Innlegg:

Dyrehelseseminar 2018

Landbruks- og matminister Bård Hoksrud sin tale på Dyrehelseseminaret 24. oktober.

  • Kjære alle sammen.
  • Takk for at jeg får lov til å åpne dette dyrehelseseminaret som Animalia og Mattilsynet arrangerer i dag.

  • Anledningen er de fremtidige dyrehelsereglene i EØS, og hvordan vi skal få gjennomført disse hos oss på en mest mulig hensiktsmessig måte.

  • Vi vet at EUs arbeid med de fremtidige reglene er godt i gang, og at Mattilsynet leder den viktige jobben for en vellykket gjennomføring nasjonalt.

  • Det er et godt initativ å føre sammen så mange aktører for å diskutere de utfordringene og konsekvensene disse nye reglene vil gi for dyrehelsen og alle involverte langs hele matkjeden.

  • Dette er et veldig tydelig eksempel på hvordan vi utnytter den gode dialogen mellom næring og myndigheter her i landet.

  • Norsk husdyrproduksjon er i verdenstoppen når det gjelder dyrehelse og dyrevelferd. Det er også en begrenset forekomst av sykdommer hos husdyr som kan overføres til mennesker direkte eller gjennom mat.

  • Forhold som medvirker til vår gode status er:
    • kaldt klima,
    • vår geografiske beliggenhet,
    • lav intensitet i norsk husdyrproduksjon
    • og beskjeden livdyrimport.
    • I tillegg har vi hatt et mangeårig og godt samarbeid mellom helse- og veterinærmyndigheter, óg et historisk målrettet samarbeid mellom husdyrnæring og myndigheter.

  • God dyrehelse er en forutsetning for trygge animalske produkter av høy kvalitet og en kostnadseffektiv og bærekraftig matproduksjon.

  • Vi ser også at den gode dyrehelsa er et klart fortrinn på eksportmarkedet. I tillegg til fremragende avlsarbeid har dette hatt betydning for Geno og Norsvin suksess.

  • I et møte med en bonde for kort tid siden fikk jeg vite at jeg hadde den nest viktigste jobben i Norge. Da svarte jeg "javel", før bonden fortsatte med: "Jeg som bonde har nemlig den viktigste jobben i Norge." Det stemmer jo. Mat og matproduksjon er noe av det vi trenger aller mest.

  • En stor andel av det globale potensialet for matproduksjon går tapt pga dyresykdommer. Norge tar derfor et globalt ansvar ved å bidra internasjonalt på dette området.

  • Våre forbrukere er opptatt av god dyrehelse og dyrevelferd. God dyrehelse er viktig for dyrevelferd, samtidig som vet vi at god dyrevelferd bidrar til god dyrehelse. Dette går altså begge veier. Effektive smitteforebyggende tiltak gir dessuten økonomiske fortrinn i markedet.

  • Selv om vi aldri vil kunne garantere en nullrisiko, skal befolkningen ha høy tillit til norsk matproduksjon, og de skal vite at produksjonen skjer innenfor rammen av god plante- og dyrehelse, og at miljøhensyn ivaretas.

  • Klimaendringer, globalisering og forflytning av personer, dyr og varer er forhold som gir store utfordringer i forhold til dyrehelse og folkehelse. Dette gjør at Norge i større og større grad blir utsatt for det samme smittepresset vi ser ellers i resten av verden. Klimaendringer kan ha spesielt stor effekt på forekomst og spredning av vektorbårne sykdommer.

  • Opp mot 75 prosent av de infeksiøse sjukdommene er et felles problem for dyr og mennesker.

  • Vi har hatt utbrudd av svinepest og munn- og klauvsyke, men det var riktig nok for over 50 år siden.

  • I det siste tiåret har vi vært vitne til at alvorlige husdyrsykdommer har hjemsøkt oss. Blåtunge ble påvist, men bekjempelsen var en suksess. Nå er midt oppe i bekjempelsen av skrantesjuke. Mattilsynet, Veterinærinstituttet, miljømyndighetene og landets jegere gjør sammen en formidabel innsats for å kartlegge status for utbredelsen av skrantesjuke.

  • Afrikansk svinepest dukker opp nye steder i Europa, og stadig nærmere våre grenser. Dette aktualiserer årvåkenhet i forhold til mat, matavfall og oppmerksomhet rundt utbredelsen av villsvin.

  • Jeg forstår godt at Mattilsynet, Miljødirektoratet,Veterinærinstituttet og næringen har blitt enige om at det er behov for en handlingsplan med tiltak mot villsvin også i Norge.

  • Sistnevnte sykdommer er eksempler på at nye dyresykdommer avløser gamle. Dette har betydning for bekjempelsen.

  • Et godt eksempel bekjempelse har vi fra kjøttkontrollen:

  • Kjøttkontrollen i Europa ble etablert for omtrent 100 år siden for å bekjempe tuberkulose. Fordi det i dag er helt andre sykdommer som er i kjøttkontrollens søkelys, var en revisjon av kjøttkontrollregelverket nødvendig.

  • Vi vektlegger forebygging fremfor behandling. Dette er en strategi som vi i Skandinavia nå får medhold i at er riktig. Her i nord har vi lenge hatt en tradisjon for å se på hele matkjeden fra fjord/jord til bord.

  • Den nye dyrehelseloven tar høyde for betydningen av nye utfordringer som antibiotikaresistens. Sammen med regelverket for veterinære legemidler og medisinfôr, vil dette bidra til et økt fokus for unngå antibiotikaresistens.

  • Friske dyr trenger ikke antibiotika!

  • Forbruket av antibiotika og forekomsten av resistens hos norske husdyr er blant det aller laveste i verden.

  • Den gunstige situasjonen skyldes blant annet god helse hos dyrene, som fører til redusert behov for antibiotika, og restriktiv praksis hos veterinærene når det gjelder bruk.

  • Jeg vil også berømme det at vi har en ansvarsfull og kompetent husdyrnæring og et meget godt samarbeid mellom dyrehelse- og folkehelsemyndigheter.

  • Norge skal være en pådriver i internasjonalt arbeid for å styrke tilgang, ansvarlig bruk og utvikling av nye antibiotika, vaksiner og bedre diagnostiske hjelpemidler.

  • Norge blir trukket frem internasjonalt som det gode eksemplet på dette området. Vi har gitt mye penger til forskning.

  • God dyrehelse og god status på antibiotikaresistens området er en forutsetning for å gi et troverdig landbruk.

  • Jeg er overbevist om at Norge også i fremtiden vil ligge i verdenstoppen når det gjelder dyrehelse og dyrevelferd, og vi ønsker fra politisk hold å bidra til dette.

  • Det er viktig å opprettholde og styrke det historisk viktige samarbeidet mellom myndigheter, næring og kompetansemiljøer. En nødvendig forutsetning er at det er en god rolleforståelse hos de forskjellige bidragsyterne.

  • Jeg har store forventninger til forenklingen det legges opp til i den nye dyrehelseloven. De nye reglene gir tydeligere retninger for nasjonale myndigheter, slik at de kan prioritere det viktigste når det gjelder bekjempelse av dyresykdommer. Her ligger det muligheter for å tilrettelegge for en god og effektiv forvaltning.

  • Avslutningsvis vil jeg oppsummere med å oppfordre dere til å utnytte nasjonalt handlingsrom i den grad de nye dyrehelsereglene gir rom for det. Arbeidet med forebyggende dyrehelsetiltak må være tilpasset vår virkelighet. Kanskje vil vi oppdage at noen norske tilpasninger vil være nødvendige for å få til et kostnadseffektivt smittevern innenfor de rammene som gis.

  • Jeg ønsker dere lykke til med dyrehelseseminaret og dugnaden med å gjennomføre de nye dyrehelsereglene
Til toppen