(Sjekkes mot framføring)

Først ønsker jeg å takke utvalgsleder professor Jon Petter Rui, resten av utvalget og sekretariatet for denne andre og siste utredningen fra utvalget. Dette er et viktig arbeid. Jeg vet det også har vært et krevende arbeid. Hver og en av dere har lagt ned en betydelig innsats over tid. Det er jeg takknemlig for.

Som utvalgsleder Rui nå har gjort rede for i sin presentasjon: Baneheiautvalgets mandat hadde to hovedformål:

  • For det første skulle utvalget granske alle sider av straffesaken mot Viggo Kristiansen i Baneheia-saken fra det tidspunktet politiet startet etterforskning og fram til Borgarting lagmannsrett avsa sin frifinnende dom 15. desember 2022.
  • For det andre lå det i mandatet at utvalget skulle gjennomgå Gjenopptakelseskommisjonens oppbygging og struktur, og komme med forslag til hvordan kommisjonen kan oppfylle forutsetningen om å skape tillit til behandlingen av gjenåpningsbegjæringer og fatte innholdsmessige gode avgjørelser av gjenåpningsspørsmålet.

Utvalget har i tråd med mandatet foretatt en grundig granskning av straffesaken mot Kristiansen, og har - som vi nå har hørt utvalgsleder gi uttrykk for - konkludert med at det samlet sett var betydelige svakheter ved behandlingen av saken.

Kritikken retter seg ikke bare mot politiet- og påtalemyndigheten, men også domstolene og Gjenopptakelseskommisjonen.

Som utvalgsleder har gitt uttrykk for, er det utvalgets overordnede inntrykk at mange av beslutningstakerne i saken havnet i en bekreftelsesfelle, og at dette ser ut til å ha forplantet seg fra politiet via påtalemyndigheten og til domstolen. Jeg har dessuten merket meg at utvalget konkluderte med at politiet låste seg til en hypotese og at utvalget er kritiske til det de mener var en mangelfull etterforskning til gunst for Kristiansen. Det er avgjørende viktig at politiet i sin etterforskning går bredt ut og at de ikke låser seg til én hypotese om hva som har skjedd. Derfor er dette en svært alvorlig kritikk.

Utvalget peker også på svikt ved domstolens bevisvurdering som en særlig viktig årsaksfaktor til at Kristiansen ble uriktig domfelt. Det er alvorlig når utvalget konkluderer med at kravet om at straff skal bevises utover rimelig tvil, ikke er oppfylt. Utvalget peker videre på at påtalemyndighetens håndtering av saken, i lys av anklageprinsippet, også har en sentral plass i årsaken til at Kristiansen uriktig ble domfelt.

Jeg tar kritikken fra utvalget på største alvor. At ingen uskyldige skal dømmes for noe de ikke har gjort, er et helt fundamentalt rettssikkerhetsprinsipp i en rettsstat som Norge. Når Viggo Kristiansen ble uriktig domfelt og har sonet en lang forvaringssstraff, så strider dette helt klart mot dette prinsippet. Dette skal jo ikke skje.

Vi må gjøre alt vi kan for å sikre at noe lignende ikke skjer igjen. Jeg vil nå sette meg godt inn i utvalgets utredning. De to delutredningene vil bli sendt på alminnelig høring, og sammen med det, jeg er sikker på vil være gode høringsinnspill, vil dette gi oss et solid grunnlag for å vurdere lovendringer og andre tiltak som skal bidra til å sikre at ikke uskyldige blir dømt.

Igjen, takk for den grundige jobben dere har gjort. Nå ser jeg fram til å gå gjennom andre delutredning.