Gratis kjernetid i barnehagen ga bedre skoleresultater frem til 8. trinn, men ikke på 10. trinn
Nyhet | Dato: 12.12.2023 | Kunnskapsdepartementet
Minoritetsspråklige barn som har hatt gratis kjernetid i barnehagen gjør det bedre på nasjonale prøver på 5. og 8. trinn, enn barn som ikke fikk samme tilbud. Men på 10. trinn er ikke avgangskarakterene bedre.
Det viser Statistisk sentralbyrås (SSB) fjerde delrapport om gratis kjernetid.
– Forskningen viser at minoritetsspråklige barn som har hatt gratis kjernetid i barnehage gjør det bedre på skolen helt frem til 8. trinn, enn de som ikke har gått i barnehage. Og så er det litt overraskende at de ikke gjør det bedre på 10. trinn. I sum er det tydelig at barnehage er bra for ungenes utvikling, det er bra for integrering, og det er viktig at vi fortsetter arbeidet med å få flere unger inn i barnehagefelleskapet, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
Gjør det bedre på skolen frem til 8. trinn, ikke på 10. trinn
Forskerne har fulgt utviklingen til 7 300 elever med innvandrerbakgrunn født i perioden 2004-2007 som hadde tilbud om gratis kjernetid da de var 4-5-år gamle.
SSBs tre første rapporter om gratis kjernetid viser at elever som har benyttet seg av gratis kjernetid gjør det bedre på skolen.
Blant funnene:
- Barna gjør det bedre i kartleggingsprøver på 1. til 3. trinn, både innen matematikk og lesing
- Barna gjør det bedre i nasjonale prøver på 5. trinn og 8. trinn.
- Særlig gutter fra familier med lav inntekt og lav utdanning har mest utbytte av tilbudet om gratis barnehage.
I den fjerde rapporten som SSB publiserte i dag, har forskerne sett spesielt på avgangskarakterer på 10. trinn. Men denne gang finner de ingen positiv effekt av gratis kjernetid. Det kan være flere grunner til dette, for eksempel at avgangskarakterer ikke viser samme detaljeringsnivå som nasjonale prøver. Forskerne peker også på at det ikke er uvanlig at det over tid blir vanskeligere å identifisere effekter av tiltak gjort i barndommen. Slike effekter kan imidlertid dukke opp igjen i voksenlivet, for eksempel når det gjelder høyere utdanning og arbeidslivstilknytning.
Regjeringen satser på barnehage
I 2015 ble gratis kjernetid gjort til en nasjonal ordning som innebar at barn i familier med lav inntekt får tilbud om 20 timer barnehage i løpet av uken. I 2021 benyttet 34 400 barn i alderen 2-5 år seg av tilbudet.
Men fortsatt bruker færre minoritetsspråklige barnehagen: Blant ikke-minoritetsspråklige går 95 prosent i barnehage, mens 86 prosent minoritetsspråklige gjør det. Blant 1-2 åringer er forskjellen større, med henholdsvis 92 prosent mot 73 prosent.
– Blant barna som ikke går i barnehage, er det trolig flere som kunne trengt det mest. Barnehagene jobber godt med språk og inkludering. Derfor styrker vi satsingen på både deltakelse og innholdet i barnehagen. Vi har blant annet innført historisk lav makspris, og vi har sørget for gratis ordning for de med tre barn samtidig. Vi vil også vurdere moderasjonsordningene, som gratis kjernetid er en del av, slik at enda flere barn kan delta, sier Nordtun.
Regjeringen jobber også med en stortingsmelding om sosial mobilitet og sosial utjevning, som etter planen skal legges frem i 2025. I dette arbeidet vil Kunnskapsdepartementet blant annet vurdere anbefalinger fra ekspertgruppen som i høst leverte rapporten En barndom for livet. Ekspertgruppen peker på at det å gå i barnehage er et sentralt tiltak for barn i fattige familier, og gruppen anbefaler å øke tilgjengeligheten for barn fra lavere sosiale lag.