Historieløst om utenlandskabler

Norge har handlet kraft med utlandet siden 1960-tallet. Dette har gitt store fordeler for både industrien, kraftprodusenter og deg og meg som forbrukere.

Foto: Statnett

IndustriEnergis Leif Sande har tydeligvis startet valgkampen for Arbeiderpartiet, og gått til angrep på byggingen av kraftkabler til utlandet. Sandes argumentasjon er både uriktig og historieløs. Norge har handlet kraft med utlandet siden 1960-tallet. Dette har gitt store fordeler for både industrien, kraftprodusenter og deg og meg som forbrukere.

Norsk kraftforsyning ble bygget opp rundt industrien. Samspillet mellom kraftintensiv industri og kraftforsyningen er avgjørende også i dag.

Sande konstruerer et motsetningsforhold mellom den kraftkrevende industrien og annen industri og næringsliv. Myndighetenes rolle er å finne balansen mellom disse. Vannkraften var nøkkelen til utviklingen av Norge som industrinasjon.  Den er fortsatt kjernen i norsk kraftproduksjon, og sørger for verdiskaping for hele samfunnet, ikke bare kraftkrevende industri.

Fornybarnæringen sysselsetter i dag rundt 20.000 årsverk i hele landet, inkludert nettvirksomheten. Det gjøres nå et stort løft for å sikre fremtidens kraftforsyning gjennom store investeringer i fornybar energi og i strømnettet. Det bygges ut mer fornybar kraft enn det er gjort på 25 år i Norge. Forsyningssikkerheten styrkes og det skapes lønnsomme arbeidsplasser i hele landet. Vi digitaliserer kraftforsyningen, og legger til rette for at enda flere elbiler og ferger kan ta i bruk våre fornybare kraftressurser.

Kraftsektoren skaper store verdier. Investeringer innenfor kraftforsyningen var i 2016 rekordhøye 26 milliarder kroner. Investeringer i fornybar energi bidrar til sysselsetting og aktivitet, og gir dessuten store ringvirkninger i de berørte regionene. Kraftsektoren betaler i tillegg til ordinære skatter også store beløp i særskatter fordi de forvalter knappe energiressurser. I perioden 2005-2015 utgjorde statens skatteinntekter fra selskapene nær 90 milliarder. I tillegg mottar kommuner og stat inntekter fra konsesjonskraft, konsesjonsavgifter og eiendomsskatt.

Historisk sett har Norge vært i en særstilling når det gjelder tilgang på fornybar energi. 98 prosent av kraftproduksjonen kommer fra regulerbar, fornybar vannkraft. Klimautfordringene gjør fornybarressursene enda viktigere. Disse dekker nærmere 70 prosent av det total energiforbruket i Norge. Til sammenlikning har EU et mål om minst 27 prosent andel fornybar i energimiksen innen 2030. Her kan norsk fornybar energi spille en viktig rolle. I dette perspektivet er kraftutvekslingen viktig.

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet er avgjørende i vurderingen av utenlandsforbindelser for strøm. Da Statnett søkte konsesjon for de nye kraftkablene til Tyskland og Storbritannia i 2013, la de fram beregninger om at de to forbindelsene har god samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Nye tall viser at selskapets samlede inntekter fra kabelforbindelsene til utlandet de siste fem årene har vært 2,8 milliarder kroner. Da er strømtapet ved overføringen av kraften trukket fra. Fratrukket drift, vedlikehold og investeringer gikk 674 millioner kroner til redusert nettleie for norske strømkunder. Dette er en helt annen virkelighet enn den Leif Sande presenterer.

Norge er del av et integrert kraftmarked. Kablene som nå er under bygging til Tyskland og Storbritannia kan ikke vurderes isolert fra resten av kraftforsyningen. De bidrar både ved å øke verdien av våre kraftressurser og til økt forsyningssikkerhet. I perioden 2005-2015 har det blitt fordelt utbytter på om lag 115 milliarder kroner fra kraftselskapene. Utbyttene ikke er verdier som forsvinner, men noe som går til offentlige eiere i kommune, fylkeskommune og stat, og til private industrielle eiere. Både skatteinntekter og utbytte bidrar til at kommuner kan tilby helsetjenester og utdanning, velferdsgoder og arbeidsplasser.

Storbritannia går nå gjennom en storstilt endring av sin kraftforsyning. Fra å være en kullnasjon er de nå på god vei til å få en kraftforsyning med lavere klimagassutslipp. Dette gjør de gjennom å satse på gasskraft, havvind, kjernekraft og utenlandskabler. I motsetning til vindkraft kan gasskraft og vannkraft reguleres raskt. Denne fleksibiliteten vil bare bli mer verdt i årene fremover. Norge har derfor store muligheter som en leverandør av både gass og kraft.

I vurderingen av nye utenlandsforbindelser skal det tas hensyn til både fornybarindustrien, kraftkrevende industri, og alle oss andre strømbrukere. Slik skal det selvsagt fortsette å være når vi utvikler kraftsystemet for fremtiden.