Historisk arkiv

Innledning på frokostmøte om organisert arbeidsliv

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

Jeg er tilhenger av et organisert arbeidsliv, og jeg mener det er et gode, sa Anniken Hauglie da hun innledet på frokostmøte om organisert arbeidsliv 4. desember 2018.

*Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen,

Velkommen til frokostmøte om det organiserte arbeidslivet.

Jeg er tilhenger av et organisert arbeidsliv, og jeg mener det er et gode.

Det er det flere grunner til.

Betydningen av tillitsvalgte

Jeg har besøkt mange arbeidsplasser over hele Norge.

Noe av det mest verdifulle i den norske modellen, er tillitsvalgtes innsats på norske arbeidsplasser.

Den kunnskapen og innsatsen som tillitsvalgte bringer inn i trepartssamarbeidet gjør at vi kan møte problemer i arbeidslivet på en mer treffsikker måte.

I et tradisjonsrikt konsern som Aker, har lokalt partssamarbeid og produktivitetsutvikling hele tiden vært gjensidige forutsetninger.

De som står nærmest driftsutfordringene, partene lokalt, vil være de som er best stand i til å se de gode løsningene.

Det gjelder enten man jobber i industrien eller i helsesektoren.

Derfor har partene også fått ansvar for å forvalte unntak fra arbeidsmiljøloven på noen områder, for eksempel når det gjelder arbeidstid.

*

Et organisert arbeidsliv gir også forutsigbarhet på en arbeidsplass.

Partene har etablerte spilleregler, og når arbeidsgivere drøfter og forhandler med tillitsvalgte, vet arbeidsgiver at de tillitsvalgte har de ansatte i ryggen, og kan inngå forpliktende avtaler.

*

Vaksine mot a-krim

Et organisert arbeidsliv bidrar til et ryddig arbeidsliv, og større trygghet for den enkelte arbeidstaker.

Fagforeningene har en viktig oppgave når det gjelder å motvirke at arbeidstakere blir utnyttet, og ikke får ta del i de rettighetene de har krav på.

Et organisert arbeidsliv bidrar til å hindre at arbeidslivskriminalitet og useriøse arbeidsforhold sprer seg.

*

Bedre balanse arbeid og kapital

Det er ikke ofte jeg er enig med Karl Marx, men han pekte på noe vesentlig når det gjaldt styrkeforholdet mellom arbeid og kapital på 1800-tallet.

I vårt organiserte arbeidsliv har vi en mye bedre balanse.

*

Det er i urolige tider vi virkelig får sett verdien av et godt organisert arbeidsliv.

Spør de uorganiserte i IKT-bransjen da IT-boblen sprakk.

Eller spør de som jobbet i skogbruket i Norge på

20-tallet, da prisene på tømmer raste nedover.

Konfliktene den gang varte gjerne i årevis, og frontene var harde.

Vi skal aldri tilbake dit.

I Norge har vi en ansvarlig fagbevegelse.

Det så vi under finanskrisen, og sist da oljeprisen stupte.

*

Med tillit, følger det også et stort ansvar.

Jeg tror at én viktig årsak til at fagbevegelsen står så sterkt i Norge sammenliknet med andre land, er at strategien til den norske fagbevegelsen ikke er å forhandle folk ut på gaten.

Samfunnsansvar er en viktig side ved det organiserte arbeidslivets legitimitet.

Lokale tillitsvalgte bidrar til omstilling i norske bedrifter hver dag.

Den rollen tror jeg tillitsvalgte fortsatt ønsker å spille -  såfremt de ser at omstillingen også er en omstilling til noe.

Ikke bare en omstilling til ledighet.

Derfor er læring, kompetanseutvikling og innovasjon, også en viktig del av partssamarbeidet som skjer i norske bedrifter.

*

Den koordinerte lønnsdannelsen

Til slutt vil jeg trekke fram rosinen i pølsa – lønnsdannelsen.

Betydningen av det fininnstilte samarbeidet mellom partene om lønnsdannelsen kan knapt overvurderes.

Det har stor betydning for sysselsetting, arbeidsplasser og konkurransekraft i vår økonomi.

Dette bekrefter OECD, som sier at land med en koordinert lønnsdannelse kjennetegnes av høyere sysselsetting og lavere ledighet enn land hvor lønnsdannelsen ikke er koordinert.

Et organisert arbeidsliv gir jevnere fordeling av inntekter i samfunnet.

Det styrker samfunnets sosiale bærekraft.

Dette vil nok flere av innlederne her i dag si noe om.

Trepartssamarbeidet kan forvitre

Alt dette er viktige grunner for at det er så viktig at organisasjonene evner å være attraktive for nye medlemmer, og forblir representative for sin sektor.

Hvis mange faller utenfor det organiserte arbeidslivet, kan trepartssamarbeidet stå i fare for å forvitre.

Den norske modellen hviler på tariffavtaler, på høy organisering blant både arbeidstakere og arbeidsgivere, og sterke organisasjoner på begge sider.

**

Kompetansesporet

En rapport fra AFI og Fafo fra 2017, viser at 4 av 10 uorganiserte kan være interessert i å organisere seg. Unge viser størst interesse.

Vi vet at den unge generasjonen er opptatt av utviklingsmuligheter og kompetanseutvikling.

Kompetanse har stor betydning for arbeidstakernes trygghet og inntekt.

Jeg tror de fagforeningene som jobber systematisk og strategisk for å styrke medlemmenes kompetansemuligheter også er de som vil lykkes i å tilstrekke seg nye medlemmer.

Kompetanse er grunnlaget for all omstilling.

*

Jeg vil oppfordre fagforeningene til å være offensive, tenke nytt, være relevante og aktuelle, og engasjere de unge.

Mange gjør dette i dag. Det er bra.

Jeg registrerer at mange er opptatt av at fagforeningsfradraget skal øke.

Men jeg tror ikke størrelsen på skattefradraget er det som avgjør om det organiserte arbeidslivet har en fremtid.

Jeg tror det er andre ting som betyr mye mer.

*

Hva vil regjeringen gjøre?

Jeg deler bekymringen over at organisasjonsgraden har falt i privat sektor de siste 20 årene.

Regjeringen vil drøfte utfordringene nærmere med partene, men å rekruttere flere medlemmer er først og fremst deres jobb.

Vi skal legge til rette for et organisert arbeidsliv.

Regjeringens viktigste bidrag er å fremme et velfungerende og effektivt trepartssamarbeid, og bistå med gode møteplasser for partssamarbeidet.

På nasjonalt nivå samarbeider vi med partene i arbeidslivet på ikke mindre enn 25 arenaer.

Lokale arenaer kommer i tillegg.

*

I store trekk har vi en god og velfungerende arbeidsdeling mellom partene og myndighetene.

Men på noen områder er ikke arbeidsdelingen optimal.

Tre ganger har jeg vært nødt til å gripe inn i en konflikt med tvungen lønnsnemnd fordi liv og helse sto på spill.

Senest for et par uker siden.

Det er en situasjon jeg ikke er fornøyd med.

Det er partenes ansvar å rigge en konflikt på en slik måte at regjeringen ikke må ta ansvar for at de skal komme ut av den.

Lønnsoppgjørene er partenes ansvar. Punktum.

Dersom regjeringen titt og ofte må komme partene til unnsetning i partenes tariffoppgjør, kan partene helt på egen hånd risikere å undergrave at lønnsdannelsen er partenes ansvar.

Ingen er tjent med det.

Ingen ønsker det.

*

Formålet med frokostmøtet

Jeg har tatt initiativ til dette møtet fordi jeg ønsker å rette søkelyset på verdien av et organisert arbeidsliv.

Regjeringen vil se på hvilke tiltak som kan bidra til høy oppslutning om et organisert arbeidsliv.

Til dette trenger vi et godt kunnskapsgrunnlag.

Kunnskap betyr forskning.

Jeg er glad for at vi har med noen av våre fremste forskere på området.

Men like verdifullt er erfaringene ute på arbeidsplassene.

Jeg ser fram til å høre partenes bidrag her i dag.

Dere vet hvor skoen trykker.

Jeg ønsker en frisk og fordomsfri debatt, ledet av politisk redaktør i Adresseavisen, Tone Sofie Aglen.

Jeg ser frem til å høre deres argumenter.

***