Kjære alle sammen,

Veldig kjekt å se dere!

Jeg vet det er mange arrangementer å velge mellom her i Arendal, men jeg kan – helt objektivt og med stor sikkerhet – si at dere er kommet til et av ukens viktigste:) Jeg vil si – det viktigste.

Gode venner, som vi nettopp hørte:

De siste årene har norsk skole sett historisk dårlige læringsresultater.

  1. Altfor mange elever er på de laveste mestringsnivåene i grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning.
  2. Samtidig lever vi i en ny tid - hvor mer og mer av landets statsbudsjetter vil måtte gå til helse, til omsorg og til Forsvaret.
  3. Parallelt - fortsetter den teknologiske utviklingen å utfordre både hva og hvordan vi lærer.

Derfor var det utrolig viktig for oss å sette ned dette utvalget høsten 2024.

Tusen takk til Bjørn for at du tok på deg dette omfattende oppdraget - og til hele Fellesskoleutvalget for den gode, grundige og krevende jobben som er gjort med å besvare store spørsmål.

Det har vært viktig å ha et utvalg med bred forankring og med folk som vet hvor skoen trykker i klasserommet.

Jeg ser frem til å sette meg skikkelig inn i denne rapporten. Vi får nå det kunnskapsgrunnlaget vi trenger, og det vil gjøre oss i bedre stand til å foreslå flere endringer.

For la meg være klar: Den nedadgående utviklingen vi har sett det siste tiåret kan ikke fortsette.

Det er alvor nå.

Før sommeren slo Riksrevisjonen fast at norsk skole de siste 20 årene ikke har lykkes godt nok med det aller viktigste: Å gi elevene bedre grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning mens de går på skolen.

Samtidig melder både dette utvalget – og lærere jeg snakker med over hele landet – om en økt individualisering som går på bekostning av en ansvarsfølelse og forpliktelser overfor andre enn seg selv - og overfor fellesskapet.

Det skjer samtidig som flere elever enn før, er mindre motivert for læring, og dårligere rustet til å stå i det ubehagelige.

I norske klasserom foregår det nå en hard kamp om å ta tilbake elevenes konsentrasjon.

Ta tilbake deres utholdenhet.

Ta tilbake deres motstandskraft og deres evne til å prøve, å feile og å stå i motgang.

Dette er – og blir – vår viktigste oppgave i norsk skole fremover:

Å sette elevenes grunnmur ettertrykkelig på plass.

For læring. Og for danning. 

Siden Arbeiderpartiet tok over styringen, har vi tatt en rekke konkrete grep - som alene kan fremstå enkle, men som – når de får virke sammen – setter en tydelig retning i norsk skole. Men vi er langt fra ferdige.

Kjære alle sammen,

Steg for steg skal vi snu utviklingen i norsk skole. Alt henger sammen med alt, som en klok dame sa det.

Mer kritisk - og mindre - bruk av KI og skjerm.

Mer bok, bedre lesing, bedre skriving og mer grunnleggende regning.

Mer praktisk, aktiv og variert læring.

Mer lek og bedre sosio-emosjonelle ferdigheter.

Og læreplaner som gjør det tydeligere hva elevene faktisk skal lære.

Aldri før har vi hatt bedre utdannende lærere i dette landet. Det er jeg veldig stolt av.

Samtidig må fremtidens lærere i enda større grad få øve og forberede seg på utfordringene de faktisk møter i klasserommene, for å kunne være sjefen i klasserommet.

Jeg er en politiker som foretrekker det konkrete og praktiske. Politiske grep du faktisk merker i hverdagen.

Samtidig må vi også ha et blikk på de store linjene.

For demografiske endringer vil kreve tøffere prioriteringer fremover.

Det vil kreve at vi våger å stille tøffe spørsmål: Bruker vi ressursene klokt nok? Folkene smart nok? Legger vi inn trykket der det trengs aller mest?

Rundt om i landets kommuner ser vi at det ofte er de unge som trekker det korteste strået når budsjettene legges.

  1. Derfor merker jeg meg spesielt det utvalget sier om den samfunnsøkonomiske sammenhengen;
  2. Der hver krone som legges inn i skolen, beviselig gir bedre læringsresultater.
  3. Det må alle vi som jobber med skolepolitikk i kommune, fylkeskommune, stortinget og regjering ta med oss når vi går inn i tøffe budsjettforhandlinger.

Kjære alle sammen, jeg skal gå inn for landing.

Mens mange land rundt oss har prioritert annerledes, har vi i Norge – generasjon etter generasjon – valgt å legge ressursene våre inn i en skole hvor ungene møtes i de samme klasserommene – på tvers av bakgrunn, interesser, tro og hva foreldrene våre tjener.

Det har gjort Norge til Norge;

En nasjon med høy tillit, små forskjeller og sterke fellesskap.

Kanskje har Fellesskolen aldri vært viktigere i en tid hvor mye av livene våre leves på algoritmestyrte, profittbaserte plattformer tilpasset egne interesser – og hvor tek-gigantene først og fremst løfter innhold som er ment å provosere, frustrere og polarisere.

For: Fellesskolen er – og har alltid vært - Norges aller største konkurransefortrinn. Den bygger tillit.

Derfor angår den utviklingen vi ser i norsk skole, oss alle.

Derfor skal vi snu dette.

Vi skal gjøre det med en tydelig retning.

Vi skal gjøre det med handlekraft.

Og vi skal gjøre det sammen.

Takk for meg. Og takk igjen for denne grundige rapporten.