Fylkesnytt fra Trøndelag 1/2026

• Fusjon landbruk og reindrift!
• Landbrukskonferansen 2026
• Øker satsingen på ungskogpleie
• Boliger eller dyrka jord på Overvik?
• Landbruksøkonomidagen 2026
• Mat i skolen som beredskapsressurs
• Økoprisen 2025
• Kulturlandskapsprisen 2025
• Norsk tysk delegasjon besøkte Trøndelag 2.-4. mars

Fusjon landbruk og reindrift!

Landbruksavdelingen og Reindriftsavdelingen ved Statsforvalteren i Trøndelag er fra 1. april blitt til en felles avdeling, - Landbruks- og reindriftsavdelingen. 

Den nye avdelingen vil få samlet ansvar for et bredt spekter av oppgaver fra Landbruks- og matdepartementet innen jordbruk, skogbruk, reindrift, arealforvaltning og næringsutvikling. Målet med fusjonen er å styrke fagmiljøene, øke samordningen og levere enda bedre tjenester til innbyggere, næringsaktører og kommunene.

– Vi samler nå de tre primærnæringene skogbruk, jordbruk og reindrift under en avdeling hos Statsforvalteren. Landbruk og reindrift møter mange av de samme utfordringene, og ved å samle ressursene våre står vi bedre rustet til å se helheten og levere gode tjenester ut til næringene, sier landbruks- og reindriftsdirektør Audhild Slapgård. 

Veien videre - Den nye samlede avdelingen vil legge stor vekt på å bevare eksisterende kompetanse og utvikle ny kompetanse i samtlige fagområder, samtidig som felles læring, kunnskapsdeling og utviklingsarbeid blir prioritert.

Fusjonen innebærer ingen endringer i oppgaveløsningen utad ved oppstart. På sikt skal fusjonen likevel bidra til forbedringer i både saksbehandling, veiledning og samhandling med næringene og kommunene.

– Jeg er glad for at vi nå får enda bedre muligheter til å utvikle oss sammen og være en tydelig partner for både næringene og kommunene, avslutter landbruks- og reindriftsdirektør Audhild Slapgård.

• Les hele saken hos Statsforvalteren i Trøndelag

Kontaktperson: Audhild Synnøve Slapgård e-post: audhild.synnove.slapgard@statsforvalteren.no

 

Landbrukskonferansen 2026 

Landbruksforvaltningen fra 37 kommuner i Trøndelag var samla da Statsforvalteren nylig arrangerte den årlige Landbrukskonferansen.

Hensikten med konferansen er å samle ansatte i kommunal landbruksforvaltning, og bidra med kunnskap og inspirasjon. Landbrukskonferansen er også en arena for å bidra til å utvikle trøndersk landbruk og kommunenes og fylkets landbruksforvaltning. 

 – Med 160 deltakere mener vi at Landbrukskonferansen har blitt en god møteplass og aldri har vi opplevd større interesse enn i år, sier landbruksdirektøren i Trøndelag, Audhild Slapgård. 

Statssekretæren holdt åpningsforedraget

I åpningstalen til konferansen var statssekretær i Landbruks- og matdepartementet Anette Stegjerdet Norberg opptatt av at økt norsk matproduksjon er viktig også for å øke selvforsyningen. Hun trakk frem at regjeringen har hatt en betydelig vekst i overføringene til landbruket siden 2021. For å øke selvforsyningsgraden, trakk hun fram at vi må spise mer av det vi produserer selv. Regjeringen er opptatt av at det fortsatt skal være plass til et grasbasert landbruk i Norge. Statssekretæren avsluttet med en påminning om at klimaet er i endring. Norge har satt mål om reduksjon i klimautslipp. Målet gjelder fortsatt, men det er utfordrende å finne tiltak i landbruket som monner.

Landbruksråd Magnar Sundfør orienterte om utfordringen for Norge og verden inn i WTO-forhandlingene. Han hadde et historisk tilbakeblikk av WTO fra opprettelsen i 1945 og fram til i dag og satte temaet i perspektiv. Sundfør er med den norske delegasjonen for WTO/ EFTA som deltok på ministermøte i Kamerun den 26.-29. mars.

Beredskap er et viktig tema i tida vi er i nå. Underdirektør Anstein Lyngstad orienterte om prosjektet «Resliens på tvers» som setter søkelys på beredskap i kommunene.

Marit Haugen i Norges Bondelag, fulgte opp og tok opp rollen landbruket har i kommunens beredskap i hele verdikjeden.

Matjordløftet

Mange lot seg imponere over arbeidet til landbruksforvaltningen i Moss og Råde kommuner. Avdelingsleder Harald Urstad og rådgiver Stine Lilleby orienterte om hvordan kommunene har jobbet med jordvern gjennom Matjordløftet.

Landbruksdirektoratet har over flere år lyst ut midler til utarbeidelse av kommunale jordvernstrategier. Målet med strategien skal være å redusere omdisponeringen av dyrka og dyrkbar jord i kommunen.

Moss og Råde er blant kommunene som har grepet muligheten, og har søkt bred, ekstern finansiering for å gjennomføre arbeidet. Ved å bruke eksterne fagfolk, har de fått fram et godt faggrunnlag. Dette har de også bearbeidet for å gjøre det lett forståelig. Det har vært viktig med et godt samarbeid med politikerne og de har invitert seg inn til politikerne mange ganger underveis i arbeidet. De har jobbet godt med medvirkning, blant annet har de gitt et undervisningstilbud til skolene i kommunen, der elevene får bli med ut en dag for å se på ulike problemstillinger knyttet til jordvern og matproduksjon.

«Dette var en forfriskende og offensiv måte å gjøre det på» sier Knut Krokan, rådgiver i Stjørdal kommune om Moss og Råde sitt prosjekt. «Ikke minst det med ordbruken – å kalle det matjordløft i stedet for jordvernstrategi, det å bruke antall gulrøtter som produseres på et jorde i stedet for antall tonn, og at jordet forsyner så og så mange mennesker med potet».

Rådgiver Anne Sissel Ness fra Malvik kommune sluttet seg til dette, og syntes det var mange gode tips i innlegget deres. Knut og Anne Sissel var enige om at Moss og Råde har svært verdifulle jordbruksområder, men at også jordbruksarealene i Trøndelag er viktige å ta vare på, og syntes måten landbruksforvaltningen i Moss og Råde har jobbet på, var inspirerende.

De to inviterte fra Moss og Råde fikk med seg det meste av landbrukskonferansen, og reiste hjem med ny kunnskap, gode erfaringer og inspirasjon fra arbeidet som gjøres i Trøndelag: “Programmet var variert, aktuelt og relevant for oss som jobber i landbruksforvaltningen. Det ga viktige oppdateringer innen både nasjonale og internasjonale temaer».

Spesielt satte de pris på at flere av innleggene belyste både matberedskap og regjeringens satsing på landbruket. De opplevde organiseringen av tre parallellsesjoner – arealforvaltning, skogbruk og jordbruk og mat - som ryddig og nyttig, et grep de gjerne tar med som innspill til andre regioner. -Det gjorde inntrykk å se Statsforvalteren i Trøndelag sitt tydelige engasjement for de kommunale landbrukskontorene og utfordringene de står i. Det var lett å merke at det er etablert gode samarbeidsrelasjoner og et sterkt fagmiljø mellom forvaltningsnivåene, uttalte de etter konferansen.

 

Kommentarer fra noen av deltagerne på Landbrukskonferansen

Magnus Næss er rådgiver i kommunal landbruksforvaltning i Stjørdal kommune. Han deltok på konferansen for andre gang. Et godt program, gjorde at han ønsket å delta også i år.

 -Det var en god konferanse med mange gode innlegg og foredrag. Vi hadde også en del praktiske øvelser fra relevante tema som vi fikk diskutert og lært mye av, sier Magnus Ness.

Marita Holte Heggland er rådgiver innen jordbruk for Overhalla og Grong kommuner. Hun syntes programmet var bra og at hun hadde hatt veldig god nytte av å delta på årets konferanse.

– Jeg har vært med på arealforvaltning på parallellsesjonene, noe som treffer akkurat de problemstillingene jeg har til daglig. Det er så viktig at så mange prioriterer å være med på denne konferansen slik at vi kan treffes og diskutere aktuelle tema. Det skaper også et nettverk som gjør det lettere å ta kontakt med andre for å diskutere når det dukker opp ulike problemstillinger, sier Marita Holte Heggland.

Anders Braa jobber med landbruk i Melhus kommune.

– Landbrukskonferansen tar opp flere aktuelle tema for jobben min på landbrukskontoret i Melhus, sier Anders Braa. Likte særlig godt diskusjonen om revisjon av RMP under parallellsesjonen for jordbruk og mat i dag. Fint å høre hva de andre kommunene tenker, og så er det jo trivelig å treffes.

Morten Benjaminsen er kunderådgiver i Innovasjon Norge i Nordland og tok turen fra Bodø. Han syntes at det var en faglig god konferansen med god variasjon på sesjonene og dyktige innledere. Konferansen var også en god arena for å bygge nettverk. - De to innledningsforedragene om regjeringen sin satsning på landbruket og WTO/EFTA er viktig kunnskap å ha med seg for å forstå landbruket i ett nasjonalt og internasjonalt perspektiv, mener Benjaminsen.

Jon Olav Veie er rådgiver i Trøndelag fylkeskommune. Han er en av veteranene på Landbrukskonferansen og har deltatt på 12-13 ganger. Han mener at deltakelse på Landbruskonferansen gir god faglig oppdatering og det er en flott arena for nettverksbygging.

– Årets konferanse føyer seg i rekken av gode arrangement, med et program som spenner fra globale og nasjonale utfordringer, til konkret kunnskapspåfyll om det vi steller med til daglig. Fin blanding av fellessesjoner med overordna problemstillinger og fagspesifikke sesjoner, sier Jon Olav Veie i Trøndelag fylkeskommune.

På konferansen fikk vi også høre om skogbrukets betydning for verdiskaping og klima med administrerende direktør i Norges Skogeierforbund, Bjørn Håvard Evjen. Nestleder i Tine, Arthur Salte, avsluttet konferansen med et innlegg om Tine og samvirke sin rolle i norsk landbruk.

Kontaktperson: Marit Nestande e-post: Marit.Nestande@statsforvalteren.no

Øker satsingen på ungskogpleie

Bilde: Rydding av konkurrerende vegetasjon – bare framtidstrærne skal stå igjen. Foto: Andreas Rannem

- Ungskogpleie sørger for at du som er skogeier kan høste tømmer av bedre kvalitet og sitte igjen med mer penger ved hogst, sier fylkesskogmester Kjartan Overdal hos Statsforvalteren i Trøndelag. 

I 2025 ble det utført ungskogpleie på 31.870 dekar i Trøndelag. Tallet er det høyeste på åtte år, og viser en gledelig trend.
- Etter planting er ungskogpleie det viktigste tiltaket vi gjør i skogen, ungskogpleien sørger for at de beste trærne kan vokse bedre, og raskere bli hogstmodne, forklarer Overdal.
Samtidig legger han til at sjøl om fjoråret viste en fin økning i ungskogpleien så er behovet i fylket fortsatt langt større.

Økt tilskudd i 2026

I 2026 er skogkultur, som også er et godt klimatiltak, styrket i statsbudsjettet. Det betyr at kommunene vil ha økte midler også i tilskudd til ungskogpleie.

- Alle kommuner i Trøndelag har tilskudd til ungskogpleie. For de fleste er dette 50 prosent av kostnaden, og i noen kommuner er det mere. I tillegg kan ungskogpleie betales med skogfond, det betyr at man som skogeier ikke trenger å bruke egne penger for å dekke investeringen, forklarer Overdal. (Saldoen på skogfondet ditt kan sjekkes ved å logge inn her: Altinn - Skogfondssystemet)

Sommerjobb for ungdommer

I samarbeid med flere kommuner i Trøndelag engasjerte Skogselskapet i Trøndelag i fjor sommer 48 ungdommer til å jobbe i skogen med ungskogpleie. Ungdommene ryddet til sammen nesten 1 000 dekar og bidrar til den flotte statistikken. Samarbeidet har fått navnet JOB:U, og fortsetter også i 11 trønderske kommuner i 2026. 

- Ungskogpleie er altså ikke noe å vente med til senere år. Gjør det selv, engasjer ungdom eller andre til å rydde i plantefelta i 2026, er oppfordringen fra fylkesskogmester Kjartan Overdal!

Kontaktperson: Kjartan Overdal e-post: kjartan.overdal@statsforvalteren.no

Boliger eller dyrka jord på Overvik?

En del av dere har kanskje fått med dere de omstridte arealsakene på Overvik i Trondheim kommune, der spørsmålet er om det skal tillates ytterligere bygging av boliger på dyrka jord. Det er skrevet mye om dem i mediene over lang tid.

Utbyggingsområdet på Overvik ble avsatt til boligformål i kommuneplanens arealdel (KPA) i 2014. Den gangen fremmet Statsforvalteren innsigelse til utbyggingen ut fra jordvernhensyn, men innsigelsen ble ikke tatt til følge av departementet. Etter KPA-vedtaket i 2014 er det få andre kommuner i landet som har bygd ned jordbruksareal i samme omfang som Trondheim.

I 2019 vedtok kommunen en områdeplan for hele Overvik-utbyggingen, som la opp til bygging av ca. 2400 nye boliger. I 2021 valgte imidlertid kommunen å tilbakeføre ca. halve arealet til landbruk. Slik ble det også vedtatt i kommuneplanens arealdel (KPA) høsten 2024. Så krevde utbyggingsselskapene erstatning. Primært ville saksøkerne ha 2,6 milliarder for pådratte utgifter og tapte inntekter. Subsidiært krevde de 688 millioner for pådratte utgifter. Begge kravene ble avvist av dommeren i tingretten. Trondheim kommune ble frifunnet og saksøkerne ble dømt til å betale 1,6 millioner i saksomkostninger. Tingrettens dom er imidlertid anket. Dette er en viktig sak for norske kommuner. Den handler om folkevalgtes rett til å endre reguleringer når forutsetningene endrer seg. I tilfellet gjelder dette det innskjerpa jordvernet.

Den andre halvdelen av Overvik kom som detaljreguleringsplan på høring våren 2025. Gjennom planforslaget var det sikret minimum 900 boenheter. 73 daa fulldyrka jord i hovedsak av svært god jordkvalitet var foreslått nedbygd. Statsforvalteren som landbruksmyndighet fremmet innsigelse til planforslaget med bakgrunn i det innskjerpa jordvernet, at boligpotensialet i Trondheim er svært stort i forhold til forventet boligbyggebehov i planperioden, samt at Overvik er et område som ikke er prioritert for bymessig fortetting og transformasjon. 23. september i 2025 var det mekling, men partene ble ikke enige. Nylig ble forslaget vedtatt i bystyret med stort flertall. Ettersom planen har en uløst innsigelse, vil den bli sendt til Kommunal- og distriktsdepartementet for endelig avgjørelse.

Mindre deler av utbyggingsområdet på Overvik er både vedtatt og utbygd. Men om det blir besluttet at ytterligere dyrka jord av svært god jordkvalitet skal bygges ned av boliger gjenstår å se.

Kontaktperson: Audhild Synnøve Slapgård e-post: audhild.synnove.slapgard@statsforvalteren.no

Faglig påfyll om landbruksøkonomi

Landbruksøkonomidagen er møteplassen for alle som er opptatt av landbruksøkonomiske spørsmål i Trøndelag.  Over 100 deltakere var med denne dagen, arrangert av Statsforvalteren i Trøndelag, NIBIO og Innovasjon Norge Stjørdal nå i februar.
 
På Landbruksøkonomidagen orienterte Generalsekretær i Norges Bonde- og Småbrukarlag, Anders Bakken Klemoen, om arbeidet i Budsjettnemnda for jordbruket og trakk fram betydningen av Jordbruksforhandlingene.

Seniorrådgiver Anna Landrø Hjelt og rådgiver Siri Langmo, NIBIO fortalte om lønnsomhet i referansebrukene i sone 4 og 5A som viser at melkebønder i disse sonene tjener mindre enn sine kolleger i andre soner.

En fast post på programmet under landbruksøkonomidagen er orientering om driftsgranskingene. Seniorrådgiver Siv Karin Paulsen Rye fra NIBIO jobber med driftsgranskingene og fortalte om sterke svingninger i økonomien for trønderbonden.

Velferdsordningene i landbruket

Velferdsordningen i landbruket var et av temaene på Landbruksøkonomidagen. Statsautorisert regnskapsfører fra Berg økonomi, Jonny Melting, fortalte om de ulike velferdsordningene som finnes i landbruket.

Mange lot seg imponere over foredraget til Nora Sandberg som gjennom Instagram viser fram livet som bonde på Kåtorp gård.

Som melkebonde, småbarnsmor og influenser fulgte hun opp med egne erfaringer om hvordan velferdsordningene i landbruket fungerer. Nora Sandberg driver med korn-, gras- og melkeproduksjon på Furnes i Ringsaker. Hun tok over familiegården i 2020, etter et generasjonsskifte som var planlagt i flere år. Nå har hun investert i nytt melkefjøs samtidig som hun har fått barn. Med satser som bare dekker 7,5 timer med avløser synes hun ikke velferdsordningene er tilpasset arbeidsmengden på en gård og det å få barn, og sier at hun ikke har lyst til å føde flere barn som heltidsbonde. 

Det var en lang og grundig prosess før nytt fjøs på plass, ei investering hun mener var både viktig og riktig.
- Men jeg sover godt om natta også etter at investeringene har gjort at gjelda har bikket 30 millioner kroner. Jeg tenker også på at barna skal bli bonde en dag.

Arena for faglig påfyll

Inger Smågård er regnskapsfører og daglig leder i NLR Regnskap AS. Hun har vært med på Landbruksøkonomidagen di siste fem årene. - Det gir oss som jobber med landbruksregneskap et nyttig bakteppe for bransjen. Hun syntes foredragene om regnskapsanalyse og trygde- og pensjonsrettigheter var det mest nyttige i hverdagen. Dette er tema de diskuterer med kundene. 

Dagunn Onsaker Moum er i økonomirådgiver i Norsk Landbruksrådgiving. Hun sier følgende om landbruksøkonomidagen: - Dette er en møteplass hvor jeg treffer mange av dem som jobber med det samme som meg eller har litt andre innganger til bondens økonomi. Møteplassen har også blitt bedre med at det er en full dag med mer landbruksøkonomiinnhold. Landbruksøkonomidagen er et arrangement hun har fått med seg i mange år. I møte med bøndene var det mye nyttig kunnskap å få med seg denne dagen, feks. om velferdsordningene; - - Selv om regnskapsføreren er bondens nærmeste skatte- og pensjonsrådgiver, er dette noe jeg må kunne en basis om, for å kunne ta dette med i rådgiving. Her var det ny viktig info og noe bevisstgjøring, sier Dagrunn Onsaker Moum

På Landbruksøkonomidagen fikk vi også høre erfaringer fra Rogaland. Statsautorisert rekneskapsførar Jostein Røyseland fra Bjerkrem Rekneskapskontor fortalte om arbeidet med egne nøkkeltall for landbruket i Rogaland. Universitetslektor Eystein Ystad fra NMBU tok oss inn i politikken og fortalte om balansegangen mellom prisstøtte og budsjettstøtte i landbrukspolitikken.

Landbruksdirektør Audhild Slapgård var møteleder for Landbruksøkonomidagen. Hun mener at Landbruksøkonomidagen både er en viktig arena for faglig påfyll, men også er en årlig møteplass for alle som er opptatt av landbruksøkonomiske spørsmål.

 Lenke til programmet for Landbruksøkonomidagen 2026:

program---landbruksokonomidagen-12-februar-2026---quality-stjordal.pdf

Kontaktperson: Marit Nestande e-post: Marit.Nestande@statsforvalteren.no

Mat i skolen som beredskapsressurs

Hvilken verdi har det å kjenne til matkulturen og råvarer der vi bor? Og hvilken rolle spiller denne kunnskapen i dagens samfunn?

Gjennom SYSTER gastronomi har aktører i Trøndelag og Jämtland arbeidet med å styrke kunnskapen om lokal og samisk matkultur blant barn og unge i skolen. Erfaringene viser at slik kunnskap har betydning for både identitet, folkehelse, bærekraft og beredskap.

En sentral del av arbeidet har vært å ta i bruk det samiske årshjulet som pedagogisk verktøy og som grunnlag for bruk av skolemåltidet i undervisningen. Dette gir elevene en konkret forståelse av sesonger og råvarer, og synliggjør sammenhengen mellom matkunnskap og natur, samtidig som måltidet blir en del av læringen.

Slik utvikler elevene en grunnleggende forståelse for ressursene rundt seg – kunnskap som også har relevans i et beredskapsperspektiv.

Matkompetanse kan bidra til å redusere sårbarhet i samfunnet. Skolen er en viktig arena for å bygge denne kompetansen, og både kunnskap og fasiliteter kan ha en rolle i beredskapssammenheng, dersom de inngår i lokale planer.

I prosjektet utvikles det også en verktøykasse med undervisningsopplegg, filmer og oppgaver som skal gjøre det enklere å ta i bruk lokal og samisk matkultur i undervisningen.

Prosjektet avsluttes med et seminar på Storlien i mai, der beredskap er hovedtema.

SYSTER gastronomi er et samarbeid mellom Oi! Trøndersk Mat og Drikke, Statsforvalteren i Trøndelag, Torsta landbruksskole og åtte kommuner i Trøndelag og Jämtland, og finansieres gjennom Interreg Sverige-Norge-programmet.

Kontaktperson: Liv Gystad e-post: Liv.gystad@statsforvalteren.no

Årets Økobonde Trøndelag 2025

Prisen Årets Økobonde 2025 er tildelt Aud Mari Folden og Bent Ingar Fuglu. De har drevet med grønnsaksdyrking på gården Røstad Øvre siden 2005 og økologisk dyrking siden 2006. Med det har de drevet med grønnsakdyrking og økologisk dyrking i 20 år og vist at det er mulig å lykkes.

På gården har de en allsidig produksjon. Grønnsaker produserer på totalt 310 daa og det dyrkes både på økologisk og konvensjonell måte. Her dyrkes gulrot, kålrot og brokkolini. I tillegg har de korn, gras og høylandsfe. Det er gulrot som dyrkes økologisk og i 2025 ble den dyrket på 69 dekar.

Aud Mari og Bent Ingar er svært framoverlente og opptatt av å løfte seg faglig både på biologi og agronomi. Kunnskapen henter de både i Norge og i andre land. 

Aud Mari har vært og Bent Ingar er inspirasjonsbonde i regi av prosjektet Landbrukets Økoløft. De har i alle år vært aktive bidragsyter i utviklingen av grøntnæringa.

For å få store avlinger med god kvalitet, er god agronomi og et godt vekstskifte viktig. De er opptatt av jordkvalitet, jordliv og jordhelse. For å få til et godt vekstskifte, som er viktig forebyggende mot sykdommer og ugras, samarbeider de med kollegaer som også driver økologisk.

Når det gjelder å ta i bruk ny teknologi og produksjonsmetoder ligger Røstad Øvre langt framme. Til ugraskampen i økologisk gulrot brukes termisk ugrasbekjempelse med propan. I vekstsesongen benyttes en vogn de selv har utviklet hvor en kan ligge og luke ugras. Til høsting benyttes moderne høsteutstyr. Mye av det samme utstyret brukes både til konvensjonell og økologisk produksjon.

Prisvinnerne er opptatt av å skape preferanse for norske produkter ved å holde høy kvalitet gjennom god smak og utseende. Kunnskap opparbeidet gjennom økologisk dyrking benyttes også mer og mer i konvensjonell produksjon. Med det er den økologiske produksjonen en spydspiss mot et mer bærekraftig landbruk.

Aud Mari og Bent Ingar har en gårdsbutikk der gårdens produkter og andre kortreiste lokale varer selges. Hovedandelen av gulrota leveres imidlertid til gartnerhallen og selges gjennom grossist.

Juryen for økoprisen er satt sammen av representanter for Trøndelag Bondelag, Nord-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag, Sør-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Landbruksrådgiving, Trøndelag fylkeskommune, 2 representanter fra kommunene i Trøndelag og Statsforvalteren i Trøndelag.

Prisen for Årets Økobonde har blitt delt ut siden 2017. Det var bred enighet i juryen om å gi prisen til Aud Mari og Bent Ingar og med det vise fram at det er mulig å lykkes med økologisk grøntproduksjon.

Vi vil gratulerer Aud Mari Folden og Bent Ingar Fuglu som verdige vinnere av prisen Årets Økobonde 2025!”

Les om utdelingen av økoprisen 2025 under landbrukskonferansen på våre nettsider: Årets Økobonde 2025 | Statsforvalteren i Trøndelag

Kontaktperson: Gunhild Halvorsen e-post:  gunhild.halvorsen@statsforvalteren.no

Kulturlandskapsprisen 2025

Turid Nordbø og Steinar Vatne driver småbruket Stigen i Rennebu kommune. Begge er svært kunnskapsrike, og alt de driver med på gården er også gjennomført med tanke på biologisk mangfold, gårdsmiljø og dyrevelferd. Med utgangspunkt i egne erfaringer i drifta på gården og på setra i Trollheimen evner de også å formidle kunnskap om biologisk mangfold og kulturlandskap på en svært troverdig og inspirerende måte.

I denne artikkelen kan du lese mer om drifta på gården og bakgrunnen for at ekteparet er verdige vinnere av kulturlandskapsprisen for 2025 i Trøndelag!

Mål med drifta – drivkraft i arbeidet på gården

For Steinar og Turid har biologisk mangfold en verdi i seg selv, men mangfoldet er også viktig for produksjonen på gården - artsrik beitemark og slåttemark gir smakfullt og næringsrikt beite og høy og god dyrevelferd. - Det artsrike fòret er også viktig for osteproduksjon, forteller Turid – mangfoldet skaper stabilitet i produksjonen og gjør osten smaksrik og til et sunnere produkt.

Turid snakker av erfaring. All geitemelka fra gården leveres til Grindal Ysteri, der Turid jobber til daglig. Grindal Ysteri har gjennom årene mottatt en rekke nasjonale og internasjonale priser for sine oster og produkter.

 

Kulturmarka nedenfor husene på Stigen var gjengrodd da Steinar og Turid overtok driften på gården. Arealet er nå åpnet opp, ved å ringbarke trær og rydde med ryddesag, et langsommelig prosjekt som har gått over flere år. Døde trær etter ringbarking får stå for å legge til rette for insekter og ulike mikroorganismer som lever av død ved. Langs elva har en beholdt ore-skogen i flomsone. Vegetasjonssonen er viktig for å ta vare på vannmiljøet i vassdraget.

De gjenåpna arealene blir i dag bruk til beite for sau, melkegeiter, kviger og kalver.

- En viktig drivkraft er å bruke beiteressursene på gården slik at en ivaretar og fremmer biologisk mangfold, forteller Steinar. Han følger derfor nøye med på beitetrykket og tilpasser skjøtselen av arealene ved å regulere antallet på beite eller flytte på dyrene til områder som har behov for skjøtsel, slik at de restaurerte arealene holdes åpne, samtidig som at beiteressursen blir ivaretatt.

Steinar og Turid har også restaurert og skjøtter i dag flere slåtteenger på gården og leid areal, til sammen 12 små og større slåtteenger.

 I tillegg er de opptatt av gjenbruk – og å skape miljø i gårdstunet. De gamle husene på gården er derfor tatt vare på. Det er foretatt reparasjoner, med gjenbruk av materialer av god kvalitet. Gamle vinduer er restaurert i stedet for å kjøpe inn nye.

Mer om kulturlandskapsprisen i Trøndelag

Juryen for kulturlandskapsprisen i Trøndelag består av representanter for Trøndelag Bondelag, Nord-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag, Sør-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Landbruksrådgiving, Trøndelag fylkeskommune, to representanter fra kommunene i Trøndelag og Statsforvalteren i Trøndelag.

Det var konstituert statsforvalter i Trøndelag, Øystein Johannessen som fikk æren av å dele ut Kulturlandskapsprisen for 2025 under landbrukskonferansen på Stjørdal 20. mars i år. Bilde fra utdelingen og mer info om prisvinnerne er lagt ut på våre nettsider:

Kulturlandskapsprisen 2025 | Statsforvalteren i Trøndelag

Ved utvelging av kandidater for 2025 ble det særlig bli lagt vekt på kandidatens innsats for å ta vare på biologisk mangfold i jordbrukslandskapet og bruk av beiting i dette arbeidet. I tillegg ble det det vektlagt god formidling av verdiene.

Steinar og Turid treffer godt på kriteriene – vi gratulerer dem begge som verdige vinnere av kulturlanskapsprisen for 2025!

Kontaktpersoner: Anders Mona (anders.mona@statsforvalteren.no) og Eva Dybwad Alstad (eva.alstad@statsforvalteren.no)

Norsk tysk delegasjon besøkte Trøndelag 2.-4. mars

Norsk- tysk delegasjon fra LMD i Norge og tilsvarende departement i Tyskland besøkte Trøndelag 2.- 4. mars. Gruppa gjennomførte besøk på Husfrua gårdshotell og Øyna kulturlandskapshotell, Hoff Sundes potetindustri, Mære landbruksskole og nullutslippsgård, Gangstad gårdsytsteri og gård med melkeproduksjon, Berg gård med gårdsdrift, gardsmat/butikk, akevitt øl og diverse annen foredling.

I tillegg ble det gitt orienteringer om jord- og skogbruk i Trøndelag på bussen. Det var en interessert og engasjert gruppe som fikk gode omvisninger og orienteringer. Arbeidet til delegasjonen bidrar til et godt samarbeid mellom Norge og Tyskland på landbruksområdet.

Kontaktperson: Anstein Lyngstad e-post: Anstein.Lyngstad@statsforvalteren.no