Nasjonal transportplan 2018-2029

Godspakke skal styrke konkurranseevnen til godstransport på bane

- Det er et betydelig potensial for å frakte mer gods på jernbanen. I Nasjonal transportplan foreslås det å bruke hele 18 milliarder kroner på å styrke konkurranseevnen gjennom en egen godspakke. Dette markerer en kraftig oppgradering av godstransportens rolle på jernbanen, og vil samtidig gi mange positive virkninger for persontogtilbudet, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

En kraftig vekst i vedlikeholdsinnsatsen på jernbanen har forbedret driftsregulariteten for godsnæringen og ga i 2016 en vekst i transportert volum, etter lang tids nedgang. Tiltakene i pakken er viktige for å opprettholde og øke volumene på bane, og for å realisere ønsket om å overføre gods fra vei.

Godspakken skal sikre at jernbanen blir et mer attraktivt transportmiddel for gods når det gjelder punktlighet og pålitelighet. Mer varefrakt på bane betyr i mange tilfeller en mer miljøvennlig godstransport som følge av mye av godset transporteres på strekninger som er elektrifisert.    

Tiltakene i godspakken vil også bygge kapasitet og legge til rette for at det kan kjøres lengre tog for alle godstyper. Mer last på hvert tog bidrar også til å styrke jernbanetransportens konkurransekraft.


De viktigste tiltakene i godspakken

Blant de prioritere prosjektene er:

  • Elektrifisering av banestrekninger
    Elektrifisering av strekningen Hamar-Elverum-Kongsvinger på Røros- og Solørbanen og strekningen Hønefoss-Fossum på Randsfjordbanen skal bidra til en miljøvennlig og mer kostnadseffektiv godsframføring. Disse strekningene er i dag dieseldrevne.  
  • Nye banekoblinger i Elverum, Kongsvinger og Hokksund
    Skinnegående godstransport blir mindre effektiv når togene må snus for å kunne kjøre varene fram til målet. Med nye banekoblinger kan godstogene kjøre direkte, slik at tidsbesparelsene blir store og transportkostnadene rimeligere. Banekoblingene på Elverum og Kongsvinger vil også legge til rette for at næringslivet i Nord-, Vest-, Midt- og Nord-Norge får bedre muligheter til å nå det europeiske markedet via Kongsvinger i stedet for å kjøre om Oslo. 
  • Oppgradering av Alnabruterminalen
    Alnabruterminalen i Oslo er navet i den skinnegående varetransporten i Norge. Fungerer ikke driften på Alnabru, får det raskt konsekvenser for godstransporten utover i landet. Tiltakene skal sørge for å opprettholde driftsstabiliteten og øke effektiviteten på terminalen.
  • Oppstart for nytt logistikknutepunkt i Trondheim
    En ny terminal er på lengre sikt nødvendig for å sikre en effektiv godshåndtering til og fra Trøndelag. Det blir derfor oppstart av nytt logistikknutepunkt i Trondheim mot slutten av planperioden. Det arbeides videre med sikte på at logistikknutepunktet skal lokaliseres på Torgård.  
  • Modernisering av godsterminalen i Bergen
    Det foreslås tiltak som vil kunne gjøre godsterminalen på Nygårdstangen i stand til å håndtere godsmengdene på bane til og fra Bergen i mange år framover.
  • Terminaltiltak
    Dette legges til rette for etablering eller oppgradering av mindre terminaler på Vestfold- og Sørlandsbanen, Dovrebanen, Nordlandsbanen, Ofotbanen, Kongsvingerbanen, Rørosbanen og Østfoldbanen.
  • Bygging av nye eller forlenging av eksisterende krysningsspor Det er behov for å øke framføringskapasiteten, slik at flere eller lengre godstog kan trafikkere godstogstrekningene. Større volumer betyr mer effektiv frakt og dermed styrking av konkurranseevnen overfor annen godstransport. Det skal bygges nye eller forlenges krysningsspor på så å si alle de viktige godstogstrekningene.

Flere av tiltakene i godspakken, som bygging av nye krysningsspor, kan også gi positive effekter for persontransporten med tog.

Økonomisk ramme og opplegg for gjennomføring av tiltak

Godspakken har en økonomisk ramme på om lag 18 milliarder kroner, og vurderes å være samfunnsøkonomisk lønnsom. Om lag 5,5 milliarder kroner er satt av i første periode.

Jernbanedirektoratet vil få ansvaret for å vurdere tidspunkt og rekkefølge for realisering av tiltakene. Arbeidet skal skje i tett dialog med Bane NOR og næringen.

Godstransporten vil dra nytte av tiltak for persontogtrafikken

Investeringsprosjekter som først og fremst gjennomføres med utgangspunkt i persontransportbehov, kan også gi gevinster for godstransporten. Ferdigstillingen av dobbeltsporstrekninger vil føre til at godstogene i enkelte tilfeller kan kjøre på ny infrastruktur med økt kapasitet og redusert framføringstid. I andre tilfeller kan godstogene utnytte kapasitet som frigjøres på dagens infrastruktur etter at deler av persontogtrafikken er flyttet over til de ferdigstilte prosjektene.

Bedre trafikkavvikling med styrket vedlikeholdsinnsats

Satsing på vedlikehold og fornyelse av dagens infrastruktur er helt avgjørende for å oppnå en driftsstabil jernbane. Tilliten i næringslivet til den skinnegående godstransporten er avhengig av at godstogene kommer og går når de skal. Over flere tiår har det bygd seg opp et opp et stort vedlikeholdsetterslep på jernbanen. De siste årene har vedlikeholdsetterslepet blitt noe redusert, noe som har gitt bedre punktlighet og regularitet.

I planperioden legges det opp til å redusere vedlikeholdsetterslepet på det norske jernbanenettet med en tredel sammenliknet med dagens nivå.  

Nytt signalanlegg gjør det enklere med grensekryssende godstransport

Forsinkelser og innstillinger i togtrafikken skyldes ofte signalfeil. I dag er mange signalanlegg i bruk på det norske jernbanenettet, og flere av dem er gamle og slitte. Innen 2032 skal det norske jernbanenettet utstyres med det felleseuropeiske signal- og sikringssystemet ERTMS. Ved planperiodens utgang i 2029 kommer derfor store deler av jernbaneinfrastrukturen til å være utstyrt med nytt signalanlegg. 

ERTMS legger til rette for sikrere og mer effektiv avvikling av togtrafikken, slik at punktligheten og regulariteten styrkes. I EU er ERTMS et av bidragene for å utvikle godstransport på jernbane mer i retning av ett godsmarked. Med ERTSM blir det enklere å knytte det norske jernbanenettet opp mot det øvrige europeiske jernbanenettet. Dette vil kunne ha en positiv betydning for grensekryssende godstransport på bane.