Fylkesnytt fra Finnmark 1/2016

Fylkesmannen i Finnmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om utbedring av skogsvegene i Pasvik som skaper sysselsetting i Sør-Varanger.

Utbedring av skogsvegene i Pasvik skaper sysselsetting i Sør-Varanger

En tiltakspakke igangsettes for Sør-Varanger kommune. FeFo, Fylkesmannen i Finnmark og skogbrukssjefen budsjetterer totalt 2 millioner kroner i 2016 til å forbedre skogsvegene i Pasvik. Hjørnesteinsbedriften AS Sydvaranger gikk konkurs høsten 2015, og dette medførte til en kraftig økning i arbeidsledigheten i kommunen. – I samarbeidet ønsker vi at arbeidet med skogsbilvegene og skogkultur gir sysselsetting for folk i Sør-Varanger. Samtidig som det investeres i infrastruktur og oppbygging av skogressursen, sier Hege Molvig, fylkesskogmester ved Fylkesmannen i Finnmark.  

Det er generelt veldig gode driftsforhold for skogbruk i Pasvikdalen med tørre moer i flatt terreng. Det er brukbar vegdekning i områdene med de viktigste skogressursene. Skogsbilvegnettet i Pasvikdalen utgjør ca 150 km. Veinettet er av enkel standard, mange steder er det kun hogd veilinje og laget en enkel vei basert på eksisterende masser. Det medfører at det er et forholdsvis stort behov for utbedringer og vedlikehold for at vegene skal kunne holde bilvegstandard. De områdene som blir prioritert for opprusting i år er der det vil skje aktivitet i skogen kommende år. 

Skogen her er i hovedsak furu og det er ca 400 000 daa produktiv areal. Pasvik er det viktigste skogbruksområdet i Finnmark og det er tynning som i dag er den viktigste aktiviteten. 

Ny stikkrenne på Samètivegen.
Ny stikkrenne på Samètivegen. Foto: Ole Andre Hestmo

Kontaktpersoner:
Skogforvalter i Finnmarkseiendommen 
Ole Andre Hestmo, tlf 481 24 501.
Fylkesskogmester Helge Molvig, tlf 78 95 05 82.
Skogbrukssjef i Finnmark, Tor Håvard Sund, tlf 78 45 51 23. 

Nordlig korn – muligheter for mer korndyrking i Nord-Norge 

Korndyrking har tradisjonelt ikke hatt noen stor plass i nordnorsk landbruk. Hvilke sorter kan brukes i nord, hva er stivelsesinnhold i kornet og holder det til å produsere matkvalitet? Dette er forhold som man nå har funnet ut mer om. NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi ved Holt i Tromsø har vært med som norsk partner i det nordatlantiske prosjektet: ”Northern Cereals - new opportunities”, der også Island, Orknøyene, Færøyene og Newfoundland deltar. 

Bygg dyrket fram i Pasvik.
Bygg dyrket fram i Pasvik. Foto: Norsk Landbruksrådgivning, Finnmark

Hovedprosjektet har kartlagt forholdene for kornproduksjon i nord med hovedvekt på bygg, og det er utført dyrkingsforsøk med fem ulike sorter. Kvalitetstesting av bygg-sortene har vært gjort for å bedømme egnethet til mat- og drikkeproduksjon. 

Tanken med prosjektet har vært å støtte opp om økt byggdyrking i deltakerlandene og utveksle erfaringer, se på muligheter i et endra klima og bruke sorter som er best tilpasset området. Sluttrapporten ble presentert på et seminar i Tromsø 15. mars i år. Det jobbes også med en felles dyrkningsveiledning rettet mot produsenter.

Island har arbeidet mye med sortsforedling basert på norske og islandske sorter de siste 30 åra. Ser vi kun på breddegradene, ligger Island midt i Norge. Men dersom vi tar høyde for temperatursone, ligger Island på linje med Troms og Finnmark, (se illustrasjon). Derfor kan sorter som viser gode resultater på Island brukes også i våre nordligste fylker.  

Island plassert i forhold til Norges hhv breddegrad og vekstklima.
Island plassert i forhold til Norges hhv breddegrad og vekstklima. Foto: Jónatan Hermannsson

Illustrasjon i stort format

Resultater så langt
Tidlig såing er helt avgjørende – kornet kan nyttiggjøre seg av lav temperatur selv om det såes tidlig. De døgnene man taper på seinere såing, kan ikke tas igjen ved å utsette innhøstinga.

Matkvalitet
Stivelsesinnholdet er godt nok til bakekvalitet og høyest innhold av stivelse oppnås i kalde strøk. I Nord-Norge har det vært interesse for å dyrke fram lokalt korn til ølbrygging. Foreløpige tester viser at spireprosenten for dette formålet er for lav. Spirene i kornet er avgjørende for meskinga. Det understrekes at mye kan endres med nye tidligere sorter og lengre vekstsesong.

Fôrkvalitet
Det er ingen problemer med å få kornet til grønnmodningsstadiet slik at det kan krosses, selv i Finnmark. Erfaringene viser at det er viktig med tidlig såing, en dag om våren tilsvarer en uke om høsten i veksttid. Fôring med krossa/ensilert korn bedrer også grovfôropptaket. I tillegg øker det selvforsyninga på gården.

Klimaet i nord gir oss utfordringer, men gir også helt spesielle fortrinn. Kort vekstsesong med mye lys og lite varme kan gi en særegen kvalitet på råvarene vi produserer. Korn kan inngå som en viktig del av vekstskifte og skape mer bærekraftig gårdsdrift. Det ligger et stort potensial i å skape nye produkter gjennom foredling av råvarer produsert i nord. Arktiske råvarer er et utmerket utgangspunkt for videreforedling til attraktive produkter. 

Kontaktpersoner:
Sigridur Dalmannsdottir, NIBIO tlf. 934 34 191 og
seniorrådgiver Åse Vøllestad, Fylkesmannen i Finnmark tlf. 78 95 05 72. 

Russiske bønder vil lære av norsk familielandbruk – internasjonalt seminar i Murmansk 

Fylkesmannen i Finnmark har en samarbeidsavtale med guvernøren i Murmansk på flere fagområder og en av dem er landbruk. I Russland satses det nå på familiebruk og de vil gjerne høste erfaringer fra Norge der familiedrevet landbruk har en lang tradisjon. 

Befaring hos Viktor Matvievish som bygger nytt fjøs i tre.
Befaring hos Viktor Matvievish som bygger nytt fjøs i tre. Foto: Nedzad Zdralovic

Murmansk Komite for landbruk og matmarked hos Guvernøren i Murmansk arrangerte i februar et internasjonalt seminar der temaet var familie- og småbruk i russisk landbruk. Et av temaene var hva kan overføres fra norsk landbruk som er basert på familiebruk. Har russisk landbruk noe å lære? Det inneholdt mange interessante foredrag og samlet engasjerte bønder. Her holdt senioringeniør Nedzad Zdralovic ved Fylkesmannen i Finnmark et foredrag om etablering (utbygging) og drift av familiebruk i Norge. Av andre foredrag kan nevnes konstituert leder for Agrokomite Muramansk fylke Marina Mihajlovna Goncharego som sammen med hovedspesialist Anna Chaplenko informerte om statlige og regionale støtteordninger for Murmansk fylke. Olneva Vera Alexandrovna - nestleder ved Institutt for innovasjon og entreprenørskap i Murmansk-regionen fortalte om støtteordninger for småbedrifter. 

Seminar om russisk familiejordbruk.
Seminar om russisk familiejordbruk. Foto: Anna Chaplenko

Grovfôrkvaliteten har stor betydning for lønnsomheten, spesielt i melk- og kjøttproduksjonen på sau og storfe. Fôrspesialister fra Polar forskningsstasjon i Apatity holdt foredrag om innhold, smakelighet og fôrverdi av ulike grasarter i arktiske strøk. Riktige valg har stor betydning for produksjonen. 

Rosselhoz bank har ansvar for å finansiere diverse landbruksprosjekter, og de var invitert til å fortelle om finansieringsvilkår og veiledning til finansieringssøknad. Vi hadde befaring hos bonde Viktor Matvievich som bygger fjøs til melkeproduksjon. Han er en veldig positiv, inspirerende og nyskapende bonde som selv bygger fjøs av tre. 

  • Les foredrag og se film om Nord-Norsk landbruk hos Guvernøren i Murmansk (russisk).
  • En versjon av filmen med engelsk tale finnes her

Kontaktperson:
Senioringeniør
Nedzad Zdralovic, tlf 78 95 05 83. 

Høyt biologisk mangfold i Finnmarks utvalgte kulturlandskap – Goarahat og Sandvikhalvøya

Fylkesmannen i Finnmark har fått kartlagt artsmangfoldet innenfor det utvalgte kulturlandskapet i Porsanger kommune. Resultatene viser at området har et mye høyere biologisk mangfold enn det vi visste fra før. Nesten 20 % av det 22 km2 store området har arter som er helt avhengige av beite for å opprettholdes. Dette viser også hvor sårbart det biologiske mangfoldet vårt er når bruken av landbruksområder endrer seg.

Målet med kartlegginga var å få et grunnlag til beite- og skjøtselsplan for området. Det vi ønsker å vite mer om er hvilke tiltak som bør gjøres for å ta vare på kulturlandskapet, og hvilke områder som eventuelt ikke skal beites. Konklusjonene fra arbeidet er at beiting er utelukkende positivt for kulturlandskapet og det biologiske mangfoldet, og flere av lokalitetene kan gjerne ha et enda større beitetrykk enn i dag. 

Beiting av rein er generelt positivt for artsmangfoldet, men det er også utfordringer i forhold til beiting på innmark som her.
Beiting av rein er generelt positivt for artsmangfoldet, men det er også utfordringer i forhold til beiting på innmark som her. Foto: Pål Alvereng

Spesielt stor konsentrasjon av sjeldne arter
Fra før visste vi at det var 23 rødlistearter i det utvalgte kulturlandskapet: seks karplantearter, to mosearter, en soppart, fem sommerfuglearter og ni fuglearter. Etter sommerens biologiske tokt vet vi at det er 61 rødlistearter her. For noen av disse artene er forekomstene ikke bare viktige regionalt, men også nasjonalt og internasjonalt. De fleste av disse er sterkt knyttet til kulturlandskapet og aktivt jordbruk. Tidligere registreringer har nevnt kun en rødlistet sopp i området. Den nye rapporten viser hele 15 nye funn av sopparter, hovedsakelig beitemarksopper.

Få steder i Norge har tilsvarende konsentrasjoner av verdifulle naturtyper og sjeldne, rødlistede arter. Biologene som foretok registreringene, Pål Alvereng og Geir Gaarder fra Miljøfaglig Utredning AS, peker på at mange av disse artene er helt avhengige av beiting. 

Verdifulle naturtyper
En verdifull naturtype er en naturtype som innehar spesielle verdier, for eksempel et høyt biologisk mangfold eller arter som kun finnes i den typen natur. Kartlegginga fra sommeren 2015 viste at det finnes flere verdifulle naturtyper i Goarahat og Sandvikhalvøya utvalgte kulturlandskap i jordbruket enn vi trodde. 42 nye lokaliteter ble påvist – vi vet nå om 76 verdifulle naturtypelokaliteter innenfor Goarahat og Sandvikhalvøya utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Dette anses som høy tetthet av forvaltningsprioriterte, verdifulle naturtyper innenfor et lite område. 

En av de vakre soppene påvist i Indre Sandvik er denne spademorkelen i Spahularia-slekten. Den har foreløpig ikke noe norsk artsnavn.
En av de vakre soppene påvist i Indre Sandvik er denne spademorkelen i Spahularia-slekten. Den har foreløpig ikke noe norsk artsnavn. Foto: Pål Alvereng

Naturbeitemark
Forvaltninga deler naturtyper inn i A- B- og C-verdi for å si noe om hvilken betydning de har for naturmangfoldet. A-lokaliteter prioriteres høyest for skjøtselstiltak, så prioriteres B-lokaliteter og deretter C-lokaliteter. Før kartlegginga trodde vi at området inneholdt fem naturbeitemarker med A-verdi. Etter kartlegginga vet vi at det er 14 naturbeitemarker med A-verdi 21 naturbeitemarker med B-verdi, og tre med C-verdi, totalt 38 steder med verdifull naturbeitemark.

Også andre naturtyper er i området, og særlig mye er det av typen åpen kalkmark, med seks lokaliteter av A-verdi på til sammen 1641 dekar. 

Krypsivaks er en nasjonalt og internasjonalt meget sjelden art. Forekomstene ved Goaharat og på Sanvikhalvøya er de klart største i Norge.
Krypsivaks er en nasjonalt og internasjonalt meget sjelden art. Forekomstene ved Goaharat og på Sanvikhalvøya er de klart største i Norge. Foto: Pål Alvereng

Hvorfor er området så spesielt?
Området har opprettholdt et aktivt utnyttet kulturlandskap over svært mange år. Det høye biologiske mangfoldet er et direkte resultat av dette. Mange andre steder i landet har naturbeitemarker grodd igjen, eller blitt dyrket opp og gjødslet. Slike ekstensivt utnyttede kulturlandskap er nå blitt sjeldne over hele landet. 

For mer informasjon om rapporten og området, kontakt fylkesagronom Ellen Marie Winther hos Fylkesmannen i Finnmark, tlf. 78 95 05 97.