Jernbanetalen 2026

Kjære alle sammen!

Jeg har samlet dere som er ledere i sektoren for å snakke om regjeringens viktigste prioriteringer og ambisjoner for jernbanen i 2026.

I dag våknet vi dessverre til nyheten om den alvorlige togulykken i Spania med høye dødstall. Våre tanker går først og fremst til de berørte og også til våre kollegaer som nå står i en svært krevende situasjon. Dette minner oss om hvor sårbar transport av mennesker kan være, og at alvorlige ulykker kan få store konsekvenser. Og det minner hver og en av oss om det store ansvaret vi har. I Norge er sikkerheten på jernbanen høy, det synes jeg er et viktig perspektiv å ta med fra start.

Som samferdselsminister har jeg det øverste ansvaret for jernbanen i Norge. Dette er et ansvar jeg tar på største alvor. Sammen med dere andre i jernbanefamilien har jeg ansvar for at sikkerheten på jernbanen i Norge forblir høy. Vi skal sørge for at folk kommer seg trygt til og fra jobb. Og for at varer kommer fram dit de skal.

Vi må starte med et tilbakeblikk på jernbaneåret 2025. For andre år på rad satte vi rekord i antall togreiser. Ifølge prognosene endte vi opp på cirka 85 millioner, drøyt 3 millioner flere enn i 2024. Det er imponerende. For min del kan nye rekorder av denne typen gjerne bli en årlig tradisjon.

En annen god nyhet er at togene rett og slett var litt mer i rute i 2025 enn i 2024. Det går altså i riktig retning. Nye anlegg som Follobanen og dobbeltsporet Bergen–Arna bidrar til at flere avganger kommer og går når de skal. På Jærbanen har vi også sett gode resultater etter endring i ruteplanen.

I tillegg bruker vi mer penger enn før på å vedlikeholde og fornye jernbanen vår, det er bra å se at det betyr flere tog i rute.

Men vi er ikke helt i mål, så vi jobber videre med dette inn i 2026 og framover. Vi vil selvsagt at enda flere passasjerer og varer skal ta toget – og komme fram når de skal.

Skal vi få til det, må vi samarbeide enda bedre framover. Jernbanen er et komplekst system, der «alt henger sammen med alt», som Gro Harlem Brundtland sa. Det er for så vidt ikke noe nytt.

Men det som er helt nytt er at jeg har bedt alle dere som er ledere i de statlige virksomhetene i jernbanesektoren om å følge opp de samme prioriteringene i 2026.

Nytt av året er også at jeg sender oppdragsbrev til Norske tog og Entur, i tillegg til oppdragsbrevet til Bane NOR og tildelingsbrevene til Jernbanedirektoratet og Statens jernbanetilsyn.

På denne måten får jeg formidlet et tydelig og felles budskap til alle virksomhetene. Jeg har ambisjoner på vegne av jernbanen og selv om jeg har hatt ansvar for jernbanen i fire år, er jeg fortsatt veldig utålmodig. Det er jeg på vegne av passasjerer og vareeiere som bruker jernbanen hver dag. Det er fortsatt nødvendig for meg å understreke hvor viktig det er at vi alle trekker i samme retning. Jeg vil at hele jernbanefamilien i 2026 skal:

1. Øke innsatsen for bedre punktlighet.
2. Bidra til vellykket gjennomføring av tilbudsforbedringer i 2028 og innføring av nye tog.
3. Styrke innsatsen for å ruste jernbanen mot et villere og våtere klima.
4. Bidra med gode faglige grunnlag i arbeidet med neste Nasjonal transportplan.
5. Bruke tilbakemeldinger fra kundene for å gjøre jernbanen bedre.
6. Samarbeide tettere for å sikre at informasjonen til de reisende er lett tilgjengelig, pålitelig og lik på tvers av ulike informasjonskanaler.

Jeg kommer tilbake til flere av disse prioriteringene senere.

Jeg har fastsatt et felles styringssystem for sektoren. I dette systemet er arbeidsdelingen og beslutningsprosessene tydeligere enn før. Hvert år skal Jernbanedirektoratet lage en plan for hvordan tiltakene i Nasjonal transportplan skal gjennomføres. De ulike virksomhetene skal innrette sine planer i tråd med direktoratets plan.

Det er helt klart behov for et slikt felles styringssystem. For eksempel ble det før jul klart at leveransen av nye, etterlengtede lokaltog til Oslo dessverre blir enda mer forsinket. Det påvirker togoperatørene som må bruke gamle tog lenger enn planlagt. Det påvirker også når nye forbedringer kan komme, som for eksempel fire tog i timen mellom Oslo og Tønsberg.

Et annet eksempel var utfordringene som oppsto i forbindelse med ombygging av Sundland togverksted i Drammen. Denne oppgraderingen er nødvendig for å ta imot nye langdistansetog. Men den førte også til at flere av dagens tog ikke ble vedlikeholdt i samme tempo som de gjør til vanlig. Konsekvensen ble at færre tog var tilgjengelig.

Kunne disse to problemene vært unngått, eller blitt mindre, hvis dere hadde satt dere ned for å jobbe med dem på et tidligere tidspunkt? Ja, antakelig. Og om resultatet ikke hadde blitt så veldig annerledes, kan et tidlig samarbeid brukes for å forberede togkundene og godsoperatørene. Da kan de finne alternativ transport og ta høyde for en reduksjon i tilbudet i en periode.

Så er vi nødt til å øke gjennomføringsevnen av de store prosjektene i jernbanesektoren. Vi har hatt utfordringer i Moss, vi har forsinkelser på Trønderbanen og nå før helgen kom det beskjed om at det er forsinkelser på gjennomføringen av Sørli-Åkersvika med påfølgende utfordringer for gjennomføringen av Hamar stasjon. Forsinkelser kan skje i store, komplekse og kompliserte infrastruktur-prosjekt, men det er en utfordring for jernbanens omdømme at det skjer gjentatte ganger. Jeg forventer at jernbanesektoren nå snur alle steiner for å forsere utbygging og sørger for at de store prosjektene som vi har satt i gang blir ferdige så tidlig som mulig.

Dere har et viktig samfunnsoppdrag, et oppdrag ingen av dere kan løse alene. Det er dere det står på om vi klarer å levere et godt tilbud eller ikke. Dere må i enda større grad rette oppmerksomheten mot det vi sammen skal oppnå for passasjerer og vareeiere, og ikke hva vi oppnår hver for oss.

Vi har nemlig også sett eksempler på hva godt samarbeid kan gi av gode resultater. Etter skredet ved Levanger ble det på rekordtid etablert en midlertidig godsterminal i Steinkjer og funnet en løsning for et midlertidig togverksted i Bodø. Det har vært viktig for trafikken i nord. Dette viser hva dere kan få til når dere setter dere ned ved samme bord og finner gode løsninger – raskt.

En viktig felles prioritering i år er som nevnt å forberede ruteplanen for 2028, som vil gi store forbedringer for passasjerene.

I 2028 vil det ikke lenger kjøre egne flytog til og fra Oslo Lufthavn, det gjør at alle tog vil være tilgjengelig for alle reisende. Dette gjør at vi kan utnytte plassen om bord bedre på de togene det faktisk er plass til gjennom Oslotunnelen.

Alle detaljene for tilbudet er ikke på plass, men jeg kan nevne noen høydepunkter som mange kan glede seg til:

• Passasjerene får flere avganger å velge mellom- og de kan bruke samme billett på alle tog.
• Det kommer nye tog med mer plass.
• Flere stasjoner blir oppgradert, blant annet med lengre plattformer og universell utforming.

Til sammen blir dette et bedre tilbud mellom stedene som flest mennesker reiser til og fra. Med andre ord blir det enklere for flere å rekke morgenmøter eller henting i barnehagen. Det betyr mye i hverdagen.

2028 er ikke lenge til. Så for å få alt på plass, må forberedelsene ha topp prioritet hos hver og en av dere – allerede nå i 2026.

Heldigvis trenger vi ikke vente helt til 2028. Mange får et bedre tilbud allerede nå i år.

Mot slutten av året blir Vestfoldbanen mellom Drammen og Tønsberg etter planen ferdigstilt som Norges mest moderne høyhastighetsstrekning. Da blir det dobbeltspor tilrettelagt for over 200 kilometer i timen og nytt digitalt signalsystem som skal gi færre signalfeil. Og Horten får ny stasjon.

Dette betyr ti minutter kortere reisetid mellom Oslo og Tønsberg. For en dagpendler kan det bety100 minutter spart i uka. Det tror jeg de vil merke!

Jernbanen vår er 400 mil lang – omtrent Oslo til Kairo i luftlinje. Det som betyr mest for flest i 2026, er at skinner, sporveksler og kjøreledninger fungerer bedre.
Derfor trapper vi opp innsatsen på drift, vedlikehold og fornyelse.

Det gir færre forsinkelser og innstillinger. Stortinget har sluttet seg til våre forslag om å øke bevilgningene kraftig til dette. Det er jeg glad for.

Vi må ruste jernbanen for et villere og våtere klima. I fjor ble vi rammet av ras, skred og flom blant annet på Raumabanen og Nordlandsbanen.

Vi ser at tiltak nytter. På Bergensbanen har drenering gjort at banen sto imot ekstremregn i Hallingdal i september, mens lokale veier raste ut.

Mye av jernbanen vår er gammel og slitt. Det gjelder også mange av togene, særlig lokaltogene i Oslo og på fjerntogstrekningene våre som blant annet Sørlandsbanen. De eldste er rundt 50 år, altså omtrent som meg. De har gjort en kjempejobb, men nå er de ikke i sin beste alder.

Gamle tog får oftere feil, skaper forsinkelser, og de må stadig på verksted. Det er som med oss 50-åringer også – det holder ikke lenger å være litt aktiv, du må gjennomføre forebyggende vedlikehold, smøre leddene jevnlig og aldri hoppe over et serviceintervall.

Vi trenger flere nye tog. Etter 2012 kom 150 nye, og på vår vakt er 72 allerede bestilt. I budsjettet før jul fikk vi grønt lys til å legge til 13 til.

Totalt skal 85 nye tog gradvis inn i trafikk – lokaltog, regionaltog og langdistansetog. De får bedre komfort, plass til flere og skal være mer driftssikre enn de gamle togene som skal skiftes ut.

Men ikke bare det. Utskiftingen gjør at vi får flere tog som kan brukes i trafikken. Og det trengs! For jeg skjønner godt at det ikke er hyggelig å stå som sild i tønne fordi en rushtidsavgang mangler et togsett.

Noen av de nye togene er forsinket. Å få dem på plass så raskt som mulig må ha topp prioritet. Det krever tett samarbeid i sektoren.

Samtidig må vi sørge for at flest mulig av dagens tog er i drift – særlig i rushtiden. Da må vi fjerne flaskehalser. For eksempel går det kanskje an å utnytte kapasiteten på verkstedene bedre, slik at togene raskere kan bli klare for trafikk igjen?

Jeg nærmer meg slutten. Jeg vil si til dere her i salen som er ledere i jernbanesektoren: Vi har brukt de siste årene på å klargjøre ansvar, roller og oppgaver, og bygd strukturer for samarbeid og koordinering på tvers – i samarbeid med dere. 

Dette arbeidet har vært helt nødvendige byggesteiner for vårt felles arbeid med å realisere målene i Nasjonal transportplan.

Nå gir jeg dere ro til å få på plass konkrete resultater og forbedringer i togtilbudet, og da forventer jeg at dere leverer. Slik skal passasjerene, togoperatører og godsoperatører merke forskjell.

Vi har mye å være stolte av – og mye å gjøre. Rekorder i antall reiser og litt bedre punktlighet viser at vi er på rett spor.

Men vi må stå sammen. Forberedelsene til 2028 starter nå. Samtidig skal vi levere forbedringer i 2026.

Jeg har høye forventninger til dere, men er trygg på at vi kan vi få dette til – hvis vi samarbeider godt.

Helt til slutt vil jeg takke alle dere som jobber i jernbanesektoren – som står på hver dag for at folk skal komme seg til trygt dit de skal og for at varer skal bli fraktet på skinner.

Nå gleder jeg meg til to gode panelsamtaler som skal utvide perspektivet og som jeg også regner med at vil utfordre noe av det jeg har sagt.

Takk for innsatsen så langt, og lykke til med arbeidet fremover!