Utval skal evaluere Libya-operasjonen

Regjeringa har satt ned eit uavhengig utval som skal evaluere den sivile og militære innsatsen under operasjonen i Libya i 2011.

Norsk F-16 i operasjon Unified Protector.
Norsk F-16 i operasjon Unified Protector. Foto: Lars Magne Hovtun, Forsvaret.

Utvalet vil blir leia av tidligare utanriksminister Jan Petersen. Dei tre medlemmane i utvalet er Målfrid Braut-Hegghammer, Gjert Lage Dyndal og Christoffer Conrad Eriksen. Utvalet vil ha eit sekretariat med medlemmer frå Forsvarsdepartementet, Utanriksdepartementet og Forsvaret.

Utvalet vil starte arbeidet innan kort tid, og levere ein rapport innan seks månader.

Stortinget bad 18. april 2017 regjeringa om å ta initiativ til å gjennomføre ei evaluering i egna form av den norske militære og sivile deltakinga i operasjonen i Libya i 2011. (jfr. Innst. 248 S (2016-2017)).

Det utvalet som no er satt ned skal gjennomgå dei norske militære og sivile bidraga til operasjonen i Libya, og dei nasjonale prosessane som låg til grunn for avgjerdene. Målsettinga er å trekke lærdommar av innsatsen for framtidig norsk innsats i internasjonale operasjoner. Slike lærdommar kan bidra til en opplyst offentlig debatt om norsk utenriks- og tryggingspolitikk.

Les heile mandatet her:

 

Mandat for evaluering av norsk deltagelse i Libya-operasjonen i 2011

 

1.      Bakgrunn for og avgrensing av mandatet

 

Vinteren og våren 2011 gikk det en bølge av opprør mot sittende regimer gjennom deler av Nord-Afrika og Midtøsten, også kalt den arabiske våren. I Libya spredte opprøret mot den sittende presidenten Gaddafi seg i februar 2011. 

Gaddafis sikkerhetsstyrker slo hardt ned på protestene. Gaddafis brutale framferd foranlediget FNs sikkerhetsråds resolusjon S/RES/1973 (2011) om håndhevelse av våpenembargo, flyforbudssone og beskyttelse av sivile. Resolusjonen inneholdt ingen krav om eller åpning for en langsiktig fredsbevarende eller stabiliserende innsats som kunne ha påvirket utviklingen i Libya etter 2011.

Den politiske situasjonen og sikkerhetssituasjonen i Libya i dag er uoversiktlig og krevende.

Stortinget ba 18. april 2017 regjeringen om å «ta initiativ til å gjennomføre en evaluering i egnet form av den norske militære og sivile deltakelsen i operasjonen i Libya i 2011.» (jfr. Innst. 248 S (2016-2017)).

I tråd med dette vedtaket har regjeringen besluttet å nedsette et uavhengig utvalg som skal gjennomgå de norske militære og sivile bidragene til operasjonen i Libya, samt de nasjonale beslutningsprosessene som lå til grunn for disse. Målsettingen er å trekke lærdommer av innsatsen for framtidig norsk innsats i internasjonale operasjoner. Slike lærdommer kan bidra til en opplyst offentlig debatt om norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Norske militære og sivile bidrag til utenlandsoppdrag varierer i form, omfang og varighet. Den internasjonale militære operasjonen i Libya varte fra 19. mars 2011 til 31. oktober samme år. Norge deltok i den militære operasjonen mot Gaddafis regime fra 24. mars til 1. august 2011, først som del av en begrenset koalisjon (Odyssey Dawn), og fra 31. mars som del av Nato-operasjonen Operation Unified Protector (OUP). Norges sivile innsats i perioden var, blant annet av sikkerhetshensyn, meget begrenset.

2.      Utvalgets oppgaver

Utvalget skal evaluere den nasjonale beslutningsprosessen og beslutningsgrunnlaget for Norges bidrag til og senere avvikling av deltakelse i Odyssey Dawn og OUP innenfor de tidskritiske rammer utviklingen i Libya og den internasjonale reaksjonen satte. Dette inkluderer norske bidrag til beslutningsprosessen i Nato og norske vurderinger av beslutningsgrunnlaget.

Utvalget skal videre gjennomgå og vurdere norsk etterlevelse av operasjonens mandat, herunder relevante folkerettslige spørsmål som hvorvidt innsatsen var i tråd med det folkerettslige grunnlaget for operasjonen, nemlig FNs sikkerhetsrådsresolusjon S/RES/1973 (2011). Utvalget skal også se på etterlevelse av prosedyrer fastsatt for regjeringens konsultasjon med Stortinget.

Utvalget skal videre gjennomgå og vurdere spørsmål knyttet til norsk kontroll over norske bidrag (operasjonskonseptet).

Utvalget skal også evaluere spørsmål knyttet til gjennomføringen av militære operasjoner i lys av norske forpliktelser etter internasjonal humanitærrett.

Funnene fra utvalgsarbeidet skal utgjøre et erfaringsgrunnlag for framtidige norske engasjementer i internasjonale operasjoner, særlig med henblikk på at det også fremover må forventes å oppstå tidskritiske og komplekse internasjonale krisesituasjoner.

Det foreligger allerede internasjonale gjennomganger av FNs og Natos beslutningsprosesser og Natos gjennomføring av de militære operasjonene i Libya. Utvalget kan trekke veksler på disse som bakgrunn for vurderingene av de norske beslutningsprosessene.

Evalueringen skal være avgrenset til tidsrommet mars 2011 til og med august 2011, fra Norge vurderte og besluttet deltakelse i de militære operasjonene og fram til avslutningen av de norske bidragene.

 

3.      Rammer for arbeidet og tilgang til informasjon

 

Utenriksministeren og forsvarsministeren utnevner utvalgsleder og inntil tre utvalgsmedlemmer med relevant kompetanse innen blant annet internasjonal politikk, folkerett, statsrett, Libya, sikkerhetspolitikk og militære operasjoner. Utvalget tildeles et budsjett og administrativ støtte som vil fordeles likt mellom UDs og FDs ordinære budsjetter.

 

Utvalget kan knytte til seg et sekretariat på tre medlemmer, fra hhv. UD, FD og Forsvaret, som identifiseres av de respektive departementer/etater. Disse vil være avgitt til utvalget på fulltid i mandatperioden og være underlagt utvalgets ledelse.

 

Utvalget kan knytte til seg eksperter som på ad hoc basis kan bistå i evalueringsarbeidet.

Utvalgets medlemmer må være sikkerhetsklarerte og autoriserte for Hemmelig. Utvalget skal gis standard klausulert tilgang (forskerinnsyn) til gradert materiale. Slikt materiale vil måtte gjennomgås i de departementer hvor materialet befinner seg, og kan ikke bringes med ut av departementene.

Utvalget iverksetter sitt arbeid så raskt som mulig etter at rammene for gjennomføring av oppdraget er lagt, og leverer en endelig rapport til utenriksministeren og forsvarsministeren innen seks måneder fra oppstart.

Sluttrapporten skal kunne offentliggjøres i sin helhet og skal ikke inneholde gradert informasjon eller informasjon som gjør det mulig å identifisere militært personell eller tilskrive enkeltangrep bestemte nasjoner eller personer. Oppdragsgiverne skal forelegges utkastet for manuskriptkontroll av samme type som gjennomføres når forskere gis tilgang til gradert materiale, for å sikre at rapporten ikke inneholder slik informasjon.