Hallo alle sammen!

Veldig kjekt å se dere! Takk for at jeg får komme i dag.

Møter som dette anser jeg som noe av det viktigste jeg gjør som kunnskapsminister; å dra rundt å snakke med dere som lever skolehverdagen her i landet hver eneste dag.

Jeg har jo selv en lærermann hjemme på Madla. Matematikklærer faktisk. Og han har jeg ofte veldig mange spørsmål til. Så det er sikkert fint for han å få litt avlasting.

Jeg må også si det er spesielt fint for meg å møte dere realfagslærere.

For det fallet vi har sett i læringsresultater de siste årene, vet jeg bekymrer mange.

Flere og flere presterer nå på det laveste nivået i matematikk og naturfag. Samtidig blir det færre av de som presterer godt.

Siste PISA-tall fra 2022, viser at norske elever aldri har gjort det dårligere i matematikk i gjennomsnitt.

Dette er alvorlig tall.

Ikke minst, når vi vet hvor viktig realfag er for det norske samfunnet.

Med realfagene har vi bygget landet. Vi har temmet fossefall og skapt industrieventyr. I Stavanger tok det oss fra hermetikk til oljå.

Men i dag sliter mange bransjer med å rekruttere folk med rett kompetanse. Matematikk kanskje spesielt.

Skal vi klare alle de omstillingene landet vårt står i, må vi snu utviklingen.

Det krever handling. Og gode venner, vi handler.

Men vi klarer det ikke uten innspill og gode blikk fra dere lærere. Dere kjenner elevene deres best. Vet hva de trenger.

Dere i dette rommet møter ungdommene på slutten av skoleløpet sitt.

Kanskje vet dere derfor bedre enn noen, hva som ofte mangler når de kommer inn klasseromsdøren på videregående. Hva som skal til for å bygge en sterk grunnmur så tidlig som mulig.

Her håper jeg på tanker og innspill etterpå.

Jeg var selv en av de som slet med matten da jeg gikk på skolen.

På et tidspunkt var det så ille at moren min ringte til skolen og nesten ropte inn i røret: «ka e dette for någe? Hun kan jo ingenting!»

Skolen tok tak. Flinke matematikklærere hjalp flere av oss. Og til slutt knakk jeg koden.

Poenget mitt er - skal vi få opp mestring og motivasjon så må det grunnleggende på plass tidlig. Vi må kunne ta tak raskt hvis vi ser noe går feil vei. Og ikke minst, må dere i skolen få gode rammer. Fra første dag ungene kommer inn skoleporten, til den dagen de går ut av den.

Siden vi tok over styringen, har det derfor vært viktig for oss å å ta konkrete grep for å bedre arbeidshverdagen deres. Løfte læreryrket. Og gi dere mer rom og bedre forutsetninger:

Derfor har vi endret opplæringsloven, for å styrke lærerens rettigheter betydelig. For mer trygghet, forutsigbarhet og tydeliggjøring av loven.

Så læreren får den selvsagte autoriteten han eller hun skal ha for å holde ro og orden i klasserommet.

Vi var også helt tydelige på at mobilen skulle ut av klasserommet.

I dag er norske barne- og ungdomsskoler så godt som mobilfrie – også i friminuttene. På videregående har det store flertallet også mobilregler.

Tilbakemeldinger er krystallklare: Konsentrasjonen er bedre. Læreren har mer kontroll. Og elevene har fått et helt annet samhold.

Samtidig har vi vært opptatt av å få inn flere fysiske lærebøker.

På flere skoler har lærere for første gang på flere år nå fått trykte bøker inn i klasserommet.

De siste årene har vi øremerket til sammen godt over en halv milliard til innkjøp av dette i kommunene - inkludert det som kommer i neste års statsbudsjett.

Et uvanlig skritt for en regjering, men noe vi mener er helt avgjørende. For å gi lærerne mer pedagogisk handlingsrom. 

Og ikke minst, fordi forskningen er helt tydelig på at leseforståelsen - spesielt når du leser lengre, komplekse tekster - er betraktelig bedre på papir.

Og som vi vet, lesing er nøkkelen til å gjøre det godt i alle fag. Også realfagene.

Derfor er vi også i gang med et stort leseløft - «lesemilliarden» - med mål om at norske elever skal bli blant verdens beste lesere.

Ikke minst, er vi i full gang med å legge til rette for en mer praktisk og aktiv skolehverdag.

Skal vi få opp motivasjon og mestring, så er ikke løsningen enda flere timer for elevene, som politikere på høyresiden ofte tar til orde for og tidligere har forsøkt uten resultater.

Det vi tror på, er ikke flere timer, men bedre timer. 

Og her har dere lærere gitt klar beskjed: Bedre timer betyr mer praktisk, mer variert og mer aktivitet i undervisningen. 

Det er et løft som er blitt lovet norsk skole i årevis, men som vi nå leverer på. Og skal fortsette å levere på.

Vi sørger for mer utstyr, bedre lokaler og flere faglige ressurser.

Vi har blant annet laget en egen pengepott så skolene kan kjøpe inn utstyr til praktisk undervisning. En pott vi fortsetter å styrke også neste år.

I tillegg til dette, får både Matematikksenteret, Naturfagssenteret og Lesesenteret mer i støtte. Både nå og neste år.  

Dette, så flinke folk kan utvikle materiell og opplegg, som kan gi flinke lærere inspirasjon og ideer til mer praktisk læring.

                                                                       *

Gode venner,

Det finnes ingen quick fix for å få opp ferdigheter og motivasjon i realfagene. Men jeg har troen på at summen av konkrete og tydelige grep, vil gi resultater.

For det første må vi gjøre det vi vet faktisk fungerer.

Vi henter nå inn et større kunnskapsgrunnlag på hvordan rekruttere flere til realfag i høyere utdanning. Og: Et kunnskapsgrunnlag på hvordan få opp interesse, engasjement og bedre resultater blant de yngre elevene.

Her har departementet lyst ut et forskningsoppdrag som også skal hente erfaringer fra andre land.

Samtidig foreslår vi å styrke ENT3R-prosjektet i neste statsbudsjett – et prosjekt mange her sikkert kjenner til. Og som har gitt gode resultater.

Det fungerer både som faglig leksehjelp og som rekrutteringstiltak for å motivere elever til å velge realfag.

Jeg kan også tipse om at tilbudet er digitalt om du ikke bor i nærheten av de fysiske tilbudene.

Så gjør vi noe mange har etterlyst – og noe jeg ofte snakker med matematikklærere om.

Vi har nå satt i gang to arbeid:

For det første, skal en arbeidsgruppe vurdere om vi nå skal gjøre endringer i matematikklæreplanene for 1.-10.trinn.

Gruppen skal se på faglig innhold. Ikke minst, skal de se om grunnleggende ferdigheter kan bli enda tydeligere.

For igjen, elevenes grunnmur må være på plass. Da er det viktig med læreplaner som oppleves relevante, tydelige og gir gode rammer til lærere.

Det andre grepet, handler om å få flere ungdommer til å fordype seg i matematikk.

Dere har sikkert sett det selv: Siden de nye læreplanene kom, er det færre og færre som gjør nettopp dét på videregående.

Det handler først og fremst om at færre velger s-matematikk. Majoriteten tar 2P.

Men når vi kjenner utfordringene som venter samfunnet, så trenger vi at flere får en så høy matematikk-kompetanse som mulig.

Derfor har jeg gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å se på læreplanene for s-matte og gjøre nødvendige endringer.

Udir har nå sendt forslag på høring om å erstatte s-matten med to nye fag: matematikk for økonomifag og statistikk.

Her håper jeg virkelig dere engasjerer dere og sender inn innspill.

                                                                     *

I tillegg, skal vi fortsette å se på matematikkfaget gjennom hele skoleløpet. Og vi skal være åpne for nye løsninger.

I dag er for eksempel programmering en del av matematikkfaget. Jeg har nå bedt Utdanningsdirektoratet utrede om vi bør innføre et eget teknologifag på skolen.

Da skal de også se om noen tema skal flyttes fra andre fag, for å f.eks. frigi mer tid til grunnleggende regneferdigheter i matematikkfaget.

Det overordnede målet med et slikt teknologifag, er mer dybdelæring om teknologi, som kanskje må til i vårt gjennomdigitaliserte samfunn.

Dette gjør vi samtidig som vi ønsker å begrense skjermbruken for elevene på de yngste trinnene gjennom endringer i læreplanen.Fordi vi tror det kan frigi tid til det viktigste først, det helt grunnleggende;

Ungenes sosiale ferdigheter og samspill. Og ikke minst, at de lærer å lese, skrive og regne skikkelig. Helt fra starten.

                                                                      *

Gode venner,

Jeg skal gå inn for landing, Men la meg avsutte med dette: Vi snur ikke utviklingen kun med ytre rammer.

Det viktigste er dere som faktisk gjør jobben sammen med ungene og ungdommene våre.

Læreplaner er ingenting uten gode lærere. Og vi trenger flere av dere.

Dessverre ser vi nå en nedgang i søkertallene til å bli realfagslektor. Men dette vet vi er mulig snu.

Etter flere års nedgang, har det i år aldri før vært flere som startet på studiene for å bli lærer på barneskolen.

Det fikk vi til etter et felles løft sammen med skolene, lærerutdanningene og organisasjonene til lærere, skoleledere og elever.

Det er mulig.

Og for realfagslærere i videregående, har vi et godt utgangspunkt. I 2023 undersøkte SSB lærerkompetansen i videregående. Der så de at realfagslærere faktisk var gruppen med aller høyest dekning med formell kompetanse i fag og pedagogikk.

Dette skal vi bygge videre på.

For:

Aldri før har vi hatt bedre utdannende lærere i dette landet. Det er jeg veldig stolt av.

Dere skal ha gode rammer, relevante læreplaner, nok utstyr og handlingsrom så dere får gjøre det dere gjør best: Gi læring, mestring og trygghet til ungene og ungdommene våre.  

Vi skal snu utviklingen. Norske elever skal lære mer og lære bedre. I realfagene og i alle andre fag. 

Det skal vi få til sammen.

Takk for meg!