Dagens tv-lisensordning har svakheter

Et samlet storting sluttet seg nylig til hovedtrekkene i regjeringens allmennkringkastingsmelding. Stortinget la også til sentrale momenter og utfordringer de ønsker at regjeringen skal utrede og komme tilbake til Stortinget med.

Jeg er glad for det brede forliket som danner et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med å utvikle en god politikk for allmennkringkasting. Nå skal vi finne de riktige løsningene for en fremtidsrettet, bærekraftig og mangfoldig mediebransje. 

De siste årene har mediene gjennomgått en rivende teknologisk utvikling. Tempoet i endringene er så høyt at mange sliter med å holde tritt, og det er ytterst få som kan forutsi hva som venter rundt neste sving. De aller fleste har endret sine medievaner, og utviklingen krever store økonomiske og strukturelle endringer i mediebransjen.

Vi som bor i Norge ligger på verdenstoppen i å ta i bruk ny medieteknologi. De fleste av oss har smarttelefon, nettbrett eller TV koblet til internett, og vi er positive til utviklingen og gleder oss over medietilbudet.

Endringen i medievaner skjer raskest hos de unge. De i alderen 15-29 år har nettaviser, tv og delingstjenester som Twitter og Facebook som sine viktigste nyhetskilder. De fleste over 60 sverger fortsatt til TV, papiraviser og radio. Det digitale skiftet har skrudd opp endringstakten. Vi må spørre oss selv: Hvordan skal vi legge til rette for mediemangfoldet på en fremtidsrettet måte?

Vi har aldri tidligere hatt større tilgang til informasjon og underholdning. Samtidig møter tradisjonelle nyhets- og aktualitetsmedier, deriblant allmennkringkastere, flere utfordringer. Dette reiser viktige spørsmål: Er det fremtidsrettet å knytte NRK-lisensen til en fjernsynsmottaker når store deler av den yngre befolkning ikke ser på tradisjonell TV, men isteden ser mye av det samme innholdet på PC eller nettbrett uten å betale lisens? Og hvordan sikrer vi en kommersiell allmennkringkaster som kan konkurrere med og utfordre NRK?

Selv om kringkastingsavgiften fortsatt fungerer har dagens lisensordning svakheter. Flere og flere henter TV-innholdet fra internett. Mange har også smart-TV-løsninger der de laster ned innhold fra NRKs nettspiller. Denne utviklingen kan på sikt svekke NRKs inntektsgrunnlag, og derfor har regjeringen satt ned en ekspertgruppe som skal vurdere ulike modeller for fremtidig finansiering av NRK.Jeg ser frem til deres anbefalinger og arbeidet videre med hvilke ulike modeller som best vil ivareta NRKs behov for redaksjonell uavhengighet, legitimitet i befolkningen, og finansiell stabilitet over tid.

Digitaliseringen endrer ikke bare medievanene våre, den setter også etablerte forretningsmodeller under press. Mange har fått med seg at avissektoren foreløpig er sterkest utsatt for endring, men også tradisjonelt TV er under press. Nyhetsproduksjon på TV er kostnadskrevende. De statlige virkemidlene skal bidra til mediemangfold og ytringsfrihet. Det regjeringsoppnevnte Mediemangfoldsutvalget skal vurdere behov, omfang og offentlig finansiering av allmennkringkasting og nyhets- og aktualitetsmedier. Mediemangfoldsutvalget skal også vurdere hva som bør være statens mål for mediemangfoldet, og hvordan statens økonomiske virkemidler innrettes for å sikre et mangfoldig medietilbud. Vi vet foreløpig ikke hvordan medieutviklingen med mer pressede marginer vil påvirke mediemangfoldet på sikt. Men det vi vet er at dagens løsninger ikke fungerer godt nok for morgendagens medievirkelighet.

I forkant av innstillingen fra Kulturkomiteen har flere tatt til orde for offentlig støtte til kommersiell allmennkringkasting. Denne problemstillingen reiser flere kompliserte spørsmål av juridisk, økonomisk og praktisk karakter. Jeg er glad for at Stortinget har bedt regjeringen  utrede og vurdere disse spørsmålene grundig før fremtidens rammeverk for kommersiell allmennkringkasting skal avklares. Jeg har stor tro på at vi skal finne fram til de gode og riktige løsningene – til beste for både publikum og mediebransjen.