Systemrisikobufferkravet skal å gjøre bankene mer solide og robuste overfor utlånstap og andre forstyrrelser som kan oppstå som følge av strukturelle sårbarheter i økonomien og annen systemrisiko av varig karakter. Etter en vurdering av den strukturelle systemrisikoen i det norske finanssystemet besluttet Finansdepartementet i desember 2019 å øke systemrisikobufferkravet fra 3,0 til 4,5 pst. fra utgangen av 2020. Kravet ble videreført på samme nivå fra utgangen av 2022, og igjen fra utgangen av 2024.

Norges Bank har i oppgave å gi departementet råd minst annethvert år om systemrisikobufferkravet. Norges Bank vektla i sitt råd særlig at mange husholdninger har høy gjeld, og at bankene har høy eksponering mot næringseiendom. I tillegg la Norges Bank vekt på at bankene har store utlån til kunder utsatt for klimaomstilling, og at én banks finansiering er en annen banks likviditetsreserve. Finanstilsynets vurdering av nivået på systemrisikobufferen sammenfaller med Norges Banks.

Finansdepartementet har i dag besluttet at systemrisikobufferkravet skal holdes uendret på 4,5 pst., i tråd med Norges Banks råd. I henhold til CRR/CRD-regelverket notifiserer departementet i dag Det europeiske systemrisikorådet (ESRB) om videreføringen av systemrisikobufferkravet.

ESRB har anbefalt at det norske systemrisikobufferkravet også skal gjelde for utenlandske bankers virksomhet i Norge, gitt at den norske virksomheten er over den såkalte vesentlighetsgrensen på 5 mrd. kroner i risikovektet utlånsvolum (tilsvarende en markedsandel på om lag 0,18 pst.). Det er i all hovedsak nordiske banker som har virksomhet i Norge, og det norske kravet gjelder i dag for alle nordiske banker med virksomhet over vesentlighetsgrensen. EU-kommisjonen arbeider nå med større endringer i bankregelverket som bl.a. kan påvirke den norske systemrisikobufferen og vesentlighetsgrensen. I lys av den pågående prosessen i EU, som norske myndigheter deltar aktivt i, legger ikke departementet opp til endringer i vesentlighetsgrensen nå.