Vis hele kalenderen

09.11.2011

  • Kan vi stole på vitenskap? - 9.-10. november

    Kunnskapsdepartementet

    Hvordan bør forholdet mellom vitenskap og politikk være? Når trenger vi mer forskning og når vet vi nok til å handle? Hvor går grensene for vitenskap? Regjeringen setter spørsmål om forskningens tillit og legitimitet på dagsordenen i Vitenskapsåret 2011. (9.-10. november)

    Åpen konferanse 9.-10. november

    Hvordan bør forholdet mellom vitenskap og politikk være? Når trenger vi mer forskning og når vet vi nok til å handle? Hvor går grensene for vitenskap? Regjeringen setter spørsmål om forskningens tillit og legitimitet på dagsordenen i Vitenskapsåret 2011.

    STED: Aulaen/Gamle festsal på Universitetet i Oslo, Karl Johans gate 47.

    PROGRAM: Se fullstendig program her  - Arrangementets facebookside

     

    Hør hva elever ved Elvebakken videregående skole mener om saken!

     

    Bruk hashtag #Vitenskapsaret på Twitter. Elever fra Elvebakken videregående skole reflekterer rundt det å stole på vitenskap. Videoinnslag i anledning konferansen "Kan vi stole på vitenskap?" 9.-10. november. www.Vitenskapsaret.no

    I samarbeid med Universitetet i Oslo og Det Norske Videnskaps-Akademi inviterer forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland til en åpen konferanse 9.-10. november i Aulaen/Gamle festsal på Universitetet i Oslo, der hun stiller det grunnleggende spørsmålet: Kan vi stole på vitenskap?  

    Onsdag 9. november i Aulaen:

    Forholdet mellom vitenskap, politikkutvikling og opinion

    Sesjon 1:

    Forholdet mellom vitenskap og politikkutvikling. Hovedinnleder: Sentral representant for regjeringen – endelig navn ikke bekreftet

    Sesjon 2:

    Hvordan skal vi vurdere den endeløse strømmen av sensasjonelle helsenyheter i mediene? Bør vi ikke tilstrebe at begge sider blir hørt og vie like mye oppmerksomhet til forskjellige former for alternativ medisin som til skolemedisin? Hva betyr det egentlig når forskere sier at vi må tillegge kontrollerte eksperimenter, belegg og argumenter større vekt enn individuelle erfaringer?

    Hovedinnleder: Dr. Ben Goldacre, forfatter og skribent av spalten Bad Science i The Guardian. http://www.badscience.net/about-dr-ben-goldacre/

    Torsdag 10. november i Gamle festsal:

    Vitenskapens søyler. Fagfellevurdering og konsensusrapporter. Verdier og variasjon

    Sesjon 1:

    Kan vi stole på fagfellevurderingsordningen? Gjør ikke trender og akademiske moteretninger at også forskere går i takt? Er ikke kvalitetsvurderingene subjektive og slår ut forskjellig fra gang til gang og forskjellig for kvinner og menn? Utkjempes det ikke maktkamper om kunnskapshegemoniet? Når kan vi si at konsensus blant forskere er oppnådd? Hovedinnleder: professor Naomi Oreskes, University of California San Diego, forfatter av Merchants of Doubt. How a Handful of Scientists Obscured the Truth on Issues From Tobacco Smoke to Global Warming. http://www.merchantsofdoubt.org/

    Sesjon 2:

    Hvilken rolle spiller forskeres (politiske) verdier for resultatene de kommer frem til? Hvilke fremstillinger kan vi ha tillit til når tolkningene av en hendelse varierer så mye som de gjør?

    Sendes i nett-tv

    Bakgrunn

    Vi har hatt våre norske versjoner av ”Climategate”, ”Himalayagate”, ”Africagate” osv. i forbindelse med den fjerde rapporten fra FNs klimapanel, og klimaskeptikeres syn er blitt viet stor medieoppmerksomhet. Vi har hatt heftige debatter i kjølvannet av Hjernevask, der samfunnsforskningen er blitt kraftig kritisert for å være uvitende om, og uinteressert i, viktige nyvinninger i biologisk forskning, gen-forskning osv. Sist, men ikke minst, har vi hatt Aftenpostens avsløringer av forsøk på styring av konklusjonene i oppdragsforskning bestilt av forskjellige departementer. Alle disse hendelsene er egnet til å svekke allmennhetens tillit til forskning, og gir grunn til å sette de grunnleggende spørsmålene om vitenskapens tillit og legitimitet på dagsordenen. Hvordan skiller vitenskap seg fra annen virksomhet og hvorfor er det slik at det demokratiske prinsippet om å gi like mye plass i offentligheten til ”begge sider” ikke automatisk gjelder?

    - Vitenskap er ikke demokrati - sier forskningsminister Tora Aasland. - Vitenskap er vår mest systematisk anti-autoritære virksomhet, samtidig som den på et tidspunkt gjør krav på autoritet når faglig enighet er oppnådd. Dette spennet representerer en betydelig utfordring, og denne utfordringen ønsker regjeringen å sette på dagsordenen i Vitenskapsåret 2011.

    Vitenskapsåret 2011

    I år er det 200 år siden Norge fikk sitt første universitet. Det er en god anledning til å sette vitenskapens egenart på dagsordenen og drøfte vitenskapens plass i fremtidens Norge. Derfor ønsker regjeringen å etablere møteplasser rundt omkring i landet med seminarer, konferanser, diskusjonsfora og andre arrangementer med ulike temaer og målgrupper.

    Vitenskapsåret er førsteetappen mot en ny stortingsmelding om forskningspolitikk, som etter planen skal legges frem våren 2013.

     

10.11.2011

  • Kan vi stole på vitenskap? - 9.-10. november

    Kunnskapsdepartementet

    Hvordan bør forholdet mellom vitenskap og politikk være? Når trenger vi mer forskning og når vet vi nok til å handle? Hvor går grensene for vitenskap? Regjeringen setter spørsmål om forskningens tillit og legitimitet på dagsordenen i Vitenskapsåret 2011. (9.-10. november)

    Åpen konferanse 9.-10. november

    Hvordan bør forholdet mellom vitenskap og politikk være? Når trenger vi mer forskning og når vet vi nok til å handle? Hvor går grensene for vitenskap? Regjeringen setter spørsmål om forskningens tillit og legitimitet på dagsordenen i Vitenskapsåret 2011.

    STED: Aulaen/Gamle festsal på Universitetet i Oslo, Karl Johans gate 47.

    PROGRAM: Se fullstendig program her  - Arrangementets facebookside

     

    Hør hva elever ved Elvebakken videregående skole mener om saken!

     

    Bruk hashtag #Vitenskapsaret på Twitter. Elever fra Elvebakken videregående skole reflekterer rundt det å stole på vitenskap. Videoinnslag i anledning konferansen "Kan vi stole på vitenskap?" 9.-10. november. www.Vitenskapsaret.no

    I samarbeid med Universitetet i Oslo og Det Norske Videnskaps-Akademi inviterer forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland til en åpen konferanse 9.-10. november i Aulaen/Gamle festsal på Universitetet i Oslo, der hun stiller det grunnleggende spørsmålet: Kan vi stole på vitenskap?  

    Onsdag 9. november i Aulaen:

    Forholdet mellom vitenskap, politikkutvikling og opinion

    Sesjon 1:

    Forholdet mellom vitenskap og politikkutvikling. Hovedinnleder: Sentral representant for regjeringen – endelig navn ikke bekreftet

    Sesjon 2:

    Hvordan skal vi vurdere den endeløse strømmen av sensasjonelle helsenyheter i mediene? Bør vi ikke tilstrebe at begge sider blir hørt og vie like mye oppmerksomhet til forskjellige former for alternativ medisin som til skolemedisin? Hva betyr det egentlig når forskere sier at vi må tillegge kontrollerte eksperimenter, belegg og argumenter større vekt enn individuelle erfaringer?

    Hovedinnleder: Dr. Ben Goldacre, forfatter og skribent av spalten Bad Science i The Guardian. http://www.badscience.net/about-dr-ben-goldacre/

    Torsdag 10. november i Gamle festsal:

    Vitenskapens søyler. Fagfellevurdering og konsensusrapporter. Verdier og variasjon

    Sesjon 1:

    Kan vi stole på fagfellevurderingsordningen? Gjør ikke trender og akademiske moteretninger at også forskere går i takt? Er ikke kvalitetsvurderingene subjektive og slår ut forskjellig fra gang til gang og forskjellig for kvinner og menn? Utkjempes det ikke maktkamper om kunnskapshegemoniet? Når kan vi si at konsensus blant forskere er oppnådd? Hovedinnleder: professor Naomi Oreskes, University of California San Diego, forfatter av Merchants of Doubt. How a Handful of Scientists Obscured the Truth on Issues From Tobacco Smoke to Global Warming. http://www.merchantsofdoubt.org/

    Sesjon 2:

    Hvilken rolle spiller forskeres (politiske) verdier for resultatene de kommer frem til? Hvilke fremstillinger kan vi ha tillit til når tolkningene av en hendelse varierer så mye som de gjør?

    Sendes i nett-tv

    Bakgrunn

    Vi har hatt våre norske versjoner av ”Climategate”, ”Himalayagate”, ”Africagate” osv. i forbindelse med den fjerde rapporten fra FNs klimapanel, og klimaskeptikeres syn er blitt viet stor medieoppmerksomhet. Vi har hatt heftige debatter i kjølvannet av Hjernevask, der samfunnsforskningen er blitt kraftig kritisert for å være uvitende om, og uinteressert i, viktige nyvinninger i biologisk forskning, gen-forskning osv. Sist, men ikke minst, har vi hatt Aftenpostens avsløringer av forsøk på styring av konklusjonene i oppdragsforskning bestilt av forskjellige departementer. Alle disse hendelsene er egnet til å svekke allmennhetens tillit til forskning, og gir grunn til å sette de grunnleggende spørsmålene om vitenskapens tillit og legitimitet på dagsordenen. Hvordan skiller vitenskap seg fra annen virksomhet og hvorfor er det slik at det demokratiske prinsippet om å gi like mye plass i offentligheten til ”begge sider” ikke automatisk gjelder?

    - Vitenskap er ikke demokrati - sier forskningsminister Tora Aasland. - Vitenskap er vår mest systematisk anti-autoritære virksomhet, samtidig som den på et tidspunkt gjør krav på autoritet når faglig enighet er oppnådd. Dette spennet representerer en betydelig utfordring, og denne utfordringen ønsker regjeringen å sette på dagsordenen i Vitenskapsåret 2011.

    Vitenskapsåret 2011

    I år er det 200 år siden Norge fikk sitt første universitet. Det er en god anledning til å sette vitenskapens egenart på dagsordenen og drøfte vitenskapens plass i fremtidens Norge. Derfor ønsker regjeringen å etablere møteplasser rundt omkring i landet med seminarer, konferanser, diskusjonsfora og andre arrangementer med ulike temaer og målgrupper.

    Vitenskapsåret er førsteetappen mot en ny stortingsmelding om forskningspolitikk, som etter planen skal legges frem våren 2013.

     

Til toppen