Hjem.

Det er hva årets Kulturvernkonferanse handler om.

Det rommer både noe stort og noe nært på en gang.

Både en varmende idé og det helt fysiske; plassen du er fra. Plassen du skal hjem til.

Kanskje er det et tog som tar deg dit. Kanskje blir du ledet av et fyr…  

… der de står, langs leid og langs kyst. Til varsel og til velkomst. Blinker trofast, romjul som jonsok.

Men de står jo ikke bare der som infrastruktur og navigeringspunkter. De står der som levende minner også.

De har vært levende hjem.

Det har vært lys i fyrbøterens stue, nedenfor fyret, på skjær og svaberg, ikke bare i linsen i toppen.

Det har vært lys i vinduene i stasjonsbyene også.

Opp Gudbrandsdalen. Ned Østfold. Byer og bygder der jernbanen ga folk et arbeid, og et hjem. Enten du jobbet på bruket, på sagen eller i handelen.

Enten du var eneste mann i vokterboligen, eller stasjonsmester med familie på skysstasjonen.

Men hva når hjem ikke er noe fast, ikke er ett sted? Når følelsen av hjem er bevegelse?  

Slik det var for uteseilerne og handelsflåten under krigen.

Slik Romanifolkets reiser og samhold – kulturen, språket, sangene – var det som ga tilhørighet. Ikke den fysiske plassen.

Årets Kulturvernkonferanse tar for seg alt dette, og mer.

Her er tematikk rik nok for romaner.    

--- 

Det er et bredt mangfold av medlemsorganisasjoner i Kulturvernforbundet, som alle brenner for å ta vare på- og fremme kunnskap om sitt felt av kulturarven.

Her er foreninger som er opptatt av bygninger og fartøy. Av håndverk, enten det dreier seg om nupereller eller destillering.

Av formidling, historisk så vel som eventyrlig. Og av bevaring, enten det dreier seg om historier om fellesskap eller historier om overgrep.  

Dere er ildsjeler, alle sammen!

Og ildsjelenes innsats for å bevare og røkte vår kollektive hukommelse, er uvurderlig.

Tenk bare på dette: For nesten nøyaktig et år siden ble bunaden – og bunadbruk – ført opp på UNESCOs liste over immateriell kulturarv.

Det skjedde fordi Norsk Husflidlag og Norsk Folkedraktforum, sammen med flere andre organisasjoner, jobbet iherdig over tid for å fremme et slikt forslag.  

Kjærlighet til håndverket, fagkunnskap og hard innsats har gitt resultater.

Bunaden er nå offisielt anerkjent som en del av verdens levende kulturarv.

---

Kan man si at bunaden også er beredskap?

Nei, kanskje ikke direkte.

Men det er ingen tvil om at kulturarven spiller en viktig rolle i så urolige tider som nå.

I Totalberedskapsmeldingen slår Arbeiderpartiregjeringen fast at kulturarven vår er av vesentlig betydning for å bygge sivil motstandskraft.

I meldingen påpekes det at arkeologiske kulturminner, historiske bygg og minnesmerker er mål for å destabilisere samfunn.

Det er en anerkjennelse av at når kulturarven angripes vil det svekke et samfunns identitet

Det kan true fellesskapets tilhørighet og trygghet.

Mens vern av vår felles arv – fortiden vår, historiene våre – styrker den veven som holder oss sammen. 

Det ruster fellesskapet.

Denne regjeringen har styrket det tverrsektorielle beredskapssamarbeidet for sikring og beredskap for kulturarven.

Arbeidet vil være viktig i lang tid fremover, og koordineres av Riksantikvaren, som har ansvar for implementeringen av Haagkonvensjonen.

Konvensjonens mål er nettopp å hindre at kulturarv blir brukt som militært mål.

--- 

Arbeiderpartiregjeringen tar kulturminnevern og kulturminneutvikling på stort alvor. Det viser forslaget vi har lagt frem til statsbudsjett for neste år. Og det viser budsjettet vi har i år.

Urnes stavkirke ved Lustrafjorden – en av Fortidsminneforeningens kulturhistoriske eiendommer – får nytt besøkssenter.

Jødisk museum har fått midler til å kjøpe og ruste opp den tidligere synagogen i Calmeyers gate.

Utenfor Bergen restaureres Ole Bulls eventyrlige hjem på Lysøen.

I Lofoten reiser Skrei opplevelsessenter seg; et praktbygg viet formidling av skreiens betydning – både kulturhistorisk og økonomisk – for kysten.

På Odderøya i Kristiansand bygges et nytt kulturhistorisk museum.

Men vi bygger ikke bare nytt.

I forslaget til neste års statsbudsjett er det foreslått til sammen 2,8 milliarder kroner i driftstilskudd til landets ulike – og unike – museer. Drift, forvaltning og formidling av kulturarven er faktisk en av de aller største postene på kulturbudsjettet. 

Så har du arkivene. Der historiene lagres. Der gullet ligger.

Både hos Arkivverket og hos Nasjonalbiblioteket foregår det for tiden et storstilt arbeid med å digitalisere arkiv og samlinger. Det gjelder ikke bare offentlige dokumenter, skriftlige kilder og bøker.

Og det gjelder ikke bare for forskere.

Gamle filmer, lydklipp og fotografier blir også digitalisert. Og de skal gjøres tilgjengelig for alle. Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana har blitt utvidet med 86 nye arbeidsplasser og nye digitaliseringsbygg i prosessen.

Samtidig får vi en ny arkivlov fra nyttår, der det vil legges til rette for at arkivene våre kan tjene som kulturarv.

At de kan være kilder til historisk kunnskap og gi grunnlag for forskning.

At vi alle kan ta arkivene i bruk.

Og det slås fast at loven også skal legge til rette for at privatarkiv – på lik linje med offentlige arkiver – blir bevart og gjort tilgjengelig hvis de har rettslig, historisk, kulturell eller vitenskapelig verdi.

Det vi i praksis legger til rette for, er en utvidelse av historien om oss.

Forståelsen av oss.       

--- 

Denne regjeringen tar kraftige tak for å bevare kulturarven vår, av gode grunner.

Men staten kan ikke dekke alt, og når vi løfter det store, er det ikke fordi vi ikke ser verdien i det små.

I de historiske dampskipene som ligger til kai i byene langs kysten.

I lensene langs fløtingselvene eller flyktningerutene til Sverige.

Eller i stasjonene langs nå nedlagte sidespor.

Det legges ned et imponerende frivillig arbeid i kulturbevaringens tjeneste rundt om i landet.

Takket være talløse dugnadstimer – ved at dere bruker av egen tid og egne krefter – holdes historien om dette landet i live.

Og la meg være helt tydelig: Denne Arbeiderpartiregjeringen verdsetter frivilligheten. Derfor sørger vi også for full momskompensasjon til den frivillige innsatsen.

Det sikrer forutsigbarhet. Det kommer små lag og foreninger til gode.

Som medlemmene av Kulturvernforbundet.

Som dere.    

--- 

For vi trenger dere ildsjeler.

Vi trenger innsatsen deres.

Dedikasjonen og entusiasmen deres.

Nyt det spennende programmet dere har foran dere.

Og takk for meg.