Reintelling i Voengelh Njaarke reinbeitedistrikt

Reindrift er en viktig del av samisk kultur og tradisjon i Norge, og telling av rein er en del av forvaltninga av reindrifta. Dette er en prosess hvor antallet rein i et bestemt reinbeitedistrikt blir registrert og dokumentert. Målet er å sikre bærekraftig forvaltning av reinflokkene.

Statsforvalteren i Nordland har i år fått i oppdrag å gjennomføre en reintelling i ett av de tolv distriktene våre. Valget falt på det sørligste distriktet vårt, Voengelh Njaarke reinbeitedistrikt.
Sist det ble gjennomført en reintelling i Nordland var i 2017, da i Saltfjellet reinbeitedistrikt.
Rett nok fikk vi også mulighet til å prøve i Covidåret 2020, da Statsforvalteren i Finnmark ikke kunne gjennomføre tellinger, men Norge ble stengt ned igjen før tellinga kunne gjennomføres.

Telling av rein – en viktig del av reindriftsforvaltningen

Telling av rein, også kalt reintelling eller kontrolltelling, er en sentral aktivitet i norsk reindriftsforvaltning. Formålet er å sikre at det finnes pålitelige og dokumenterte tall for antall rein i et reinbeitedistrikt eller tamreinlag. Dette er avgjørende for både ressursforvaltning, tilskuddsberegning, og miljømessig bærekraft. Tellinga bidrar til å forebygge for hard belastning på beiteressursene, som er viktig for dyrevelferd og økonomien i reindriftsnæringa.

Reintallet påvirker:

  • Tilskudd og rovvilterstatning: Staten gir økonomisk støtte basert på antall rein.
  • Beitegrunnlaget: For høyt reintall kan føre til overbeiting og skade på naturen.
  • Forvaltning og kontroll: Tellinga gir myndighetene innsikt i utviklingen i reindriften.

Tellinga organiseres av Statsforvalteren, og skjer i samarbeid med reinbeitedistriktene slik at den normale drifta påvirkes minst mulig. Den kan gjennomføres på ulike måter:

  • I gjerdeanlegg, der reinen drives inn og telles manuelt og hvert individ merkes og registreres.
  • Ved visuell telling fra helikopter eller snøscooter, særlig i områder med dårlig tilgjengelighet.

Bedriftsnettverk for lokal treindustri under utvikling i Nordland 

I Nordland pågår det et målrettet arbeid for å styrke lokal verdiskaping basert på skogressursene. Statsforvalteren i Nordland har tatt initiativ til å koble sammen aktører i hele verdikjeden – fra skogeier til ferdig produkt. Arbeidet har fått god respons fra næringslivet, og engasjementet tyder på at det finnes et reelt ønske og behov for samarbeid og felles innsats. Gjennom flere samlinger og initiativ har aktører fra treindustrien, skogbruket, designmiljøer og offentlig sektor kommet sammen for å diskutere hvordan et bedriftsnettverk kan styrke samarbeidet og utviklinga i regionen.

Deltakere på bedriftsnettverkssamling i Saltdal
Deltakere på bedriftsnettverkssamling i Saltdal Foto: Ingvill Bang

Statsforvalteren i Nordland har jobbet med å synliggjøre skogens potensial som ressurs for lokal næringsutvikling, og har forsøkt å legge til rette for arenaer for erfaringsutveksling, kompetansebygging og felles utviklingsprosjekter. Gjennom en workshop i Bodø og ei samling i Saltdal har vi samlet ulike deltakere – fra skogbrukere og sageiere, til arkitekter, forskere og offentlige aktører. 

Workshop avklarte behov for samarbeid

I juni 2025 ble det arrangert en workshop i Bodø der bedrifter og fagmiljøer fra hele fylket deltok. Her ble det tydelig at mange aktører står overfor lignende utfordringer: tilgang på råstoff, behov for spesialisert kompetanse og manglende synlighet i markedet. Samtidig var det tydelig at mange bedrifter og fagmiljøer ønsker tettere samarbeid – både for å løse praktiske utfordringer og for å utvikle nye produkter og tjenester. Mange aktører opplever å stå alene i utviklingsarbeidet, og et nettverk kan gi økt synlighet og styrke innovasjonsevnen. 

Workshopen resulterte i en tydelig tilbakemelding: det er ønskelig å gå videre med etablering av et nettverk. Målet er å skape en arena for erfaringsutveksling, kompetansebygging og felles utviklingsprosjekter.  

Konkretisering, innsikt og engasjement 

I oktober 2025 ble det arrangert ei oppfølgende samling i Saltdal, med bedriftsbesøk og videre diskusjon. Her fikk deltakerne møte tre ganske ulike bedrifter som fortalte om sine behov, muligheter og begrensninger med bruk av lokal skog som råstoff. 

Samlinga samlet representanter fra næringsliv, forvaltning og akademia. Det ble diskutert hva som skal til for å styrke lokal verdiskaping i treindustrien i Nordland og at et nettverk kan bidra til å styrke lokal treindustri. Det kom fram et bredt engasjement for å utvikle samarbeidet videre, og flere aktører tok til orde for å etablere ei arbeidsgruppe som kan konkretisere innhold og struktur. 

Veien videre 

Bedriftene som har deltatt i prosessen så langt, har vist stor vilje til å dele erfaringer og bygge felles løsninger. Det er også et ønske om å inkludere nye aktører, og å sikre at nettverket blir relevant for både små og store virksomheter. Neste steg i prosessen er å samle interesserte aktører til en stiftelsessamling, der mål og organisering skal konkretiseres. 

Arbeidet med nettverket er fortsatt i en tidlig fase, men engasjementet fra bedriftene og fagmiljøene gir grunn til optimisme. 

Statsforvalterens rolle: tilrettelegger og pådriver 

Gjennom kartlegging, dialog og samlingsbasert arbeid har Statsforvalteren bidratt til å samle aktører, identifisere behov og legge til rette for samarbeid. Rollen som tilrettelegger og pådriver er viktig for å sikre at nettverket får en bred forankring og at det bygger på reelle behov i næringen. I det videre vil Statsforvalteren fortsatt ha en koordinerende rolle, og vil bidra til å koble nettverket til relevante virkemidler og fagmiljøer. Statsforvalteren i Nordland vil følge opp prosessen og bidra til at nettverket får en god start. 

Nordland – European Region of Gastronomy (ERG) i 2028? 

European Region of Gastronomy er en tittel som tildeles hvert år til en eller flere byer eller regioner i Europa. Tittelen tildeles av International Institute of Gastronomy, Culture, Arts and Tourism (IGCAT). Nordland er kandidat for 2028, og i uke 46 besøker juryen Nordland for å ta stilling til om fylket skal få denne statusen. 

Det har vært gjennomført et forprosjekt som Nordnorsk Kompetansesenter Mat har ledet på vegne av Nordland fylkeskommune. Aktører fra forvaltning og næring har bidratt med innspill både i styringsgruppe, prosjektgruppe og på innspillsmøter. Arbeidet i forprosjektet ledet fram til en prosjektskisse (bidbook) som utgjør søknaden fra Nordland. Statsforvalteren i Nordland har deltatt i styringsgruppa og prosjektgruppa for forprosjektet.  

Målene 

Formålet med tittelen er å bidra til en bedre livskvalitet for innbyggerne ved å øke bevisstheten om hvor viktighet vår unike kultur og gastronomi er.  

Mål 1: Status som European Region of Gastronomy skal øke kvaliteten og interessen for matopplevelser som en verdifull del av reiselivet i Nordland. Utvikling av matopplevelser basert på lokale råvarer, kultur og natur skal bidra til å tiltrekke seg ønskede gjester i bærekraftige volumer gjennom hele året.  

Mål 2: Inspirere unge til å velge utdanning og karriere innen naturbruk og matfag, samt tiltrekke kvalifisert fagkompetanse til regionen. 

Mål 3: Styrke Nordlands rolle som internasjonalt kjent matregion, ved å utvikle og løfte fram lokale råvarer og matopplevelser. 

Mål 4: Sette hverdagsmat basert på lokale råvarer på agendaen, skape aktiviteter og møteplasser for samarbeid og kunnskapsdeling med et mål om å øke trivsel, mangfold og inkludering.  

Vi venter i spenning på juryens avgjørelse etter at de har besøkt flere steder i Nordland nå i høst! 

Reindriftsseminaret i Nordland 2025 

Årets reindriftsseminar ble arrangert på Meyergården hotell i Mo i Rana 8. – 9. oktober. Statsforvalteren i Nordland har hatt dette som en viktig møteplass for reindriftsutøvere og eksterne aktører i flere år. En slik møteplass er forankret gjennom embetsoppdraget til statsforvalteren. 

Seminarets hovedmålgruppe er reindrifta, og 10 av 12 reinbeitedistrikt fra Nordland var representert. En rekke offentlige etater var også på plass, blant annet Nordland fylkeskommune, flere statsforvalterembeter, Mattilsynet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk institutt for bioøkonomi, Statskog, Landbruksdirektoratet og Landbruks- og matdepartementet. Til sammen hadde seminaret 70 deltakere.

Seminaret ble åpnet med velkomsttaler fra sametingsråd Ole Henrik Lifjell, og avdelingsdirektør på Landbruks- og reindriftsavdelinga hos Statsforvalteren, Katrine Erikstad.  

Seminarets første dag handlet om interne forhold i reindrifta. Silje Trollstøl fra Landbruks- og matdepartementet snakket om aktuelle reindriftssaker som departementet jobber med, mens Oda Skarstad gikk gjennom endringer i reindriftsloven.  

Næringsutvikling

Næringsutvikling i reindrifta var et viktig tema første dag. Sápmi næringshage ved Are Nedrejord og Fransisca Kappfjell Herbst presenterte sine tjenester, og hvordan de kan bistå i arbeidet med å utvikle en ide til et produkt eller tjeneste. De orienterte også om et pågående arbeid i Raggonjarga reinbeitedistrikt i Tana. Der brukes RFID-øreklips til å gi reineiere nyttig informasjon om produksjon i reinflokken.  

Videre i denne næringsutviklingsseansen innledet Ingrid Roaldsen om statsforvalterens arbeid med næringsutvikling i reindrift. Den ble avsluttet ved at deltakerne fikk høre eksempler fra reindriftsutøverne som selv driver med attåtnæringer.

Torstein Appfjell presenterte familiebedriften Brurskanken rein. De videreforedler reinkjøtt etter gamle samiske metoder, og tilbyr nyskapende og tradisjonelle produkter.

Tom Lifjell presenterte Lifjellbovre: En nisjebutikk som blent annet selger flagg, duodji, sjal, gardiner og utstyr til reindriftsutøverne og hele Saepmie. De er blant annet en av få norske forhandlere av skomerket Jörnkängan.

Ann-Kristin Bongo deltok digitalt og presenterte Sámi Siidas arbeid med «Ut på Vidda» i Alta.  

Svein Jæger Hansen Fru Haugans hotell
Svein Jæger Hansen Fru Haugans hotell Foto: Stein Tage Domaas

Jon Anders Lifjell fra Arctic Rein og Vilt og Meyergårdens stjernekokk Svein Jæger Hansen fortalte om deres prosjekter, med både promotering av produkter, Jægers nye tv-serie og produktutvikling i ARV. Etterpå serverte de småretter der reinkjøtt var hovedingrediens, og deltakerne fikk smake både tørkakjøtt på brødskive og reinhjerte i buljong. Svein Jæger Hansen var også kokk til festmiddagen på kveden, hvor indrefilet av rein sto på menyen.   

Etter det faglige programmet var det filmvisning av dokumentarfilmen «Mot Vinden» på Rana kino. Regissør Guri Gunnes Oppegård fortalte om arbeidet med filmen og hennes møte med reindrifta, gjennom samtale med Stein Tage Domaas, underdirektør hos statsforvalteren. Mot Vinden handler om 21 år gamle Nils-Anders Appfjell som arver familiens reinflokk. Samtidig bygges Norges største vindkraftverk på Øyfjellet, midt i beiteområdet til reinen hans. Dette ble en naturlig overgang til programmet neste dag. 

Med filmen Mot vinden som bakteppe handlet den andre dagen om klimaendringers påvirkning på reindrifta i Nordland. Anna-Marja Kaddik og Marja Skum fra Gran sameby, rett over grensa fra Mo i Rana, deltok digitalt. De innledet til temaet med å gi innblikk i sine hverdagsutfordringer knyttet til endret klima, og hvordan de jobber strategisk med klimatilpasning i distriktet.  

Deretter førte Katrine Ivsett Johnsen fra Internasjonalt reindriftssenter en samtale med reindriftsutøverne, om hvordan reindrifta kan tilpasse seg endret klima, og ikke minst hvordan klimatiltak påvirker reindrifta negativ.  

De siste presentasjonene handlet om klimamodellen for utbetaling av rovvilterstatning. Her innledet Susanne Hanssen fra Miljødirektoratet om hvordan modellen skal benyttes i forvaltninga. Teori og forskningsgrunnlag bak klimamodellen ble presentert av Torkil Tveraa fra Norsk institutt for naturforskning.   

Reindriftsseminaret ble avsluttet med at Stein Tage Domaas takket for seg som underdirektør på areal og reindrift hos Statsforvalteren i Nordland. Han ga stafettpinnen over til Toril Austvik som er konstituert underdirektør. Stein Tage pensjonerer seg fra nyttår, og dette var hans siste reindriftsseminar. 

Tilbakemeldingene fra deltakerne har vært positive og Statsforvalteren i Nordland er fornøyd med gjennomføringa av årets seminar. Det var tidvis heseblesende med mange presentasjoner og innlegg. Med god variasjon mellom foredrag, diskusjoner, filmer og bespisning, har både reindriftsdeltakere og andre aktører meldt tilbake at det var nyttig bruk av deres tid. Sees vi på reindriftsseminaret 2026? 

Landbrukskonferanse med lav gjennomsnittsalder 

29. og 30. oktober arrangerte Partnerskap Landbruk i Nordland en landbrukskonferanse sammen for første gang. Konferansen hadde som mål å lage en møteplass for hele landbruksfamilien og venner av landbruket i Nordland. Konferansen hadde rundt 90 deltakere, hvorav rundt halvparten var enten elever på naturbruksskolene eller universitetsstudenter. 

Naturbrukselever fra Kleiva i Sortland og fylkesråd for utdanning Joakim Sennesvik
Naturbrukselever fra Kleiva i Sortland og fylkesråd for utdanning Joakim Sennesvik Foto: Ingrid Roaldsen

Konferansen ble støttet av BUFDIR og Norges Forskningsråd.

Partnerskap Landbruk i Nordland består av representanter fra Innovasjon Norge Nordland, Kommunesektorens organisasjon (KS), Nordland Bondelag, Nordland Bonde- og småbrukarlag, fylkeskommunen og Statsforvalteren i Nordland. Partnerskapet skal jobbe sammen for å legge strategiske føringer for det regionale arbeidet med næringsutvikling innen landbruket i fylket. Det ledes av fylkesråden for næring.

Ungdomsmedvirkning 

Da vi startet planleggingen av konferansen, ble arbeidsgruppa raskt enig om at det var viktig å spørre de unge om hva innholdet i konferansen burde være. Vi var så heldige å komme i kontakt med elevene ved Sortland videregående skole, avdeling Kleiva som går 2. året på naturbruk. Det var en fryd å møte elevene på Teams for noen måneder siden. De hadde mange gode ideer og ville veldig gjerne ha en aktiv rolle på konferansen. Resultatet av samarbeidet med elevene fikk deltakerne oppleve på konferansen del 1 som fikk tittelen Nåtida møter fremtida. 

Elevene åpnet konferansen med å holde en appell, og hele klassen samarbeidet om fremføringen. Det er ikke så ofte vi har opplevd å bli rørt på en landbrukskonferanse, men denne gangen var det flere som meldte ifra om at det var vanskelig å holde tårene tilbake.

I tillegg til å holde appell, intervjuet elevene to etablerte gårdbrukere på scenen og to ordførere på skjerm i sekvenser vi kalte «Gårdspraten» og «Bolyst og blilyst – hvordan vinner kommunen ungdommens hjerte».

Bedriftsbesøk med overraskelse

Naturbrukelevene ønsket et bedriftsbesøk i forbindelse med konferansen og Innovasjon Norge organiserte derfor besøk på Åsbakk gård og Storteian gård rett utenfor Bodø. På et av besøkene fikk elevene en stor overraskelse da fylkesråd for utdanning Joakim Sennesvik, dukket opp for å overraske elevene med 100 000 kroner for å hjelpe flere ungdommer med å få øynene opp for landbruksutdanning. – Dere er de beste ambassadørene vi har, sa fylkesråden da han overrakte sjekken under landbrukskonferansen. Pengene skal brukes til å rekruttere flere unge til landbruksfag, blant annet ved å besøke yrkesmesser, ta imot 10. klassinger og vise frem hvor spennende og viktig grønn kompetanse er for fremtida. 

Studenter 

I tillegg til elevene fra Kleiva, deltok også en klasse med studenter fra Nord Universitet på konferansen. De studerer til bachelor i animal science, og noen av dem blir trolig veterinærer om noen år, som kan komme godt med i Nordland.

For å sikre en dialog mellom nåtida og framtida ble elever og studenter plassert sammen med deltakere fra forvaltning, forskning og næringa under konferanselunsjen.

Matsikkerhet og beredskap 

I del 2 av konferansen ble temaene matsikkerhet og beredskap belyst fra ulike vinkler: 

  • Offentlige anskaffelser som verktøy 
  • Frøbibliotek 
  • Andelslandbruk 
  • Arealforvaltning 
  • Landbruk i totalforsvaret 
  • Lokalt samarbeid som nøkkel til trygg matforsyning 
  • Beredskap i praksis 

Påfyll 

Den siste delen av konferansen hadde overskriften Påfyll. Denne dagen fikk vi høre om store matsatsinger i Nordland og hva Innovasjon Norge kan bidra med av virkemidler til landbruksnæringa. I tillegg var vi innom temaer som 

  • Ku møter klima 
  • Nitrogenoverskudd utfordrer bærekraften i norsk matproduksjon 
  • Jord under lupen – kart som styrker selvforsyning og samfunnsvalg 

Utdeling av Bedriftsutviklingsprisen for landbruket i Nordland 

Under konferansen ble også Bedriftsutviklingsprisen for landbruket for Nordland delt ut.

Vinneren Norheim Gård fra Vesterålen er med i konkurransen om den nasjonale BU-prisen med en pengepremie på 250 000 kr. 

Anna Green-Hultgren kom sammen med sin familie og en av sine ansatte for å motta prisen på 50 000 kr fra Innovasjon Norge i Nordland. Nordheim gård ble etablert i 2021 og under merkenavnet Bergitha produserer de en rekke ulike alkoholfrie drikker og siruper. De benytter lokale råvarer med krav om råvare nord for polarsirkelen. Norheim gård driver økologisk og er opptatt av å spille på lag med naturen.  I januar skal Anna representere Norge og Nord-Norge sammen med andre mat- og drikkeprodusenter og reiselivsaktører fra landsdelen på en av verdens største matmesser, Grüne Woche i Berlin.