Kriterier for bærekraftige investeringer i landbruket i EU

EU Kommisjonen vedtok nytt regelverk knyttet til bærekraftige finansieringer (taksonomi) for nye sektorer på gårsdagens Kommisjonsmøte, men dette gjelder ikke jordbrukssektoren.

  • Drøftinger om taksonomiregelverket og jordbruk er utsatt til etter at EU har ferdigstilt drøftingene om ny landbrukspolitikk som skal gjelde fra 1. januar 2023.
  • Mange medlemsland og jordbruksorganisasjoner mener at Kommisjonen ikke kan iverksette regler i taksonomiregelverket som er strengere på jordbruk enn de koblingskrav knyttet til mattrygghet, plantehelse, dyrevelferd, miljø osv. som ligger til grunn for utbetaling av direkte støtte i den felles landbrukspolitikk.
  • På jordbruksområdet vil en nå først avklare utformingen av ny landbrukspolitikk. Deretter blir det videre drøftinger om taksonomi og jordbruk.
  • Tidligere forslag på skogområdet er omstridt og det er usikkert hvordan det nye regelverket vil bli mottatt.
  • Skogpolitikk er et nasjonalt anliggende i EU, og tidligere forslag har i enkelte tilfeller gått utover nasjonale standarder og politikk basert på omforente felleseuropeiske kriterier for bærekraftig forvaltning.

Dette er noen av hovedpunktene i EU-kommisjonens arbeid med kriterier for bærekraftige investeringer i jordbruket og skogbruket rapporterer landbruksråd Magnar Sundfør ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel. 

1. Bakgrunn for arbeidet

I EUs plan for den grønne giv (Green Deal) i desember 2019 fastsatte EU målsettinger om å redusere klimagassutslippene og legge om økonomien i en mer bærekraftig retning. EU har siden sagt at de vil redusere sine klimagassutslipp med 55 prosent innen 2030 i forhold til 1990 og være klimanøytrale i 2050. En konkret plan for dette vil legges fram i juni 2021.

Medlemslandenes industrier, landbruk og andre aktiviteter må derfor omstilles til å bli mere klima- og miljøvennlige. OECD har beregnet at en globalt årlig må investere 6.035 milliarder EURO i klimavennlige prosjekter for at verden skal nå Paris-avtalens målsettinger i 2030. Disse midlene er det ikke mulig å skaffe fra offentlige budsjetter. OECD mener derfor at privat kapital må bidra dersom en skal få til en ønsket omstilling.

For at finansnæringen og investorer skal få informasjon om hvilke investeringer som er bærekraftige, arbeider EU med et klassifikasjonssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter (taksonomi).

EU fastsatte et generelt regelverk for det overordnede arbeidet med taksonomien i desember 2019. I dette regelverket utarbeidet en seks målsettinger. Dette var å redusere klimagassutslippene, tilpasninger til klimaendringer, bærekraftig beskyttelse av vann og marine ressurser, overgang til en sirkulær økonomi, iverksetting av forurensende tiltak og beskyttelse og restaurering av det biologiske mangfoldet og det økologiske system.

For å tilfredsstille regelverket må den økonomiske aktiviteten bidra substansielt til minst en av de seks målsettingene, ikke betydelig skade noen av de andre fem målsetningene og tilfredsstille bestemte minimumsregler.

EU nedsatte en ekspertgruppe med representanter fra finansnæringen, akademiske virksomheter og enkelte miljøinstitusjoner for å gi innspill til Kommisjonens arbeid med å utarbeide direktiver knyttet til taksonomien. Ingen representanter kom fra landbrukssektoren. Ekspertgruppen har avgitt rapporter til Kommisjonen i juni 2019 og mars 2020.

I oktober 2020 presenterte Kommisjonen et forslag til direktiver knyttet til tekniske kriterier for å avgjøre om den økonomiske aktiviteten tilfredsstiller miljømålene og minstestandardene. Disse direktivene har vært sendt på høring.

2. Bestemmelser knyttet til landbruket

Klimagassutslippene fra jordbruket i EU var om lag 400 millioner tonn CO2 – ekvivalenter i 2018. Dette er om lag 11 prosent av de totale utslippene i EU.

I et forklarende dokument utarbeidet av Kommisjonen til de foreslåtte taksonomi – direktivene sier Kommisjonen at jordbruket produserer klimagassutslipp og er samtidig sårbar for konsekvenser av klimaendringene. Begge disse to forholdene må derfor vektlegges. Videre uttrykkes det at jordbrukssektoren kan spille en sentral rolle i å redusere utslipp av klimagasser.

Jordbrukssektoren må bidra i klimatilpasningen, forbedring av det biologiske mangfoldet, sikring av matvaresikkerhet og etablering av en bærekraftig jord- og skogbrukssektor.

For jordbruk og skogbruk foreslo Kommisjonen svært detaljerte bestemmelser for at sektorene skulle defineres som bærekraftige. Det ble for eksempel foreslått svært strenge kriterier for dyrking av jordbruksvekster og husdyrproduksjon. Videre måtte bøndene utarbeide godkjente planer for en bærekraftig produksjon på sin gård.

Ekspertgruppen som gav innspill til Kommisjonen har også stilt spørsmål ved hele EUs konvensjonelle jordbruksproduksjon. De foreslo bl.a. at kun jordbrukere som brukte plantevernmidler godkjent for produksjon av økologiske jordbruksprodukter skulle defineres som bærekraftige. Dette ville i praksis tilsi at kun økologisk jordbruksproduksjon ville tilfredsstille de tekniske kriteriene for bærekraftig produksjon. Det ble også vanskeligere å få definert kjøttproduksjon produsert på grasarealer som bærekraftig produksjon.

For skogbruk foreslo også ekspertgruppen overfor Kommisjonen relativt strenge kriterier for å definere skogen som bærekraftig.

3. Reaksjoner fra medlemsland og jordbruksorganisasjonene

Basert på tidligere forslag fra Kommisjonen har medlemsland og organisasjoner sendt inn kommentarer.

Mange medlemsland mente at en ikke kunne fastsette detaljerte kriterier knyttet til bærekraftig jordbruksproduksjon når en samtidig holder på å ferdigstille EUs nye landbrukspolitikk som skal gjelde fra 1. januar 2023.  Det samme synspunkt hadde EUs  organisasjon for bondelag og landbrukssamvirker, Copa-Cogeca.

Det ble bl.a. påpekt at taksonomi-direktivene på mange områder var i strid med de retningslinjer som gjelder i EU for å få landbruksstøtte. Både i jordbruket og skogbruket er det fastsatt bestemmelser knyttet til god drift og en rekke koblingskrav for å få direkte støtte i jordbruket knyttet til mattrygghet, plantehelse, dyrehelse, dyrevelferd, klima og miljø. Mange høringsinstanser mente derfor at Kommisjonen ikke kunne utarbeide nye kriterier til et bærekraftig jordbruk og skogbruk i strid med den nye landbrukspolitikken til EU.

Kommisjonen har nå bestemt at de videre drøftinger om taksonomien for jordbruk vil bli utsatt til etter at EUs nye landbrukspolitikk er fastsatt.

For skogbruk hadde en rekke skogproduserende land og landbruksorganisasjoner betydelige innvendinger til Kommisjonens forslag som ble presentert før jul. Norge reagerte også på forslaget. Det er ingen felles skogpolitikk i EU, og det har gjennom 30 år pågått et samarbeid i Europa under Forest Europe om kriterier og indikatorer for bærekraftig skogforvaltning. Skogproduserende land er spesielt opptatt av at skogpolitikken skal være under nasjonal regelverksutforming og styring og samtidig ta utgangspunkt i felleseuropeiske kriterier for bærekraftig skogforvaltning.

4. Videre arbeid med regelverket for taksonomien

Områder som ikke er dekket i taksonomiregelverket (jordbruk) vil vurderes etter at EUs landbrukspolitikk er ferdig. Gårsdagens foreslåtte regelverk vil bli vurdert og tatt stilling til av medlemslandene før en bestemmer endelig tidspunkt for implementering rapporterer landbruksråd Magnar Sundfør.

Landbruksråd Magnar Sundfør ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel
Landbruksråd Magnar Sundfør ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel . Foto: Norges delegasjon til EU