Vil utvide kompensasjonsordning til industrien
Nyhet | Dato: 13.05.2026 | Klima- og miljødepartementet
Regjeringen sender et forslag om å utvide CO2-kompensasjonsordningen til å omfatte flere norske bedrifter innen kraftkrevende industri, ut på høring. Målet med ordningen er å motvirke utflytting og nedleggelser av norsk industri.
– Den norske CO2-kompensasjonsordningen har tjent industrien godt, og bidrar til at industrien kutter utslipp, sparer strøm og omstiller seg. Arbeiderparti-regjeringen ønsker å ha en konkurransekraftig industri i Norge i fremtiden også. For å motvirke utflytting og nedleggelser, foreslår vi derfor å utvide den norske ordningen til å inkludere en rekke nye sektorer, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Karbonlekkasje
Vurderinger gjort av EU-kommisjonen tilsier at flere sektorer innen industrien enn før er utsatt for karbonlekkasje. I dag får norske bedrifter utbetalt sju milliarder kroner årlig gjennom støtteordningen for industrien, også kalt CO2-kompensasjonsordningen. Støtten går til bedrifter innen kraftkrevende industri som er særlig utsatt for økte strømkostnader som følge av økte kvotepriser i EU. 40 prosent av disse pengene skal bidra til å utløse klima- og energisparingstiltak rundt om i landet.
Nå vil regjeringen blant annet utvide ordningen til å gjelde flere typer bedrifter.
Ute på høring
Forslaget til endring er lagt ut på høring. Miljødirektoratet organiserer høringen på vegne av Klima- og miljømiljødepartementet. Endringsforskrift, høringsnotat og mulighet til å gi høringsuttalelse er tilgjengelig på deres nettsider.
Bakgrunnen for forslaget til endringer er at EFTAs overvåkningsorgan, ESA, har revidert retningslinjene for statsstøtte under EUs klimakvotesystem. I høringsnotatet foreslås det å justere ordningen basert på de reviderte retningslinjene.
Du finner mer om høringen her.
Fakta om CO2-kompensasjonsordningen
CO2-kompensasjonsordningen skal kompensere for at EUs klimakvotesystem slår ut i økte kraftpriser i Norge. Formålet med ordningen er å motvirke karbonlekkasje, som vil si at kraftkrevende industri i Norge flytter produksjonen til land utenfor Europa som ikke har like streng klimapolitikk.
Fra og med for støtteåret 2024 er det et bevilgningstak på 7 milliarder kroner for ordningen. Bevilgningstaket prisjusteres årlig.
Det er også et krav om at 40 prosent av den samlede kompensasjonen en virksomhet mottar for perioden 1. januar 2024 til 31. desember 2030 skal brukes på klima- og energieffektiviseringstiltak.