Hele verdikjeden samlet for sterkere trebasert verdiskaping i Nordland

Statsforvalteren i Nordland samlet 11.–12. mars i år rundt 60 aktører fra skog- og trenæringa til konferansen «Hvordan skaper vi sterkere verdikjeder for trebasert næring i Nordland?». Deltakerne representerte hele verdikjeden – fra skogeiere og entreprenører til industri, FoU-miljøer, kommuner og arkitekter – med mål om å identifisere felles utfordringer og konkrete muligheter for økt lokal verdiskaping.

Konferanse om skog og treindustri
Konferanse om skog og treindustri. Foto: Ingrid Roaldsen / Statsforvalteren i Nordland

Unge arbeidstakere og lærlinger åpnet konferansen med klare budskap om rekruttering og kompetanse. Flere fortalte at de tilfeldig hadde funnet veien inn i skogfagene, og etterlyste større synlighet i skoleverket og flere møteplasser mellom unge og næringa. Dette ble fulgt opp i øvrige innlegg, der mangel på fagarbeidere, lærere og langsiktig kompetansebygging ble pekt på som en kritisk utfordring.

Bedrifter og håndverksmiljøer viste sterkt engasjement for lokal trebruk, men løftet fram behov for bedre dokumentasjon av trevirkets egenskaper, forutsigbare leveranser og tettere dialog mellom leddene i verdikjeden. Samtidig ble logistikk og infrastruktur identifisert som den største felles flaskehalsen.

Nordlandsforskning presenterte en SWOT-analyse som viser stort potensial for økt treindustriell aktivitet i fylket. Konferansen tydeliggjorde behovet for samarbeid, nettverk og målrettede pilotprosjekter.

Statsforvalteren vil følge opp signalene fra konferansen i dialog med trenæringa, for å styrke bærekraftig, lokal verdiskaping basert på skogressursene i Nordland.

Fugleinfluensa i Nordland – første registrerte smitte i fjørfebesetning

Høsten 2025 fikk ble det for første gang påvist høypatogen fugleinfluensa (HPAI) på verpehøner i Nordland. Statsforvalteren har jobbet tett med virksomheten og Mattilsynet gjennom perioden med sanering, og er nå i siste fase med saksbehandling på erstatning etter pålegg om nedslakting. Når saken er avsluttet vil det være nyttig med en evaluering for å lære av de erfaringene vi har gjort oss.

Mattilsynet har ansvaret for beredskap, risikohåndtering og tiltak mot dyresykdommer i Norge. Et utbrudd som fører til pålegg om avlivning og sanering er alvorlig for den som rammes. Det er en stor omvelting på kort tid der produksjon stopper opp, og et omfattende arbeid er nødvendig før produksjonen kan starte opp igjen.

Nordland har 80 foretak som søker om produksjonstilskudd for verpehøner. Under 20 av disse har mer enn 1000 verpehøner, og disse er spredt over hele fylket. En stor del av omsetning av egg foregår lokalt, både ved levering til butikk og direkte salg til kunder.

Ved påvist smitte i produksjon vil Mattilsynet pålegge tiltak for å redusere smitte. Dette har betydning for virksomheten det gjelder, men kan også få konsekvenser for produksjon med fjørfe i nærheten. Virksomheter med fjørfe, og private med hobbyhøns, får tilsendt relevant informasjon fra Mattilsynet ved påviste utbrudd bland villfugl med anbefalinger. Det er derfor viktig at alle som holder høner registrerer seg hos Mattilsynet.

Ifølge statusrapport for perioden 21.oktober 2025-20. mars 2026 (Veterinærinstituttet, rapport 11-2026) er de fleste smittetilfeller i fjørfebesetninger et primærutbrudd, som tyder på smitte fra villfugl. I Nordland er eggproduksjonen geografisk spredt, og produsenter har et høyt søkelys på smittevern. Det er sannsynlig at den største risikoen for smitte er villfugl, og krever andre tiltak enn ved smitte mellom fjørfebesetninger. Ansamling av villfugl rundt fjøset kan øke risikoen for smitte. Aktuelle tiltak kan være å sikre at det ikke er mulig for villfugl å komme seg inn i husdyrrom eller lufteanlegg, og se til at det ikke er blir liggende rester av kraftfôr rundt fôrsiloer etter fylling.

Nasjonalt samarbeidsforum for forebygging og reduksjon av dyrepåkjørsler

Dyrepåkjørsler er en vesentlig utfordring for dyrevelferden i Norge. Økonomiske og materielle kostnader, personskader og i verste fall dødsfall er også konsekvenser av påkjørsler. Reduksjon av lidelse når ulykken først inntreffer har også betydning for dyrevelferden.

På bakgrunn av Meld. St. nr 8 (2024-2025) om Dyrevelferd ble det i 2025 opprettet et tverrsektorielt samarbeidsforum som skal jobbe tverretatlig med dyrepåkjørsler.  Forumet skal arbeide for forebygging og reduksjon av dyrepåkjørsler, og tiltak som kan bidra til å redusere dyrelidelser etter påkjørsel.

Landbruksdirektoratet leder forumet, der en rekke etater med oppgaver knyttet til veg, trafikk, dyrevelferd med mer, er med. Statsforvalteren i Nordland representerer statsforvalterne i forumet, på bakgrunn av vår erfaring med viltgjerder langs Nordlandsbanen.

Samarbeidsforumet har satt i gang to prosesser som er belyst i dyrevelferdsmeldinga: «Legge til rette for gjennomføring av en oppdatert samfunnsøkonomisk analyse knyttet til dyrepåkjørsler i Norge» og «Utrede alternative løsninger for finansiering av kommunalt arbeid med ettersøk og håndtering av skadde og døde dyr etter påkjørsler».

Samfunnsøkonomisk analyse
Reduksjon og forebygging av dyrepåkjørsler er først og fremst knyttet til dyrenes egenverdi. Stortingsmeldingen ønsker likevel at det gjennomføres en samfunnsøkonomisk analyse av kostnadene påkjørsler medfører. Oslo Economics har fått oppdraget med å utarbeide analysen og skal levere sin rapport i løpet av 2026.

Utredning av alternativ finansiering av ettersøk
Når ulykken først er ute, må det være en forsvarlig oppfølging og håndtering av skadde dyr for å redusere dyrets lidelse. Dette er kommunens ansvar.

Et raskt og effektivt ettersøk vil redusere lidelsen til et skadd dyr som er ute i stand til å klare seg selv.  Det er et stort ansvar som er lagt til kommunene, som ut fra tid og ressurser må lage interne systemer for dette. Oslo Economics skal også utrede alternative løsninger for finansiering av kommunalt arbeid med ettersøk.

Ut på vidda-tilbud til ungdomsskoleelever i Saltdal

Elever fra Rognan skole besøker Davvi Siida april 2026
Elever fra Rognan skole besøker Davvi Siida april 2026 Foto: Ingrid Roaldsen / Statsforvalteren i Nordland

Davvi Siida tilbyr lærings- og omsorgstjenestene Ut på vidda på Saltfjellet. Statsforvalteren var med da 15 elever fra Rognan ungdomsskole i Saltdal besøkte dem før påske i år. De fikk slakte rein sammen med reindriftsfamilien Aile Hætta Kuhmunen og Jon Anders Kuhmunen. Under kyndig veiledning fikk elevene bidra i alt fra å røre i blodet, som senere ble til blodpannekaker til lunsj, til å partere, flå og dele opp kjøttet i stykningsdeler. Elevene fikk selv velge arbeidsoppgaver, enten det var å sørge for å holde fyr i bålet og kaffen kokt, eller det var å skjære av hodet på reinskrotten eller steke kjøttet som vi skulle ha til lunsj.

Sammen med oppvekstsjefen i Saltdal kommune, Morten Børge Ludvigsen, representanter fra Statsforvalteren i Nordland (Landbruks- og reindriftsavdelinga og Oppvekst- og velferdsavdelinga), og sist, men ikke minst Fauske kommune og Beiarn kommune som vurderer tilbudet til sine elever, deltok da elevene besøkte siidaen.

Saltdal kommune har gått foran i Nordland som eneste kommune som har deltatt i pilotprosjektet til Ut på vidda, kalt Reindriftsåret – de åtte årstidene i reindrifta, der kommuner får midler for å teste ut et undervisnings- og aktivitetstilbud til barn og unge i tråd med kunnskapsløftets nye læreplaner. Elevene i 5. klasse kobler besøket til matematikkundervisningen ved å beregne og sette opp en lavvo, mens elevene som vi møtte denne dagen hadde koblet besøket til mat og helsefaget. Saltdal kommune er meget fornøy med tilbudet som gis av Aile og Jon Anders. Også Fauske kommune og Beiarn kommune var svært begeistret over tilbudet og så et stort potensial i å tilby dette både til elever og lærere i sine kommuner. Etter besøket på Saltfjellet har Fauske kommune gått i dialog med Statsforvalteren om å få bli med i pilotprosjektet slik at også deres elever kan få et Ut på vidda-tilbud.

I dag finnes det tre familier som tilbyr Ut på vidda i Nordland. En fjerde er interessert i å starte opp. Dette viser at pilotprosjektet har hatt den ønskede effekten at flere reindriftsfamilier ønsker å tilby Ut på vidda-tjenester, samtidig som flere kommuner får erfare nytten ved å samarbeide med Ut på vidda bl.a. når de skal formidle kunnskap om samisk kultur og reindrift, samtidig som elevene får en annerledes skoledag, gjerne utendørs med ulike praktiske gjøremål.

Ungdomsbedriften ARTIQ UB designet diplom for Ut på vidda

Elevene ved 2 KDA ved Bodin vgs i Bodø.
Elevene ved 2 KDA ved Bodin vgs i Bodø. Foto: Bodin vgs / Nordland fylkeskommune

Reindriftsfamiliene som tilbyr lærings- og omsorgstjenester i reindrifta, kalt Ut på vidda, har ønsket seg et godkjenningsbevis i form at et diplom eller lignende for å vise at de er godkjente Ut på vidda-tilbydere. I den forbindelse tok statsforvalteren kontakt med Bodin videregående skole i Bodø og spurte om elevene som går kunst, design og arkitektur (KDA) kunne tenke seg å utarbeide designet til dette. Elevene som går andre året på KDA har en egen ungdoms-elevbedrift, ARITQ UB, som gjerne ville ta oppdraget. Inntektene fra dette og andre oppdrag, skal de benytte til klassetur til Roma.

Elevene utarbeidet i vinter flere forslag til design for diplomet. Marta Valdéz Richardsen som er programansvarlig for Ut på vidda hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark, og Ingrid Roaldsen som jobber med Ut på vidda hos Statsforvalteren i Nordland, fikk den vanskelige oppgaven med å velge ut ett design som elevene kunne videreutvikle. Elevene har vært lydhøre for våre innspill og forslag til endringer underveis i prosessen. Rett etter påske mottok vi det endelige designet.

Marta og Ingrid hos statsforvalterne er svært imponert over elevene og har fått gode tilbakemeldinger på designet. Elementene i diplomet gjenspeiler samisk kultur, samtidig som det også inneholder Ut på vidda sine grafiske elementer. Vi oppfordrer andre til å bruke ungdomsbedrifter i sine fylker når de skal ha utført ulike oppdrag – resultatet blir garantert bedre og man bidrar til å støtte opp om skolenes ungdomsbedrifter.