Et halvt år

Sjekkes mot fremføring

Velkommen til statsministerens halvårlig oppsummerende pressekonferanse.

Ja, det er altså jeg som holder den også denne gangen.

For et halvt år siden trodde kanskje ikke alle det skulle bli slik. Og hvem vet, kanskje noen er litt skuffet?

Velgernes dom var klar: Regjeringen fikk fornyet tillit.

Jeg mener at svaret på hvorfor finnes i ettervalgsundersøkelsen.

Den viser at politikken avgjorde. Samlet har regjeringspartiene størst troverdighet i sakene som folk er mest opptatt av. Det er fordi vi har levert politiske resultater over tid.

• Håndterte migrasjonskrisen og fallet i oljeprisen.
• Nå går ledigheten ned og flere kommer i jobb
• Redusert helsekøen og ventetiden
• Elevene lærer mer, er mer tilstede og flere gjennomfører VGS
• Redusert vedlikeholdsetterslepet og fått fart på veibyggingen
• Modernisert og reformert offentlig sektor
• Vi har møtt de usikre internasjonale tidene som vi har rundt oss med en tydelig opptrapping av det norske Forsvaret
• Vi har løftet forskningen betydelig og stimulert bedriftene til å forske mer –resultatet er at nå forsker norske bedrifter mer enn tidligere.

I tillegg mener jeg vi vinner på at vi er ærlige om utfordringene Norge står overfor, og hvorfor vi fører den politikken vi gjør.

 

Det kjennes godt å vinne et valg fra opposisjon, men det er enda mer tilfredsstillende å vinne gjenvalg.

Fordi det er velgernes tilbakemelding på jobben man har gjort, ikke bare jobben man lover å gjøre.

Og fordi én viktig konsekvens av gjenvalget er at viktige endringer vi har gjort de siste fire årene ikke blir reversert:

Etableringern av Nye veier, jernbanereformen, aktivitetsplikt for unge, fraværsgrensen, kompetanse- og karakterkrav for lærerne, kommunesammenslåinger og skattelettelser kommer til å bli stående, og de fleste av disse kommer også til å bli stående langt, langt etter 2021.

 

Internasjonalt har det siste halvåret vært preget av ustabilitet og stadige utfordringer mot viktige internasjonale institusjoner. Regjeringen legger vekt på å bidra konstruktivt til å i fellesskap løse noen av de største utfordringene vi står overfor.

Vi har bidratt i anti-ISIL-koalisjonen. Den militære kampanjen mot ISIL nærmer seg slutten, og organisasjonen mister stadig mer fotfeste på bakken i Irak og Syria. Vi må sikre at dette blir et varig vendepunkt i kampen mot terror og ekstremisme.

Som gjesteland i G20 har vi deltatt i viktige diskusjoner og løftet særlig samarbeid om helse i utviklingspolitikken og behovet for mer penger til utdanning i fattige land. Jeg er personlig stolt av det samarbeidet vi har hatt med det tyske formannskapet og hvordan norske prioriteringer er reflektert i G20s arbeid det siste året.

Klima- og miljøministeren har bygget en sterk internasjonal allianse mot plast i havet, og vi følger opp med et eget bistandsprogram rettet mot marin forsøpling. For kun få dager siden var jeg i Paris for å markere toårsdagen for inngåelsen av Parisavtalen. Det var godt å se den brede enigheten om viktigheten av å følge opp klimaavtalen selv etter Trump-administrasjonens dramatiske beslutning om å trekke seg ut av den tidligere i år.

Derfor er det både positive og vanskelige sider i internasjonal politikk. Det er mye å bygge på, og jeg mener vi har satt et godt fotavtrykk, og arbeidet hardt innenfor det internasjonale samarbeidet.

 

Halvåret er fullt av politiske seiere og initiativer fra regjeringen.

La meg nevne noen få eksempler:

• Norge blir sterkere og tryggere gjennom kjøp av tre nye politihelikoptre, nasjonalt beredsskapssenter på Taraldrud og enighet videreutvikling av landmakten.
• Helsetilbudet vil styrkes gjennom strategien om god psykisk helse, nasjonal hjernehelsestrategi, igangsettingen av etablering av protonsentre i Oslo og Bergen, samt innføringen av karakterkrav til sykepleierutdanningen.
• Kunnskapssamfunnet bygges videre gjennom en digital strategi for skolen og høyere utdannelse, nulltoleranse mot mobbing er lovfestet og i 2018 vil vi bruke 400 millioner på mer kvalitet i barnehagen. Det er dobbelt så mye som da vi tok over.

Og ikke minst er vi enige om budsjettet for 2018, som gav ytterligere gjennomslag.

Skattereformen er fulgt opp, vi fjernet maskinskatten og gir enda bedre betingelser for gründere neste år. Det gjør at det lønner seg mer å investere i de nye jobbene vi trenger for å finansiere velferden fremover.

Vi er i rute med finansieringen av LTP og NTP, som sikrer infrastruktur og nasjonens sikkerhet og trygghet.

Det legges til rette for en enorm investering i sykehusbygg både neste år og i årene fremover. Det betyr at pasienter rundt omkring i landet vil møte bedre sykehus, som kan bruke moderne utstyr, og som driftes på en bedre måte.

Vi starter arbeidet for tidlig innsats og kompetansebygging gjennom hele livet.

Og vi fortsetter å bruke oljepengene på det som bidrar til å løfte den økonomiske veksten på lang sikt: Forskning, utdanning, samferdsel og vekstfremmende skattelette.

 

Joda, den parlamentariske situasjonen er annerledes nå enn før valget.

Regjeringen har – som alle mindretallsregjeringer – fått flertall mot seg i noen saker.

At opposisjonen ønsker å selge små seiere som store nederlag for regjeringen betyr bare at de gjør jobben sin. Det er samtidig en indirekte anerkjennelse av at de ikke har kraft til å enes om et alternativ til dagens regjering. 

Personlig vil jeg si at den største kamelen regjeringen har svelget denne høsten er lærernormen.

Den kom som kjent ikke fordi vi fikk flertall mot oss, men fordi vi dannet flertall for et budsjettforlik med mange gode saker for regjeringen i. Som også bidra til å sikre viktige skolepolitiske seire for Høyre, som vi ellers sto i fare for å tape. Som f.eks. karakter- og kompetansekrav for lærerne.  

Det er om lag et halvt år til vi har den lengstsittende Høyre-ledede regjeringen på over 30 år.

Det er en milepæl som sier mye om den endrede situasjonen på borgerlig side i norsk politikk.

For siden Høyrebølgen på 80-tallet, har mandatfordelingen i Stortinget gitt grunnlag for en borgerlig regjering i 7 av 10 stortingsperioder, men likevel har det blitt dannet både mindretallsregjeringer ledet av Ap og en sentrumsregjering.

Aps hegemoni hos velgerne var over på 80-tallet. Men de vant regjeringsmakt lenge etter, fordi borgerlig side snakket dårlig sammen.

Tiden da Ap kunne vinne regjeringsmakt uten å vinne valg er nå forbi. Nå gir borgerlig mandatflertall borgerlig regjering. Vi får til borgerlig samarbeid fordi vi samarbeider om det vi er for. Og fordi vi er god på å finne løsninger som gjør at alle partiene ser at de får gjennomslag for deler av sin politikk.

Over nyåret skal regjeringen i gang med samtaler med Venstre for å se om Venstre skal inn i regjering eller ikke. Det er resultatet av å ha pratet godt sammen så langt.

Men jeg har altså lyst til å understreke at vi ikke vet om vi kommer i havn. Og for de som anser dette som oppe og avgjort, så har jeg lyst til å si at forventningene er ikke nødvendigvis at vi havner sammen til slutt. Det er mange store og vanskelige saker som står foran oss.

Vi vil fortsatt likevel prate godt sammen – uansett utfall av forhandlingene skal vi samarbeide om politikk i løpet av den neste fireårsperioden. Og døren til KrF vil stå åpen. De er hjertelig velkommen til å banke på, hvis de skulle ønske å få mer innflytelse i politikken enn de har i dag.

 

For Norge kommer de neste årene til å bli krevende. Det blir mindre penger og mer utgifter. Det betyr at vi må prioritere tøffere.

Prognosene sier at vi vil få en økonomisk vekst som er høyere enn normalt de neste årene.

Det gir flere jobber. Men vi må ikke tro at grupper som lenge har hatt problemer med å komme inn i arbeidslivet da automatisk kommer i jobb.

Da norsk økonomi fulgte oljeprisen til himmels i årene etter finanskrisen, så vi nettopp det.

LOs daværende sjeføkonom Stein Reegård sa det sånn i 2014: «Siden finanskrisen har hele sysselsettingsveksten tilfalt utenlandsk arbeidskraft».

Selv om vi skapte flere jobber, så klarte vi altså ikke å få de som stod utenfor arbeidslivet inn i jobb. Det er vår viktigste oppgave i årene som kommer.

Hvis de som i dag står utenfor arbeidslivet ikke er kvalifisert for de nye jobbene som skapes – så kommer de fortsatt til å bli stående uten jobb.

Det holder ikke at jobber skapes – folk må også kvalifiseres til jobbene. Det blir en stor og viktig oppgave som blir en hovedprioritet fremover.

Målet er færre som står utenfor arbeidslivet og flere som i stedet står på egne bein, tjene sin egen inntekt og føle uavhengighet.

Det er viktig fordi det gir oss et mer bærekraftig velferdssamfunn.

Ikke bare økonomisk, men også sosialt. Kimen til større ulikhet, større misnøye, større avstandtaken til vårt samfunn, ligger i at man ikke føler at man har noen rolle i samfunnet. Derfor er denne jobben så utrolig viktig fremover. Det dreier seg om personer med psykiske lidelser, personer som har hatt kortvarige fravær fra arbeidslivet, men dreier seg selvfølgelig også om hele den store integreringspolitikken.

Det er også viktig at vi sørger for at vi klimamessig sikrer bærekrafen i velferdssamfunnet. Nye tall fra SSB forrige uke, viser at utslippene gikk ned 2.6 % per produserte krone i 2016.

Det betyr at vi får til grønn økonomisk vekst, blant annet takket være blå politikk.

Over er den tiden at utslippene økte med den økonomiske veksten. Nå får vi altså ned utslippene, samtidig som vi får til økonomisk vekst. Det er signalet om at vi faktisk er på vei til å få mer grønn konkurransekraft, og en grønnere vekst i Norge.

Over tid er økonomisk vekst helt nødvendig for å finansiere gode formål på statsbudsjettet.

Umiddelbart kan man tro at høyere økonomisk vekst og et stort oljefond automatisk betyr mer penger til gode formål over statsbudsjettet. Så enkelt er det ikke.

Hvis den totale offentlige pengebruken blir for høy fortrenges arbeidsplasser i privat sektor. Da blir det færre jobber som bidrar til statsbudsjettet og flere jobber som lever av statsbudsjettet. På sikt svekker det den økonomiske bærekraften til velferdssamfunnet.

Derfor blir det viktigere både å legge til rette for flere lønnsomme private arbeidsplasser og å prioritere tøffere.

Vi må foreslå nye løsninger, ikke bare økte bevilgninger, selv om det kan være kontroversielt.

Vi skal jobbe med økonomisk, sosial og klimamessig bærekraft.

Det betyr at vi skal skape nye grønne og lønnsomme jobber og kvalifisere folk til jobbene.

Det krever både tidlig innsats og å lære hele livet, slik at ingen går ut på dato i arbeidslivet.

Satsing på digitalisering og innovasjon i offentlig og privat sektor er viktig.

Sikre færre arbeidsledige og flere i jobb.

Vi skal fortsette å modernisere og reformere.

Det skal vi gjøre sammen på borgerlig side.

Jeg er trygg på at Høyre, Frp, Venstre og KrF er i stand til å finne gode løsninger i de fleste saker, også de neste fire årene. Uansett hvilken samarbeidsform vi finner. Rett og slett fordi resultatene for alle fire partier i politiske gevinster har vært så store og viktige de siste fire årene.

Takk for meg.