive her i dag. 

Så skal jeg nok snakke litt etter hvert om det som er vanskelig – og som vi trenger å gjøre noe med. Men så lover jeg å avslutte positivt igjen.

For, dere, det er mye som er positivt i helse-Norge!

Vi har en av verdens beste offentlige helsetjenester. Vi har høyere lege- og sykepleierdekning enn de aller fleste landene rundt oss. Og vi har fantastisk flinke fagfolk, som jobber og står på hver dag.

Det siste året har de – dere – klart å få ned ventetidene på norske sykehus til før-pandemisk nivå. Det er imponerende. Og det viser hva som er mulig å få til når vi jobber sammen og løfter i fellesskap.

Så la oss begynne der: Vi har en helsetjeneste i verdensklasse – og vi har fagfolk som står på og gjør en fantastisk innsats!

***

Men – og det er alltid et men – vi har også noen utfordringer. Og noen av de utfordringene er ganske store.

Her i dag skal vi snakke om fremtidens helsetjeneste – om bemanning, prioriteringer og om ny teknologi.

Og for årene som kommer, vil jeg spesielt trekke frem tre ting, som vi må ta tak i.

• For det første: Selv om vi har fått ned ventetidene til før-pandemisk nivå, har vi ikke fått tilbake produktiviteten på sykehusene til sånn det var før pandemien.
• For det andre: Vi ligger an til å trenge langt flere helse- og omsorgsarbeidere i tiårene som kommer.
• For det tredje: Vi blir flere eldre og flere pasienter, samtidig som folk flest får høyere forventninger til helse- og omsorgstjenestene.

De tre tingene samlet – fall i produktivitet, økt behov for helsepersonell og høyere forventninger fra flere pasienter – er ting vi må ta tak i nå med en gang.

Flere regjeringer har beskrevet problemene som venter oss i fremtiden, med økt press på tjenesten og økt behov for ansatte.

Nå er tiden kommet for å slutte å beskrive problemet, og heller beskrive løsningene.

***

Derfor: Regjeringen har noen klare prioriteringer for hva vi skal oppnå i månedene og årene som kommer.

Jeg er en utålmodig mann – og nå har jeg sagt tydelig fra at vi skal få opp farten.

Det betyr spesielt to store tiltak, som jeg vil si litt mer om her i dag.

Det første er helsereform.

Det er snart 25 år siden sykehusreformen som innførte helseforetak og fastleger i Norge. Det har vært en god og viktig reform for Norge.

Og flere utvalg har pekt på at helseforetak har vært en positiv organisasjonsform for landet vårt.

Men: Etter et kvart århundre er det også tid for oppdateringer og endringer.

Vi trenger å bryte ned skillene mellom stat og kommune i helse-Norge.

Vi må sørge for at ingen pasienter ender opp som kasteballer mellom ulike forvaltningsnivåer.

Og vi må sørge for at helsepersonell i både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, jobber i én felles offentlig helsetjeneste.

Det betyr ikke at vi skal fjerne alle strukturer, eller flytte alle tjenester fra et sted til et annet. Men vi skal gjøre inngripende endringer.

Derfor har vi satt ned helsereformutvalget, som har fått beskjed om å tenke «radikalt og nytt». De har fått en kort frist. Allerede neste høst skal de levere sine anbefalinger.

Når vi snakker om innovasjonsprosesser er ett år lang tid. Jeg har jobbet i næringslivet, så det vet jeg.

Men når vi snakker om offentlige utvalg, kan jeg forsikre dere om at ett år er svært kort tid!

Utvalget skal gjøre et grundig forarbeid. Og så skal vi ta tak i anbefalingene deres og gjøre de største endringene i helse-Norge på 25 år. Det kommer neste høst.

***

Men, allerede i dag er vi i full gang med den andre store prioriteringen jeg vil snakke om her i dag: en helsepersonellplan.

Vi skal lage en tverrpolitisk, langsiktig og forpliktende plan for hvordan vi skal bemanne helse- og omsorgstjenestene i årene og tiårene som kommer. Den planen jobber vi med nå – og vi skal legge den fram for Stortinget neste år.

Vi må sørge for at vi løfter bemanningen på tvers av helsetjenesten. Samtidig må vi være klar over at vi ikke kan ansette oss ut av bemanningsbehovet.

Vi må også effektivisere – og gjøre mer med de ressursene vi har. 

Og her kommer vi tilbake til det jeg sa om produktivitetsnivået i helsetjenestene, og til behovet for å ta i bruk ny teknologi og kunstig intelligens.

***

Vi har bedt de regionale helseforetakene om å ta i bruk kunstig intelligens for å redusere ventetider og spare tid for helsepersonell.

Det er ikke vi politikere som skal bestemme hvordan sykehusene skal bruke kunstig intelligens. Men vi skal si at det er en klar forventing at de tar det i bruk – på så mange områder som mulig.

Jeg har, for eksempel, besøkt flere leger som bruker tekst-til-tale for å ta journalnotater.

På Lovisenberg i Oslo møtte jeg overlegen Christian Gartmann, som kan spare 50 minutter per dag på å la kunstig intelligens ta notater for seg.

Det blir mange minutter og mange timer og mange arbeidsdager spart, hvis vi legger det sammen for alle leger i Norge!

Det er viktig at vi har sykehus som Lovisenberg, som går foran med bruk av KI. 

Og sykehus som St. Olav som går foran med egne innovasjonsprogrammer.

I hele helse-Norge er det mange innovasjonsprosjekter i gang, det gjelder ikke minst på St. Olavs hospital.  

Her prøver dere nye ting og tester ny teknologi. Det trenger vi!

Og så er det viktig å legge til, at det typisk ikke er sykehusene selv som skal finne opp ny teknologi. Sykehus skal ikke konkurrere med helseteknologibedriftene.

Sykehusene skal samarbeide med helseteknologibedriftene – teste teknologien og hjelpe næringslivet med å utvikle den.

Slik utvikler og oppskalerer vi smarte løsninger som kan brukes på nasjonalt nivå – og eksporteres.

For det er nettopp det vi må gjøre: Lage så gode løsninger at de blir tatt i bruk av alle, ikke bare av spydspissene.

Det er slik vi kan møte bemanningsutfordringene våre og økte forventninger i befolkningen til helse- og omsorgstjenestene våre.

***

Så, folkens, vi har mye vi må, og skal, få gjort. Vi skal gjøre store endringer – og vi skal gjøre dem raskt.

Men det betyr ikke at alt vi har og gjør i dag, er problemer.

Husk at de nyvinningene dere gjør her på St. Olavs kan lede an for hele Norge.

Husk at vi har et enormt potensiale for effektivisering og produktivitetsvekst med KI.

Og husk at vi kan oppnå mye med helsereform, helsepersonellplan og samarbeid på tvers!

***

Og så kommer straks Håkon Haugli i Innovasjon Norge hit opp på scenen etter meg.

Innovasjon Norge har et eget oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å etablere et akseleratorprogram.

Det er et nytt virkemiddel som kan bidra til utvikling av smartere helseløsninger, som hjelper med bemanning og får ned ventetider.

Jeg vet at Håkon nylig har vært i USA og promotert eksport av norsk helseteknologi dit. 

Sammen med, blant annet, Mayoklinikken, som også har signert en ny samarbeidsavtale med norske fagmiljøer og har valgt å etablere seg her i Norge, etter å ha vurdert flere nordiske land.

Så her skjer det ting, dere! Jeg gleder meg til å snakke mer om dette her på scenen om litt.

Tusen takk for meg så langt!