Statsbudsjettet 2017:

Fullføring av skillet mellom staten og Den norske kirke

Fra 1. januar 2017 blir Den norske kirke et eget rettssubjekt, skilt fra staten. Statskirkeordningen slik vi har kjent den siden reformasjonen i 1536, blir da avviklet. Det innebærer at den norske kirke får en rettslig selvstendighet, og at prestene ikke lenger vil være tilsatt i Kongens tjeneste.

- Jeg er glad for at vi nå kan sluttføre skillet mellom staten og kirken. Dette er en milepæl i kirkens historie. Prosessen har vært preget av bred politisk og kirkelig enighet. Med de økonomiske rammene som Den norske kirke får når den blir selvstendig, er jeg trygg på at den vil kunne videreføre sin oppgave som en landsdekkende folkekirke, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland.

Statens bevilgninger til Den norske kirke vil fra 2017 bli gitt som et samlet rammetilskudd som Kirkemøtet disponerer. Forslaget til rammetilskudd er på 1,9 milliarder kroner, om lag samme nivå som i 2016.  22 millioner kroner er omstillingsmidler i forbindelse med utskillingsprosessen. I tillegg foreslås det at Den norske kirke får et egenkapitaltilskudd på 100 millioner kroner.

Den norske kirke får fra 2017 et selvstendig ansvar for sin økonomi. Reformen er en konsekvens av grunnlovsendringene i 2012, da bestemmelsene om statens konfesjonsbinding til den evangelisk-lutherske lære og Kongen som kirkestyre ble opphevet.