Sjekkes mot fremføring

Hallo, folkens! Og takk til Krister for hyggelig introduksjon.

Vi i regjeringen jobber hver dag for å fornye, forsterke og forbedre vår felles helsetjeneste.

For å lykkes med det, er vi helt avhengige av helseteknologi.

Derfor er det så flott å være her på Helseteknologikonferansen!

Ny teknologi er et tema jeg er utrolig opptatt av!

***

Når vi – og jeg – er så opptatt av ny teknologi i helse- og omsorgstjenestene, er det spesielt av to grunner.

Nummer én: Vi skal gi helsepersonellet vårt mer tid i arbeidshverdagen.

Nummer to: Vi skal gi pasientene våre kortere ventetider.

Alt vi gjør skal komme tilbake til ett eller begge av de punktene.

***

Og for å ta ett punkt av gangen:

En av de viktigste prioriteringene til regjeringen i månedene som kommer, er en helsepersonellplan.

Det er nødvendig å sikre at Norge har nok fagfolk i helse- og omsorgstjenestene i årene som kommer.

Derfor skal vi invitere Stortinget til et bredt samarbeid om en langsiktig og forpliktende plan for å utdanne, rekruttere og beholde mer helsepersonell.

Men – og dette er et helt avgjørende men – vi kan ikke bemanne oss ut av behovet for helsepersonell.

Vi er også helt avhengig av å ta i bruk ny teknologi og å fjerne tidstyver.

Derfor er det vi gjør her i dag så viktig.

Vi trenger teknologi som løser praktiske problemer.

***

I sommer var jeg på Lovisenberg sykehus i Oslo.

Der møtte jeg overlegen Christian Gartmann, som bruker KI og tekst-til-tale for å ta journalnotater.

Christian fortalte meg at han kan spare 50 minutter hver dag på å la kunstig intelligens ta notater for seg.

Det samme har jeg hørt fra en rekke andre leger – også i kommunehelsetjenesten.

Og tenk, dere, hvis hver eneste sykehuslege og fastlege i Norge kan spare nesten én time hver dag.

Det blir mange timer og arbeidsdager spart til sammen.

Da snakker vi om «personellbesparende teknologi»!

***

Nettopp teknologi som tale-til-tekst er grunnen til at regjeringen har sagt at vi forventer at hele helse- og omsorgstjenesten tar i bruk kunstig intelligens. Men ikke bare tale-til-tekst.

KI kan også bidra til raskere og mer presise beslutninger ved å analysere pasientdata og foreslå tiltak, diagnoser og behandling. KI kan også bidra til å forbedre turnuser og lage arbeidsplaner og planlegge bemanning.

Og KI kan bidra til å gjøre relevant informasjon tilgjengelig raskt, sånn at helsepersonell slipper å bruke tid på å lete fram informasjon.

En liten rosin i pølsa for meg, som også har vært næringsminister, er at mye av teknologen er norskutviklet. Det heier vi på. Og jeg vil gi honnør til både norske utviklere, leverandører og helsepersonell som bruker tid og helsekompetanse til å gjøre slike løsninger brukervennlige og solide.

***

Vi har sagt at det skal blir enklere å dele informasjon på tvers av nivåer og virksomheter i helse- og omsorgstjenesten.

Derfor har vi også satt av en og en kvart milliard kroner over seks år.

Steg for steg skal vi skaffe bedre løsninger til helsepersonell og innbyggere: Pasientens legemiddelliste, prøvesvar, journaldokumenter, kritisk informasjon og måledata.

Helsepersonell må få tilgang til informasjonen de trenger, når de trenger den. Uten ekstraarbeid.

Her er vi godt i gang. Stortinget skal denne høsten behandle et lovforslag som gjør det enklere å dele informasjon – selvsagt ut fra tjenestlig behov og innenfor trygge rammer.

2025 har vært og er et viktig år for utprøving!

Neste år – i 2026 – blir det viktig å få løsningene ut til helsepersonell i hele landet.

***

Det er når vi tar ny teknologi i bruk i bredden, at vi kan møte bemanningsutfordringene våre og gi helsepersonell mer tid i hverdagen.

Derfor har vi sagt til de regionale helseforetakene at de skal legge til rette for mer erfaringsutveksling innad i, og mellom, helseregionene.

Vi har også nå fått på plass en egen godkjenningsordning for helseteknologi. Ordninga skal gjøre det lettere og tryggere for kommuner og leverandører å velge rett teknologi til helse- og omsorgstjenesten.

Spredning og bruk av Digital hjemmeoppfølging har også fått fart. Det er det ikke bare jeg som mener at er bra. Tilbakemeldinger fra både brukere og helsepersonell er gode, så at dette breddes og tas i bruk, er veldig bra for vår felles helsetjeneste.

Vi vil at gode tiltak skal spres så raskt som mulig!

***

Så har vi det siste halvannet året gitt alle i Norge et ventetidsløfte.

Regjeringen gikk sammen med sykehus og kommuner og fagforeninger og sa: Vi skal samarbeide og få ned ventetidene på norske sykehus. Det har vi klart.

Men vi er ikke tilfredse. Derfor skal vi snart presentere et nytt ambisiøst mål for ventetider.

For: Rask helsehjelp og korte ventetider er avgjørende for at folk behandler tilliten til vår felles helsetjeneste.

Derfor oppretter vi et eget program for å fjerne tidstyver i helse- og omsorgstjenesten.

***

Et godt eksempel på hvordan vi kan fjerne tidstyver, er pasientjournal på mobil. Det tester Helse Sør-Øst i år, i samarbeid med Dips.

Jeg mener at i 2025 skal det ikke være nødvendig å løpe fram og tilbake mellom pasienter og PC-er for å finne nødvendig informasjon.

Hvis du står og snakker med en pasient, skal du ha den nødvendige informasjonen i lomma, på telefonen.

Når jeg har tilgang til all verdens informasjon på telefonen min, bør det være standarden også for pasientinformasjon.

Helse Sør-Øst anslår at effekten av dette, kan være én milliard kroner fram mot 2030.

Og da vil jeg si, det er ikke én milliard kroner som skal ut av sykehusene – for vi trenger alle ressursene i sykehusene – men det er én milliard vi kan bruke til andre viktige formål i vår felles helsetjeneste.

***

Vi tar også steg for å digitalisere kommunehelsetjenesten. Vi har blant annet etablert en egen nettlege.

Nettlegen skal gi innbyggerne våre raskere helsehjelp – ikke som en erstatning for fastleger, men som et alternativ for folk som trenger raske svar på enkle spørsmål.

Vi har også gitt Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere om vi bør en egen KI-tjeneste på HelseNorge.

Vi vet at folk der hjemme googler helsespørsmål, eller spør ChatGPT.

Da kan det være bedre at de spør en offentlig godkjent KI-tjeneste for helseinformasjon.

Det er ikke vi politikere som skal detaljstyre teknologien, men vi skal legge til rett for at det offentlige tar i bruk teknologien på beste mulig måte.

Et av de viktigste virkemidlene våre for at kommunene kan ta i bruk ny teknologi, er Helseteknologiordningen.

Ordningen er nå på andre året – og vi ser at det kommer økte investeringer i nye løsninger. Det er bra.

I år utvides ordningen med en samlet oversikt over nasjonale krav til helseteknologi – og en oversikt over leverandører som oppfyller kravene.

Det vil gjøre det enklere for både helsetjenesten og leverandørene å innføre ny teknologi raskt.

***

Kjære venner,

Vi er opptatt av å spre ny teknologi – for å møte utfordringene våre i årene som kommer: en aldrende befolkning, økte forventninger til helsetjenestene og økt behov for bemanning.

Og vi er opptatt av å bygge samarbeid.

Samarbeid mellom næringslivet, kommuner, sykehus, partene i arbeidslivet og andre aktører – for å nå målet om gode og likeverdige helsetjenester for alle innbyggere i landet.

Når jeg ser rundt meg, ser jeg helsepersonell som er opptatt av akkurat det samme.

Jeg ønsker dere alle en god helseteknologikonferanse!