Finanstilsynet foreslår at:

  • Gulvet for gjennomsnittlig risikovekting av boliglån videreføres uendret på 25 prosent.
  • Gulvet for gjennomsnittlig risikovekting av næringseiendomslån videreføres uendret på 35 prosent.

Finanstilsynet viser i sitt høringsnotat 18. september 2026 til at risikoen i eiendomsmarkedene ikke er vesentlig endret siden Finansdepartementet fastsatte risikovektgulvene i desember 2024.

Tilsynet peker på at erfaringene fra tidligere kriser og perioder med kraftige økonomiske tilbakeslag viser at tap på utlån til næringseiendomsforetak kan bli store og bidra til finansiell ustabilitet. Finanstilsynet viser også til at den samlede gjelden i norske husholdninger er på et høyt nivå målt som andel av disponibel inntekt, både historisk og sammenlignet med andre land.

Høringsfristen er 13. november 2026.

Les høringen her.

Bakgrunn

IRB-banker er større banker som bruker interne modeller for å fastsette risikovekter i beregningen av kapitalkrav. Finansdepartementet fastsatte i desember 2019 midlertidige gulv for gjennomsnittlig risikovekting av boliglån og næringseiendomslån på henholdsvis 20 og 35 prosent for IRB-bankene, med virkning i to år fra desember 2020. Gulvene ble videreført fra utgangen av 2022.

Fra utgangen av 2024 ble boliglånsgulvet økt til 25 prosent, mens gulvet for næringseiendom ble videreført uendret på 35 prosent. I tråd med en anbefaling fra Det europeiske systemrisikorådet (ESRB) anerkjente utenlandske myndigheter de norske gulvene i 2021, slik at de også gjelder for utenlandske bankers utlån i Norge. Gulvene for risikovekting av boliglån og næringseiendomslån skal sikre at disse lånene ikke gis for lave risikovekter i IRB-bankenes beregning av kapitalkrav.