God morgen

Fint å se være her på Gardermoen. 

Jeg hører rykter om at noen av dere synes Gardermoen er et kjedelig konferansested, og at dere vil prøve noe annet etter mange år på samme plass – for eksempel Svalbard.

Det er mange gode grunner til å reise til Svalbard. I denne sikkerhetspolitiske situasjonen ville det nok også vært fint med mer bra beredskap der oppe. Svalbard er også et sted som også trekker mange gode innledere.

Nå ligger det ikke til en justisminister å blande seg inn i organiseringen av denne konferansen. Det er fint at dere er her til både faglig og sosialt påfyll.

En kan for øvrig mene mye om Gardermoen, men dette er både et logistisk og forflytningsmessig knutepunkt, med kort vei til langt vekk. Det er jo en fordel for trygg og effektiv beredskap.

Brann- og redningsvesenet danner en viktig førstelinje i det norske samfunnet. Selv om dere representerer mye av kjernen i vårt trygge og effektive beredskap, er oppdraget deres langt fra risikofritt.

Dette har brannvesenet nylig fått merke på verst tenkelige måte. I januar mistet de erfarne røykdykkerne Roger Kvello Hansen og Geir Otto Lein Johnson livet under et oppdrag i Verdal.

Familie, kolleger og lokalsamfunn har mistet noen umistelige. Samtidig er ulykken en viktig påminnelse om risikoen noen tar på seg for å holde oss andre trygge. Det er noe vi aldri skal ta for gitt, og som vi skal være dypt takknemlige for: At dere tar på dere et oppdrag om å løpe inn, mens andre løper ut.

 Jeg skal besøke Hansens og Johnsons familier i Verdal neste uke. Jeg ser frem til å høre mer om dem som mennesker, hva de stod for, hvordan de var som kollegaer, og jobben de har lagt ned for å trygge lokalsamfunnet gjennom mange år.

Noen ganger er det nettopp brann- og redningsvesenet som hindrer at katastrofene som familier, kolleger og lokalsamfunn blir utsatt for, ikke blir enda større. Lille nyttårsaften i fjor deltok jeg på femårsmarkeringen for skredet på Gjerdrum i 2021. Her mistet elleve personer livet.

Som alle her i salen vet, la de involverte brann- og redningstjenestene ned en uvurderlig innsats, og det ble rykket ut fra brannstasjonene i Skedsmo, Jessheim og Lørenskog. Det gjorde stort inntrykk å snakke med de etterlatte og berørte, og å høre deres historier, under femårsmarkeringen. Det gjorde meg også stolt over brann- og redningstjenesten. Flere fremhevet nettopp denne innsatsen som helt avgjørende.

Jeg snakket også med en frivillig fra grendehuset, som hadde møtt utslitte mennesker fra brann- og redningstjenesten etter mange timer på jobb. Jeg tror det også føltes bra for de frivillige å kunne være til stede for dem.

I tillegg til den lokale beredskapen, jobbet også kolleger fra andre steder i Norge og Sverige side om side med andre beredskapsaktører på rasstedet. Dette er jo en ulykke vi skulle vært foruten, og skredet satte uslettelige spor i Gjerdrum-samfunnet, både rent fysisk og hos menneskene som bor der. Samtidig viste håndteringen i ettertid hvordan vellykket utrykning og organisering ser ut i praksis – både i koordinering og i utførelse.

Et dyktig brann- og redningsvesen krever solide fagfolk i alle ledd. Det har jeg sett jevnlige eksempler på at vi har her i Norge – som justisminister, som tidligere statssekretær, som innbygger, og også som tidligere styremedlem i Nedre Romerike brann- og redningsvesen. Det har vært imponerende å se hvordan alle deler av arbeidslinjen jobber sammen. 

Dette har vi også sett det siste døgnet, fra Ålesund. Den voldsomme lyngbrannen har skapt en dramatisk situasjon for veldig mange som bor i området. Det gjør sterkt inntrykk å se flammene, og høre om mennesker som frykter for å miste hjemmene sine.

Det legges ned en formidabel innsats av brannvesenet, Sivilforsvaret og politiet for å beskytte liv og verdier, og det er jeg takknemlig for. Det siste jeg hørte var at vinden var løyet og at en begynte å få kontroll, men at regnet også hadde gitt seg. Jeg håper alle de dyktige menneskene som er involvert i arbeidet, klarer å få slukket brannen.

Jeg er glad for at det ser ut som at det kommer til å gå bra, uten tap av verken liv og eiendom.

Jeg vil berømme innsatsen som legges ned – ikke bare på Gjerdrum og i Ålesund – men i kommuner over hele landet. Både av heltids- og deltidsansatte, og frivillige.

Vi vet at den norske kompetansen også er verdifull for andre. Jeg møtte nylig EUs kommisær for beredskap. Helt uoppfordret trakk hun frem hvordan norsk brannvesen har ved flere anledninger sendt personell og utstyr til Europa når kontinentet har blitt rammet av skogbranner, noe som vi ser stadig oftere. Hun snakket om hvor viktig denne innsatsen er, betydningen av solidaritet i praksis, og med å bistå hverandre.

Under fjorårets klimatoppmøte i Brasil, sluttet også Norge seg til to nye initiativer for å bekjempe nettopp skogbranner. Det understreker også at brannbekjempelse er en viktig del av beredskapen, både her hjemme og ute.

Fremover skal vi øve for at beredskapen i hele landet skal bli enda bedre. Et mer motstandsdyktig samfunn er sentralt i regjeringens Plan for Norge og i Nasjonal sikkerhetsstrategi. Som det ble sagt på scenen tidligere, så markerer vi også Totalforsvarsåret i år. Målet er å gjøre alle deler av samfunnet bedre rustet til å håndtere en mulig krisesituasjon, og i verste fall krig.

Et velfungerende brann- og redningsvesen er en del av dette. Utviklingen av denne sektoren tas opp både i stortingsmeldingen om totalberedskap fra i fjor, og i Brannmeldingen fra året før.

Oppfølgingen av meldingene er i gang. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har blant annet fått i oppdrag å lage en nasjonal risiko- og sårbarhetsanalyse på brannområdet, som skal leveres til Justis- og beredskapsdepartementet før påske.

Analysen skal danne et grunnlag for å sikre flere nasjonale støtteressurser for brann- og redningsvesenet i hele landet – for å kunne møte utfordringer ved større hendelser som krever spesiell kompetanse og materiell.

Dette kan for eksempel være ulykker som involverer kjemiske eller radioaktive stoffer (CBRNE-hendelser), ved redningsinnsats til sjøs (RITS), eller søk og redning i sammenraste bygninger (USAR).

Analysen skal også gjennomgå brann- og redningsvesenets oppgaver for å beskytte sivilbefolkningen i en krise eller krig, og vurdere om DSB selv skal få en tydeligere rolle ved særlig store hendelser.

I forbindelse med Totalforsvarsåret jobbes det i tillegg med en ny veileder til kommunene, som skal være klar i sommer. Denne skal gi et rammeverk for hvordan hensynet til totalforsvaret kan ivaretas når det planlegges for å håndtere sårbare situasjoner.

Brann- og redningsvesenet skal fortsatt være et kommunalt ansvar. Regjeringen mener de enkelte kommunene vet best hvor deres behov ligger.

Mange kommuner har inngått lokale eller regionale samarbeidsavtaler for å møte utfordringer som det en ikke kan håndtere alene, eller på områder der brann- og redningsvesen har begrensede ressurser.

Dette er bra, og er initiativer som regjeringen støtter. Vi skal fortsette å se på virkemidler som kan bidra til å utvikle regionale samarbeid der det er behov, men samtidig bevare kommunal kontroll.

Noe annet vi skal både styrke og bevare, er påfyll av dyktige fagfolk. I 2024 startet den nye fagskoleutdanningen ved Brann- og redningsskolen på Fjelldal opp. Utdanningen er en viktig bidragsyter for å sikre at de som håndterer brannvern og beredskap, eller er operatør på en nødmeldesentral, får god og oppdatert kunnskap.

Det første kullet ble uteksaminert i fjor, og jeg hører at tilbakemeldingene er gode fra både studenter og fra arbeidslivet. Studenter fra kullet er i dag å finne ved nødmeldesentraler og i brann- og redningsvesenet rundt om i landet.

Jeg hører også om hvor attraktivt yrket er. Da jeg var hjemme i Lillesand i helgen,  møtte jeg en 20 år gammel jente som jobber knallhardt for hennes store drøm: Å komme inn i brann- og redningstjenesten. Det kreves mye trening, og jeg blir ordentlig stolt når jeg hører unge mennesker fortelle om hvor interesserte de er i dette yrket, og hvordan de planlegger for å oppnå målene sine.

Det er altså gledelig at det jobbes bra  - både operativt og utdanningsmessig. Arbeidet er heller ikke over. Vi skal fortsette å lytte til innspill om hvordan arbeidshverdagen for ansatte i brann- og redningstjenesten kan bli enda bedre.

Her skjer det mange ting på likt. Arbeidsulykkebegrepet har blant annet møtt kritikk over lang tid, fordi mange yrkesgrupper som ikke når fram med krav om erstatning når de skader seg på jobb.

Som den første på flere tiår, foreslår denne regjeringen et mer moderne og rettferdig yrkesskaderegelverk, med endringer som bedre treffer for eksempel kvinnedominerte yrker og arbeidsplasser der belastningen er høy – blant annet beredskapsyrkene. Et lovforslag er ventet før sommeren, noe arbeids- og inkluderingsministeren jobber med.

Det jobbes også med å følge opp forslaget om en ny og modernisert yrkessykdomsliste. Den oppdatere listen er planlagt å iverksettes ved årsskiftet.

Og mens det jobbes iherdig av de voksne med å styrke beredskapen på ulike måter, skal vi ikke tenke smått om betydningen av god drahjelp fra de aller yngste. I vår familie har vi – som sikkert mange andre – stilt opp på rad og rekke for å gjennomføre brannøvelser. Det er blant annet takket være Bjørnis, som har vært med hjem i mange år – sist med min niese. Hun tok brannøvelsen på største alvor.

Bjørnis er selvfølgelig ikke en fremmed skikkelse for dere som fagfolk, og han ble også introdusert her på skjermen i stad.

Mange år etter Bjørnisprosjektet startet av engasjerte ansatte i Trøndelag brann- og redningstjeneste i 2012, har han også blitt en populær figur for de minste gjennom NRK Super de siste årene.

Alt starter som kjent i det små. At dere kan nå ut på denne måten, å få barn opptatt av brannforebygging, uten å skremme, er noe vi lar oss inspirere av, særlig i Totalforsvarsåret. Her prøver vi blant annet å oppfordre alle til å skaffe seg beredskapslager. Her kan vi nok lære mye om hvordan brann- og redningstjenesten har jobbet, også gjennom Bjørnis. Han er altså en viktig figur inn i totalberedskapen.

Igjen: Takk for at dere samles her i dag. Takk for at jeg fikk komme.

Jeg håper dagen vil bli nyttig for alle. Og takk for den enormt viktige jobben dere gjør for at Norge skal være trygt, uansett hvor vi bor.

Takk for oppmerksomheten.