Industribedrifter skal bruke milliardbeløp på klima- og energitiltak

I fjor vår ble regjeringen og industrien enige om å endre CO₂-kompensasjonsordningen. Ordningen gir forutsigbarhet for industrien frem mot 2030, og innebærer et årlig tak hvor mye som kan utbetales til bedriftene. Bevilgningstaket er på 7 milliarder kroner, og prisjusteres årlig.

– Norsk industri må kutte utslippene sine for å være konkurransedyktige i fremtiden. For første gang stiller vi krav om at minst 40 prosent av pengene bedriftene får gjennom denne ordningen må gå til å kutte utslipp, redusere kraftbehovet eller gjenvinne energi. Dette vil bidra til investeringer i norske arbeidsplasser og utvikling av ny teknologi over hele landet, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Har godkjent planer

Alle bedrifter som søker om  CO2-kompensasjon, må levere tiltaksplaner. Her skal de fortelle om hvilke tiltak de planlegger å gjennomføre frem mot 2034.

Miljødirektoratet har nå godkjent de første 25 tiltaksplanene av totalt 38.

Du finner mer info her: Liste over godkjente tiltaksplaner

– Mer effektive klima- og energiløsninger legger et viktig grunnlag for omstillingen som industrien og vi som samfunn skal gjennom de kommende tiårene. Jeg er glad for å se så mange planer om tiltak og håper aktørene nå prioriterer en snarlig gjennomføring, sier energiminister Terje Aasland.

Flere hundre tiltak

Tiltaksplanene som nå er godkjent inneholder klima- og energieffektiviseringstiltak som til sammen utgjør om lag 30 milliarder kroner. Det er mer enn de er forpliktet til etter regelverket. Dette gir bedriftene fleksibilitet når det gjelder hvilke tiltak de ønsker å gjennomføre.

– Mange av bedriftene ønsker å investere mer enn det vi stiller krav om. Det viser at industrien har en stor vilje til å omstille seg. Disse investeringene vil gi trygghet for bedrifter og arbeidsplasser over hele landet, og de vil også styrke norsk konkurransekraft, sier Bjelland Eriksen.

Tiltaksplanene inneholder til sammen flere hundre små og store klima- og energieffektiviseringstiltak. Eksempler på tiltak er utnyttelse av spillvarme, elektrifisering av varmekjeler, erstatning av fossilt brensel med biobrensel, prosjekter på karbonfangst og -lagring og oppgradering av utstyr.

I tiltaksplanene ligger det også inne mye midler knyttet til forskning og utvikling på ny teknologi som tar tid å utvikle, men som potensielt kan gjøre deler av industrien nærmest utslippsfri i framtiden. Dette er tiltak som kan være helt avgjørende for omstillingen, selv om de ikke har noen direkte effekt på utslipp eller kraftforbruk frem mot 2034.

Miljødirektoratet forventer at alle tiltaksplanene vil være ferdig behandlet innen utgangen av året.