Helse- og omsorgstjenestens beredskapsplaner for å håndtere en situasjon med krig på norsk jord

Sjekkes mot fremføring

Takk, Tore! Vi står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Det er en realitet som preger alle sektorer.

La meg starte med å si, at det ikke er noe som gir grunn til forvente krig på norsk jord i nær fremtid. Men landet vårt må være forberedt på det verste.

Regjeringen vil derfor at helse- og omsorgssektoren oppdaterer og forsterker sine beredskapsplaner slik at vi skal kunne håndtere krig og krigslignende situasjoner.

I en krigslignende situasjon vil vi måtte håndtere en annen type pasienter, både sivile og militære som er blitt såret som følge av krigshandlingene. Det er en situasjon vi skal være forberedt på.

Derfor gir jeg i dag tre oppdrag.

Det første:

De regionale helseforetakene får i oppdrag sammen med kommunene å planlegge for å kunne stille til disposisjon en sengekapasitet til sårede i en eventuell krig – både sivile og militære – i størrelsesorden 7000.

Tallet på 7000 er et anslag som bygger på en rekke forutsetninger og eksisterende planverk, og må derfor tas med forbehold. Det faktiske behovet for sengekapasitet i en gitt situasjon vil avhenge av den konkrete situasjonen. Men anslaget gir tjenestene våre en tallfestet forventning som de kan planlegge ut fra.

Det vi ber sykehus og kommuner nå om å gjøre, er å planlegge for hvordan tjenesten kan omstilles og prioritere i en krigssituasjon.

Det er ikke nytt at vår felles helsetjeneste jobber med helseberedskap, og regjeringen sier også i dag at det er et arbeid som skal løses innenfor de ordinære budsjettrammene.

Ansvar for beredskapsplanlegging er en del av det samlede oppdraget til kommuner og sykehus. Det kan ikke isoleres fra de andre oppgavene og prioriteringene som vi forventer at tjenestene våre gjør.

Det andre:

Under dagens foretaksmøte har jeg også bedt de regionale helseforetakene utvikle planer for medisinsk evakuering i samarbeid med Helsedirektoratet og andre relevante aktører.

Sammen med Helsedirektoratet skal helseforetakene også vurdere hvilke tiltak som er nødvendige for å opprettholde sykehusdrift i krigssituasjoner. Kommunene spiller en helt sentral rolle i beredskapsarbeidet. Helseforetak, kommuner og statsforvaltere må samarbeide tett om koordinering, prioritering og fordeling av pasienter i en krigssituasjon i Norge.

Sammen med Forsvaret skal de regionale helseforetakene sikre at de har nødvendig kompetanse på behandling av krigsskader. De skal også sørge for at styrkedisponert helsepersonell som hovedregel brukes til sanitet.

I en situasjon med krig vil sykehusene måtte ta imot andre typer pasienter. Det vil være flere alvorlig og kritisk skadde pasienter, både sivile og militære.

Kommunene vil samtidig måtte håndtere flere og mer kompliserte pasienter. Omfordeling av pasienter og personell, og transporttjenester blir derfor også en viktig del av beredskapen.

Oppdraget betyr ikke at ressurser, slik som sengekapasitet på 7000, må være fysisk på plass og operative i fredstid. Det betyr at vi skal ha en plan for hvordan vår felles helsetjeneste skal omstille seg og mobilisere disse ressursene når det trengs.

I fredstid skal vår felles helsetjeneste fortsatt prioritere ressursene til at folk i Norge får helsetjenester av høy kvalitet når de trenger det. Regjeringens prioritering om raskere helsehjelp står fortsatt ved lag. På samme måte skal kommunene prioritere ressursene til god eldreomsorg, lavterskel psykisk helsehjelp og annen viktig helsehjelp til sine innbyggere.

Senere i dag har jeg invitert alle landets kommuner og statsforvaltere til et møte for å orientere dem om dette arbeidet vi nå skal gjøre sammen.

***

Sykehusene våre skal være i stand til å opprettholde kritiske helsetjenester også under alvorlige hendelser.

I en krise- eller krigssituasjon så vil det være mer krevende å opprettholde drift i utsatte områder. Sammen med RHF-ene gjør Helsedirektoratet nå vurderinger av hvor behovet for beskyttelse er størst, og av hva som allerede finnes av egnede lokaler for å opprettholde strengt nødvendig drift. Jeg får rapporten neste uke.

Norske sykehus skal være i stand til å opprettholde kritiske helsetjenester også under alvorlige hendelser. Krav til beskyttelse må tilpasses det faktiske risikobildet.

Justis- og beredskapsdepartementet jobber med ny forskrift om tilflukts-, dekningsrom og andre beskyttelsessteder. Denne forskriften vil gjelde alle sektorer, og helse- og omsorgstjenesten må forberede seg på å møte kravene i forskriften som kommer.

Regjeringen har gitt klarsignal til flere store sykehusprosjekter. For disse holder vi nå på å avklare behov for dekningsrom. Dette vil være avklart i god tid før byggestart. Spørsmålet om tilfluktsrom ved Sykehuset Østfold Kalnes vil være avklart tidsnok til at dette kan tas inn i planleggingen og ikke føre til forsinkelser til utbyggingen.

Samtidig pågår et bredere arbeid for å sikre drift i krise og krig, blant annet knyttet til strøm, vann, elektronisk kommunikasjon, transport, helseberedskap, sivilforsvar og planer for evakuering og krigsutflytting.  

Det tredje er tilstrekkelig beredskap på blod.

Tilgang på blod er avgjørende i normalsituasjon, men vi er og avhengig av det i kriser og krig.

Derfor er Direktoratet for medisinske produkter bedt om å utrede unntaksbestemmelser i blodforskriften for å ha tilstrekkelig beredskap.

De regionale helseforetakene er også bedt om å legge frem en plan for innføring av nukleinsyretesting/NAT-testing i blodbankene innen 1. november 2026.

***

Helt til slutt vil jeg minne om at høringsfristen for ny helseberedskapslov gikk ut for ikke så lenge siden. Vi har hatt en lang høringsfrist slik at alle kan komme til orde i den viktige diskusjonen om hvilke fullmakter regjeringen skal ha i en krig, når krigen truer eller når det skjer alvorlige kriser som truer samfunnet.

Vi velger ikke tiden vi lever i, men vi velger hvordan vi håndterer den. Og nå lever vi i en usikker tid. Det gjør at vi må planlegge bedre, slik at helsetjenesten også er rustet til å utføre jobben i krise og i krig.

Bedre beredskap ruster oss for de usannsynlige scenariene. Og når vi er forberedt på det verste, er vi også bedre forberedt på andre og mer sannsynlige kriser. Fordi regjeringens prioritering er å gi folk i landet vårt trygghet for helsa, selv i en urolig tid.