TBU:  Endelig hovedrapport 2016

Grunnlaget for inntektsoppgjørene – Endelig hovedrapport 2016 (PDF)

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene har foretatt en oppdatering av den foreløpige rapporten fra 22. februar med ny og oppdatert statistikk. Hovedtallene for lønns- og prisutviklingen er ikke endret, men utvalget har presisert tallene for lønnsvekst i forhandlingsområdene. På grunn av overgang til nytt datagrunnlag er usikkerheten i lønnsstatistikken i 2015 større enn vanlig, og da særlig for undergrupper. Utvalget presenterer likevel tall for noen slike grupper.

Det var tilnærming eller nær stabilitet mellom kvinners og menns gjennomsnittlige lønn i de store forhandlingsområdene både fra 2014 til 2015 og over tiårsperioden fra 2006, unntatt for ansatte i Virke-bedrifter i varehandel.

Statistikken for alle ansatte viste økt forskjell mellom gjennomsnittlig lønn for heltidsansatte kvinner og menn fra 2014 til 2015. Når deltid er inkludert var lønnsforskjellene om lag uendret. Kvinners gjennomsnittlige lønn utgjorde 86,1 prosent av menns i 2015, beregnet per årsverk. I 10-årsperioden fra 2006 til 2015 er lønnsforskjellen mellom kvinner og menn redusert med 1,5 prosentpoeng.

Gjennomsnittslønn for administrerende direktører og for ledere i små foretak i industrien endret seg lite fra september 2014 til samme tidspunkt i 2015, mens lønnen for administrerende direktører i finanstjenester økte med 11 prosent.

Lønnsforskjellene har økt noe de siste ti årene, også i 2015. Det er likevel slik at andelen lavlønte, slik dette ofte vurderes i forbindelse med lønnsoppgjørene, har vært nokså stabil.

Beregningsutvalget anslår årslønnsveksten i 2015 i de største forhandlingsområdene til i gjennomsnitt 3,0 prosent. For lønnstakere under ett legger utvalget til grunn at veksten i den gjennomsnittlige årslønnen fra 2014 til 2015 var 2,8 prosent. Årslønnsveksten varierte fra 2,5 til 3,3 prosent i de store forhandlingsområdene, mens lønnsveksten i finanstjenester (bank og forsikring) er beregnet til 4,2 prosent, jf. tabell 1.

I industrien er lønnsveksten beregnet til 2,5 prosent samlet sett for NHO-området. På bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, ble lønnsveksten samlet for arbeidere og funksjonærer i industrien i NHO-området anslått til 2,7 prosent ved mellomoppgjøret i 2015.

Lønnsoverhenget til 2016 er beregnet til 1,1 prosent i industrien (NHO). Det er litt lavere enn i tidligere år.

Utvalget anslår en gjennomsnittlig konsumprisvekst på om lag 2 ½ prosent fra 2015 til 2016. Usikkerheten i prisvekstanslaget for 2016 er blant annet knyttet til utviklingen i kronekursen, oljeprisen og elektrisitetspriser.

Et fortsatt fall i oljeprisen gjennom 2015 og inn i 2016 bidrar til at etterspørselen fra petroleumsnæringen vil fortsette å falle framover. Prognosene for norsk økonomi peker mot en fortsatt konjunkturnedgang ut 2016. Ekspansiv finans- og pengepolitikk og tidsforsinkede effekter av svak krone samt redusert fall i petroleumsinvesteringene, kan bidra til en svak økning av veksten gjennom 2016. De fleste anslagene for veksten i BNP Fastlands-Norge i 2016 ligger i området 0,8-1,4 prosent. Sysselsettingen er ventet å øke beskjedent i 2016 som i 2015. De store regionale variasjonene i arbeidsledighet ventes å fortsette også i 2016 og arbeidsledigheten målt med AKU vil øke noe i 2016 sammenliknet med årsgjennomsnittet for 2015.   

Vedlegg

Tabell 1.

Årslønnsvekst i 2014 og 2015 og lønnsoverheng til 2016 i noen forhandlingsområder.

	Lønnsvekst i prosent fra året før		Lønnsoverheng i prosent
	2014	2015	2016
NHO-bedrifter i industrien i alt	3,3	2,5	1,1
Industriarbeidere i NHO-bedrifter	3,0	2,5	1,1
Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter	3,2	2,5	1,1
Ansatte i Virke-bedrifter i varehandel1	3,5	3,3	0,7
Ansatte i finanstjenester	2,9	4,2	1,2
Statsansatte	3,4	2,8	0,4
Kommuneansatte2	3,2	3,3	0,7
Ansatte i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene	3,3	2,7	0,6
Ansatte i helseforetakene	3,4	2,7	0,4

1. Endret alderssammensetning med færre unge lønnstakere trakk lønnsveksten betydelig opp i 2015.
2. Forskjøvet virkningstidspunkt for tarifftillegg i 2014 pga. streik i undervisningssektoren, trakk lønnsveksten i hele kommunesektoren ned med 0,2 prosentpoeng i 2014 og opp med 0,2 prosentpoeng i 2015.

Tabell 2.

Gjennomsnittlig årslønnfor kvinner som andel av gjennomsnittlig årslønn for menn i noen store forhandlingsområder.

	2006	2014	2015
Industriarbeidere i NHO-bedrifter	89,5	89,5	90,2
Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter	77,6	81,6	81,6
Virke-bedrifter i varehandel	87,4	83,7	82,9
Hotell- og restaurantvirksomhet i NHO-området	94,3	95,7	96,5
Finanstjenester	74,1	74,2	74,4
Statsansatte (ekskl. forsvaret)	90,2	90,9	90,7
Kommuneansatte	90,9	92,5	92,7
Undervisningspersonell i kommunene	96,4	97,8	97,9
Øvrige ansatte	91,5	91,2	91,9
Helseforetakene i Spekter	78,2	83,6	83,6
Ansatte i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene	94,1	96,8	96,9

 

Tabell 3

Gjennomsnittlig månedslønnfor alle kvinner som andel av gjennomsnittlig månedslønn for alle menn for hhv. heltidsansatte, per årsverk og medianlønn for heltidsansatte. Kilde: SSB

	2014	2015
Gjennomsnittslønn per dato for heltidsansatte	88,4	87,7
Gjennomsnittslønn per dato per årsverk	86,2	86,1
Median lønn per dato for heltidsansatte	94,3	92,9

 

Figur 1. Utviklingen i Gini-koeffisienten for lønnstakere 1997-2015.

 

Gini-koeffisienten er et summarisk mål på inntektsulikhet og antar verdier mellom 0 og 1. Verdien 0 tilsier at inntektene er helt likt fordelt, mens en Gini-koeffisient lik 1 tilsier at en person mottar all inntekt. Figuren viser at lønnsspredningen gjennomgående har økt på 2000-tallet.

Kontaktperson

Kontaktperson for ytterligere opplysninger:

Utvalgets leder Ådne Cappelen, Statistisk sentralbyrå
Tlf. 488 82 950
E-post: adne.cappelen@ssb.no