Handlingsplan mot miljøgifter

Regjeringen legger frem en handlingsplan for det videre arbeidet frem mot 2020-målet om å stanse bruk og utslipp av prioriterte miljøgifter. Utviklingen går rett vei for de fleste av de prioriterte stoffene, men det er fortsatt utfordringer som gjenstår. Internasjonale reguleringer, blant annet gjennom felleseuropeisk regelverk, er det viktigste virkemiddelet.

-Vi har et ambisiøst mål om å stanse utslipp av miljøgifter innen 2020. Den datoen nærmer seg, og strategien skal være et verktøy for å forsøke å nå dette målet, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

Norge har et nasjonalt mål om å stanse bruk og utslipp av prioriterte miljøgifter innen 2020. Det er rundt 30 stoff og stoffgrupper på denne prioritetslisten som i alt omfatter over 350 enkeltstoffer.

Utviklingen i utslipp går riktig vei for de fleste av stoffene, men det er behov for fortsatt innsats frem mot 2020. Regjeringen legger nå frem en handlingsplan for det videre arbeidet med miljøgifter.

Mye av utslippene fra norsk produksjon og fra produkter laget innen EU går nedover, men det er fortsatt utfordringer knyttet til en del stoffer og bruksområder. Dessuten utgjør utslipp fra produkter importert fra land utenfor EU/EØS-området en økende andel av utslippene.

-Den viktigste innsatsen er derfor knyttet til internasjonale reguleringer og avtaler, hvor det europeiske kjemikalieregelverket REACH står sentralt. I tillegg har vi de internasjonale konvensjonene og annet samarbeid innen helse- og miljøfarlige kjemikalier og farlig avfall. Norge er blant de landene som er mest aktive når det gjelder å fremme forbud og evaluere stoffer under REACH, og er også en pådriver for strengere reguleringer internasjonalt, sier Sundtoft.

Hun minner videre virksomheter som bruker produkter med innhold av miljøgifter om den såkalte substitusjonsplikten som ligger i regelverket i dag. Den betyr at de som bruker produkter som inneholder helse- og miljø farlige kjemikalier skal vurdere om det finnes alternativer som medfører mindre risiko. Virksomheten skal i så fall velge det mindre farlige alternativet, hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. Substitusjonsplikten gjelder både for privat og offentlig sektor og for både virksomheter som driver med produksjon og som yter tjenester.

-Jeg vil også oppfordre innkjøpere og vanlige forbrukere til å bruke miljømerkede produkter (som Svanen og EU-blomsten) og å bruke retten til å få miljøinformasjon, sier Sundtoft.

Handlingplanen mot miljøgifter

Miljøgifter og 2020-målet:

  • Det brukes en lang rekke kjemiske stoffer for å lage produkter vi har nytte av i hverdagen. De fleste av disse er ufarlige, men de som utgjør størst fare for helse og miljø, er de som er definert som miljøgifter.
  • Vi har et ambisiøst nasjonalt mål om å stanse bruk og utslipp av prioriterte miljøgifter innen 2020. Samtidig arbeider vi for å minimere risiko for helse og miljø fra andre kjemikalier. Det jobbes kontinuerlig for å nå disse målene. Tiltak og virkemidler er bl.a. nedfelt i stortingsmeldingen fra 2006-2007 Sammen for et giftfritt miljø – forutsetninger for en tryggere fremtid som hadde bred politisk oppslutning. (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Stmeld-nr-14-2006-2007-/id441267/)
  • Målet er: at utslipp og bruk av miljøgifter kontinuerlig skal reduseres i den hensikt å stanse utslippene innen 2020.
  • Null utslipp av alle miljøgifter er umulig å nå i bokstavelig forstand. Målet tilsier dermed ikke null utslipp av alle miljøgifter i 2020, men et arbeid for å redusere, eller helt stanse, utslipp av miljøgifter så langt det er praktisk mulig.

- Mer informasjon om stoffene på prioritetslisten på www.miljostatus.no: Prioriteringslisten og Utsleppa betydeleg reduserte, men framleis gjenstår nokre utfordringar

Foto: iStockphoto / Miljødirektoratet