Hei, alle sammen og god morgen!

«Dagens situasjon» er altså tema for denne strekningen. Hvordan situasjonen er, avhenger selvsagt av hvilken del av jernbanen du retter oppmerksomheten mot – eller hvilken plattform du står på, for å si det på en litt annen måte.

2025 ble det andre året på rad med ny rekord i antall togreiser. Det er positivt at folk ønsker å ta toget. Og vi i Arbeiderpartiregjeringen jobber for at det skal bli en årlig tradisjon med rekorder.

Men for godstransporten har utviklingen vært litt annerledes. Vi vil at mer av godstransporten skal gå på skinner, og vi ønsker å legge til rette for dette blant annet med økonomisk støtteordning for godsoverføring fra vei.  

Vi vet også at når trafikken må stenges i lang tid på grunn av ekstremvær og andre hendelser, så rammes dessverre godsnæringen hardt. Derfor har staten også kompensert godsnæringen for det økonomiske tapet.

Jeg kan forstå at kompensasjonsprosessene oppleves som omstendelige. I departementet jobber vi nå med å se på hvordan dette kan gjøres enklere, ersom noe liknende skjer igjen.    

Uansett, så er det å ta bedre vare på den jernbanen vi allerede har, den viktigste prioriteringen vår. Det gjelder for både person- og godstrafikken.

Dersom flere reisende skal ta toget og flere varer skal fraktes på jernbanen vår, så må enda flere tog komme og gå når de skal.

Derfor har vi prioritert mer penger til drift, vedlikehold og fornying av jernbanen – både i statsbudsjettet i fjor, og nå i år.

Det er helt i tråd med prioriteringer i Nasjonal transportplan 2025-2036.  

Og innsatsen gir resultater! I fjor var punktligheten for persontogene litt bedre enn i 2024. Men det krever en langsiktig innsats for å få flere tog til å gå når de skal. 

Det skjer mye positivt på jernbanen. Det er flere utbyggingsprosjekter som skal gi raskere reiser og flere avganger. Vi gleder oss til nye persontog, og det bygges kryssingsspor som gjør det mulig å kjøre mer gods.

Ny teknologi gir oss nye muligheter. Det er viktig for å både gjøre jernbanen bedre og tryggere, og for at vi skal få mer for pengene.

For eksempel jobber Norske tog med en pilot for smart vedlikehold. Det er snakk om en plattform som skal samle inn og analysere data fra togene – sånn at vedlikeholdet kan gjøres når det faktisk trengs, og ikke kun i faste intervaller. På den måten kan feil oppdages tidligere og vedlikeholdet blir mer effektivt. Det kan gi mer pålitelige tog for passasjerene.

Bane NOR bruker avansert bildeanalyse og maskinsyn på flere planoverganger. Når bommene går ned, analyserer kameraene området og varsler automatisk togleder og lokfører hvis noe er i veien. Dette kan bidra til færre ulykker på norske planoverganger.

Vi er i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Det betyr at vi må samle kreftene om det som er viktigst for å holde landet trygt.

Transportsektoren spiller ikke bare en avgjørende rolle i totalforsvaret, men også for å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner i fred, krise og krig.

På grunn av dagens sikkerhetspolitiske situasjon, får vi et nytt mål i ny NTP. Det lyder som følger: «En motstandsdyktig transportsektor som bidrar til Norges samlede forsvarsevne.» Målet omfatter også arbeidet med klimatilpasning.

Akkurat hva dette betyr for jernbanesektoren, skal vi bruke tida frem til ny NTP til å meisle ut. Men det nye målet favner bredt, og det finnes mange aktuelle tiltak. 

Alt fra oppgraderinger og tilpasninger på dagens jernbane ut fra militære hensyn, til å bli bedre på å bygge opp igjen ødelagt infrastruktur etter skade eller ekstremvær, eller i verste fall etter villede handlinger som digitale angrep og sabotasje.

Da setter jeg strek – og er klar for å snakke med både konferansier og ungdomspolitikere.