Full fart i klimapolitikken

Utslippene av klimagasser i Norge har gått ned hvert år siden 2010. I 2014 var utslippene 53,2 millioner tonn. Dette er 3,7 millioner tonn lavere enn utslippstoppen i 2007.

Paris-avtalen var et stort skritt framover for å bekjempe klimaendringene. Nå er det opp til alle land å levere resultater. Regjeringen gjennomfører en rekke tiltak for å få ned Norges utslipp av klimagasser.

Det kreves en betydelig omstilling når Norge skal redusere utslippene, slik at vi bidrar til å unngå farlige menneskeskapte klimaendringer.

Å redusere klimagassutslippene er et omfattende arbeid som berører mange samfunnsområder. Mange av klimatiltakene får effekt på utslippene først etter mange år, slik som tilskudd til miljøteknologi.

Det er helt avgjørende å tenke langsiktig. Norge skal omstilles til et lavutslippssamfunn innen 2050.

Fem satsingsområder i klimapolitikken

Regjeringen satser spesielt på fem områder i klimapolitikken:

  • Lavutslippsutvikling i industrien: Klima- og energifondet og miljøteknologiordningen styrkes i 2016.
  • Grønn skipsfart: Bevilges 40 millioner kroner til en ny ordning under Innovasjon Norge som skal bidra til å fornye flåten. Redusert elavgift for skip.
  • Karbonfangst- og lagring: Det arbeides med å realisere fullskala rensing innen 2020. Bevilges 690 millioner kroner i budsjettet for 2016.
  • Fornybar energi. Fortsatt satsing. Økt mål for grønne sertifikater. Mer til forskning på miljøvennlig energi.
  • Transportsektoren: Enighet i budsjettforliket mellom samarbeidspartiene om omleggelse av avgifter. Høyt nivå på bevilgninger til sykkelveier, kollektivtrafikk og jernbane.

Kutte 40 prosent innen 2030

I fjor foreslo regjeringspartiene, Venstre og KrF et nytt klimamål for Norge. Vi skal kutte minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990, og skal gjennomføre dette sammen med EU.

Norsk klimapolitikk er ikke satt på vent. Norges nasjonale utslipp skal reduseres fram mot 2030 og vi skal omstille oss til lavutslippssamfunnet.

Regjeringen arbeider med å utarbeide forslag til innretningen av en klimalov, i tråd med Stortingets vedtak. Et forslag vil bli sendt på offentlig høring i 2016.

Regjeringens oppsummering viser hele 35 konkrete tiltak som nå gjennomføres for å få ned de norske utslippene av klimagasser. (PDF)

Storstilt satsing på transportsektoren

Det skjer mye på veitrafikk. Norge er langt fremme med elbiler, hybridbiler og elektriske ferger. Omsetningskravet for biodrivstoff økes til syv prosent fra 2017.

Regjeringen står bak en storstilt satsing for å redusere utslippene fra transportsektoren. Det er lansert en rekke støtteprogrammer, både på land og til vanns. For eksempel har Enova utlysninger både på landstrøm til skip og hurtigladestasjoner til elbiler.

Bymiljøavtalene og byutviklingsavtalene skal bidra til å at transport- og arealplanleggingen ses i sammenheng, slik at de langsiktige løsningene i storbyområdene blir klimavennlige, effektive og smarte.

Regjeringen gir 17,75 milliarder kroner mer til energi- og klimafondet enn det som lå i klimaforliket i Stortinget. Med det nye innskuddet vil fondet være på hele 67,75 milliarder.

Avkastningen fra fondet skal brukes til å få privatpersoner og næringsliv til å gjennomføre gode energi- og klimatiltak, og få teknologimiljøene til å utvikle ny fremtidsrettet teknologi.

Skal vinne den grønne omstillingen

En ekspertgruppe skal til høsten gi Regjeringen råd om grønn konkurransekraft. Regjeringen skal legge fram en strategi for grønn konkurransekraft og grønt skifte.

Det grønne skiftet blir det nye norske industrieventyret. Norge skal vinne omstillingen. Vi har meget gode forutsetninger for å hevde oss i den internasjonale konkurransen gjennom utslippsfri kraftproduksjon, høykompetente næringsliv, god infrastruktur, et næringsliv som er vant til miljøreguleringer, og ikke minst myndigheter man kan stole på.

Regjeringspartiene og støttepartiene er enige om et organisert samarbeid i oppfølgingen av Grønn skattekommisjon og om gjennomføringen av det grønne skatteskiftet. Dette innebærer en økning av avgifter på CO2-utslipp motsvart av en sektorvis reduksjon av andre skatter og avgifter.

Stortinget har bedt om at omleggingen skal være av en størrelse som forsterker klimaforliket og gir betydelige reduksjoner i klimagassutslippene. Utredningen fra Grønn skattekommisjon er sendt på høring til 9. mars.

Omleggingen vil gi reduksjoner i klimagassutslippene. Utredningen fra Grønn skattekommisjon er sendt på høring til 9. mars.

Strenge klimakrav i petroleum

Norsk utvinning av olje- og gass har blant verdens strengeste klimakrav. Petroleumsnæringen er både en del av EUs system med klimakvoter og betaler CO2-avgift, i tillegg til øvrige miljøreguleringer.

Paris-avtalen gjør det klart at verden beveger seg i en retning der fornybar energi vil spille en mye viktigere rolle. Men de fleste analyser forutsetter fortsatt bruk av olje og gass i mange år. Hvis oljenæringen skal bevare legitimitet og konkurransekraft, må den bli en del av løsningen.

I 2008 satte petroleumsbransjen et samlet mål for energieffektivisering tilsvarende 1 million tonn CO2 mellom 2008 og 2020. Statoils andel av dette var 800 000 tonn. Dette er allerede oppnådd.

Statoil har satt seg et enda mer ambisiøst mål om ytterliggere kutt på 400 000 tonn CO2 innen 2020.