Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melbys innledning på pressekonferanse om fullføringsreformen

(Sjekkes mot fremføring)

Takk Kjell Ingolf.

Som kunnskapsminister og Venstre-leder er dette en stor dag for meg.
Vi skal gjøre store endringer i norsk skole, med eleven i sentrum.
Da er det fint å begynne med litt historikk.

Selv gikk jeg på Orkdal vidaregåande skole, en skole med stolt historikk som landsgymnas. Landsgymnasene vokste fram for rundt 100 år siden for å gi skoleflink ungdom på bygda muligheten til å ta eksamen.

Slik sikra man like muligheter for ungdom fra bygd og by, men det var likevel en skole for de få. De som falt fra og ikke gjennomførte, kunne egentlig skylde seg selv.

På 70-tallet ble gymnasene til videregående skoler, men det var først med Reform 94 vi fikk en lik rett til tre års videregående opplæring for alle.
Reformen skulle løfte alle og gi alle like muligheter, men ambisjonen har aldri blitt fullt ut realisert. Hvert år er det nemlig flere tusen elever som faller fra. Et system som er bygd opp rundt at alle elever er like, vil aldri føre til likhet, nettopp fordi elevene er så forskjellige. Elever med gode karakterer må sees, og løftes, slik som de som trenger mer oppfølging. Folk er forskjellige og for at elevene skal kunne nå målene sine må skolen ta høyde for det.

Når jeg snakker med elever på videregående slår det meg alltid hvor ulike behov de har – hvor ulike virkeligheter årene på videregående kan romme. I dag forventes det likevel at alle disse ulike ungdommene, i stor grad, skal gjennom det samme løpet på like lang tid. Fortsatt er det sånn at blant de elevene som har tre eller lavere i snitt når du går inn i videregående, så er det under halvparten som fullfører.

Regjeringens ambisjon er at minst 9 av 10 skal fullføre videregående i 2030. For i dagens samfunn er et vitnemål fra videregående eller et fagbrev, utrolig viktig for å lykkes videre i livet.

Nå foreslår vi de største endringene i videregående opplæring siden 1990-tallet. Vi gjør det for å skape en videregående som gir alle like muligheter.
En videregående som tar innover seg at ungdommene er forskjellige.
En videregående som både løfter elevene som har gode resultater og de som trenger mer oppfølging.

*
Det er fem overordnede utfordringer med dagens videregående.
Jeg skal nå gå gjennom utfordring for utfordring, og presentere noen av tiltakene for å møte dem.

For det første – de som trenger mer faglig støtte må få det.
De aller fleste kan fullføre videregående opplæring – mange også med veldig gode resultater – om de får bruke litt ekstra tid og får tilpasset rammene for opplæring noe. Det finnes mange veier frem til fullføring, og alle må tas i bruk. Det er like muligheter i praksis.

I dag har man en lovfestet rett til tre års videregående opplæring.

Men man har ingen rett til opplæring frem til man fullfører.

Hvert år mister over 5000 elever retten til videregående opplæring fordi de ikke greier å fullføre innen tre år. Nå vil regjeringen endre dette.

Uansett hvor lang tid det tar, så skal hver enkelt elev nå få en reell mulighet til å fullføre og bestå. Vi kaller det en fullføringsrett, og den utgjør kjernen i fullføringsreformen.

Dette er en historisk utvidelse av retten til videregående opplæring, som vil hjelpe mange faglig svake elever som trenger å ta færre fag samtidig, eller ta fagene over lenger tid.

*

Regjeringen er opptatt av tidlig innsats i skolen – det gjelder også i videregående. I motsetning til i grunnskolen, har ikke videregående fått midler eller tydelige plikter til å jobbe med tidlig innsats.

Det ønsker vi å gjøre noe med.

Vi foreslår en plikt til å jobbe systematisk og forebyggende med elever som står i fare for å ikke bestå i fag. Elever som likevel stryker skal få rett til mer opplæring, slik at de kan forsøke på nytt.

*

Elever som har bodd kort tid i Norge, og som har svake norskferdigheter, har mye å ta igjen når de begynner på videregående.

Fullføringsstatistikken viser at det blir en for stor oppgave for mange.
Det er ikke alle som får den faglige støtten de trenger.

Derfor vil vi gi fylkeskommunene en plikt til å gi et overgangstilbud med særlig vekt på norskopplæring, til alle som trenger det.
Det kan for eksempel være kombinasjonsklasser eller innføringstilbud.

For det andre – videregående opplæring må bli bedre tilpasset mangfoldet blant elevene – og de ulike utfordringene elevene har.

Det er ikke bare faglige utfordringer som gjør at for få fullfører.
Psykiske problemer, sykdom eller en vanskelig hjemmesituasjon kan påvirke muligheten til å fullføre og bestå.

For et par uker siden kunne NRK fortelle om Johanne – en jente med en vanskelig historie. På ungdomsskolen fikk Johanne store smerter i kroppen, uten at noen skjønte hvorfor. Fraværet økte. Hun utviklet angst og skolevegring. Hverken skole eller lege maktet å gi henne hjelpen hun trengte.

Etter flere år fikk hun heldigvis en diagnose som kunne forklare smertene, og gi henne riktig behandling. Lærere, BUP, NAV og Oppfølgingstjenesten ga henne samlet støtten hun trengte.

Johanne har brukt seks år på videregående. Men nå er hun snart ferdig.

Hun går ut med generell studiekompetanse, toppkarakterer, og tilnærmet null fravær. Til høsten vil hun studere.

Johanne tror at hvis hun hadde fått større forståelse for utfordringene på ungdomsskolen kunne mange belastninger vært unngått.

Jeg tror Johanne har helt rett.

Vi skal ha en skole som ser at elevene er forskjellige, og har ulike behov.

Som Kjell Ingolf sa, ønsker vi å gi fylkeskommunen en plikt til å samarbeide med kommunen om overgangen fra ungdomsskolen. Oppfølgingen av elever som har mye fravær, eller står i fare for å falle fra, må bli tettere og mer systematisk.

Jeg har også fått mange tilbakemeldinger fra skoler og lærere som ønsker mer kompetanse om forebyggende arbeid med elevenes psykiske helse. Det vil jeg se videre på.  

Og vi vil, som Kjell Ingolf fortalte, utarbeide en strategi for å sikre elever med nedsatt funksjonsevne et likeverdig og mer inkluderende opplæringsløp.

For det tredje – elevene skal bli bedre forberedt på videre studier og fremtidens arbeidsliv.

3 av 5 elever sier de ikke er godt forberedt på de akademiske kravene de møter i høyere utdanning.

Høyere utdanning krever at man kan lese og analysere komplekst stoff, tenke kritisk og jobbe selvstendig.

For at elevene på studieforberedende skal komme ut av videregående bedre forberedt til både utdanning og arbeidsliv, ønsker vi å legge til rette for mer fordypning – og vi ønsker å gi elevene mer frihet til å velge hva de vil fordype seg i.

Det er ikke mulig uten å rydde rom i timeplanen. Derfor vil regjeringen nå – for første gang på mange tiår – sette i gang en diskusjon om hvilke fag elevene skal ha i videregående opplæring.

Vi ønsker å kutte i antall fellesfag. Alle skal fortsatt ha matematikk, norsk og engelsk.  

Resten av dagens fellesfag trenger ikke lenger være obligatoriske.
De kan bli programfag, og dermed få både flere timer og mer motiverte elever.

I tillegg foreslår vi å utvikle et fjerde fellesfag – et fag som kan bidra til å ivareta videregående skole sin allmenndannende funksjon, der elevene får utvikle kompetanse om demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte. De skal lære å tenke kritisk, og få historisk og kulturell innsikt.

Færre fellesfag og mer fordypning vil gi elever som trenger større faglige utfordringer, muligheten til nettopp det. Enten du er et språk-, konstruksjons, realfags- eller musikktalent skal du få bruke mer tid på det du er god på.

Vi vil nå invitere fagfolk fra universiteter, høyskoler og lærerorganisasjonene til å være med å utrede hva det er som må utgjøre kjernen av fag i framtidas videregående skole, og til å utvikle det nye faget.
Timeplanen til elevene vil først være endelig klar når vi har gjennomført en bred og inkluderende prosess.

Regjeringen vil også jobbe videre med kvaliteten i vurderingsordningene.  Det kan bli aktuelt å gjøre endringer i eksamen – blant annet i trekkordningen.

For det fjerde – fagopplæringen må dekke elevenes og arbeidslivets behov bedre enn i dag.

Norge trenger flere fagarbeidere. Beregninger fra SSB viser at vi kan komme til å mangle nesten 90 000 fagarbeidere om knappe femten år.
Allerede i dag viser NHOs kompetansebarometer et stort behov for fagarbeidere.

Samtidig er frafallet størst nettopp på yrkesfag.

Også på yrkesfag ønsker vi å kutte i antall fellesfag, og gi elevene mer fleksibilitet og fordypning. Jeg tror at når vi gir elevene tillit til å forfølge sine interesser, vil motivasjonen også følge med.

I fjor var det 4400 ungdommer som sto uten en læreplass, og koronapandemien har gjort det vanskeligere.
Vi ønsker å innføre en rett til læreplass – eller et likeverdig tilbud.

Lærlingordningen skal være førstevalget for de som ønsker seg et fag- eller svennebrev.

Regjeringen har lenge satset på lærlingene.

Og den satsingen skal vi fortsette:

  • Vi skal videreføre samarbeidet med partene i arbeidslivet, og lage en ny samfunnskontrakt for flere læreplasser.
  • Elevene skal bli bedre forberedt på læretiden gjennom opplæringen på skolen.
  • Og vi ønsker å videreutvikle dagens lærlingklausul, som stiller krav til bruk av lærlinger i offentlige anbud. Klausulen har bidratt til 640 flere læreplasser siden den ble innført i 2017.

Målet er altså at så mange som overhodet mulig skal få læreplass.
Men det vil alltid være noen som ikke får en plass – særlig når det er dårligere tider i bedriftene.

Også disse elevene skal få fullføre uten unødvendig avbrudd.
Vi vil at tilbudet de får skal bli bedre. Derfor har regjeringen bevilget 200 millioner kroner til å lage et likeverdig tilbud, et arbeid vi er i gang med sammen med partene i arbeidslivet.

*

Så til en annen problemstilling.
Hvis du har tatt en mastergrad i dag, så står du fritt til å ta en mastergrad nummer to.

Tilgangen på videregående opplæring er begrenset til én fullført utdanning.

Hvis du har fullført med studiekompetanse, men finner ut at videre studier ikke er noe for deg, får du ikke nødvendigvis begynne i fag- og yrkesopplæringen. Det samme gjelder fagarbeidere som har behov for omstilling.

Nå foreslår vi en rett til å ta et fagbrev nummer to. Retten vil gjelde både for de som har gått studieforberedende, og for fagarbeidere som vil ta et nytt fagbrev.

Sist, men absolutt ikke minst – fullføringsreformen skal gi en bedre videregående opplæring for voksne – en arena for å lære hele livet.

I dag er det rundt 500 000 voksne som ikke har fullført grunnskole eller videregående. Kun 16 000 er i opplæring. En fullføringsrett vil gjøre veien tilbake til videregående mye kortere for voksne som har brukt opp retten sin tidligere. Nå får de den tilbake.   

Regjeringen ønsker at voksne skal kunne ta videregående som korte moduler. Da kan de lettere kombinere opplæringen med andre forpliktelser og raskere få dokumentert kompetanse.

Det skal være mulig å ta opp igjen videregående selv om du har familie, jobb og en travel hverdag. Også videregående skal bli en arena for å lære hele livet, i tråd med regjeringens kompetansereform.

Retten til å ta fagbrev nummer to blir også viktig for denne gruppen.

*

Dette er bare noen av tiltakene som ligger i meldingen. Jeg håper dere vil være med å diskutere alle tiltakene vi foreslår i tiden fremover.

Så er det noen ting vi ikke foreslår å endre. For det er mye som er bra,
og verdt å bevare, med dagens videregående skole. Vi ønsker ikke å endre hvilke utdanningsprogram elevene kan velge – hverken på studieforberedende eller yrkesfag.

Videregående opplæring skal fortsatt være en viktig fellesarena, et sted for å være sosial, for å oppleve mestring og for å tilegne seg ferdigheter som er viktig for å være en samfunnsborger. Det skal fortsatt være mulig å ombestemme seg underveis, gjøre omvalg og å ta påbygging.

Og så skal vi ta vare på alle gode lærerkrefter som finnes i skolen i dag.
Regjeringen vil legge til rette for kompetanseheving for lærere.
Reformen skal være en mulighet til å fordype seg eller utvikle ny kompetanse – også for lærerne. 

*

I dag legger vi frem de største endringene i videregående opplæring siden Reform 94.

Det er på tide å skape en videregående som gir mer frihet til elevene.
En videregående som tar innover seg at ungdommene er forskjellige.
En videregående som både løfter elevene som har gode resultater, og de som trenger mer oppfølging.

En videregående for de mange, ikke for de få.

*