Melkeproduksjonen i EU øker

Melkeproduksjonen i EU har økt de ti siste årene, og var i EU28 på 171 mill. tonn i 2019. Det er forventet en liten økning i melkeproduksjonen fram mot 2030. Samtidig foregår det en kraftig strukturrasjonalisering i de aller fleste land i EU, rapporterer landbruksråd ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel, Magnar Sundfør .

  • Litauen, Polen og Estland har svært små melkebruk. Ellers er det Østerrike som utmerker seg med mange små bruk.
  • Sverige og Finland har etter at de ble medlem i EU forsøkt å få økt konkurransekraft ved kraftig strukturrasjonalisering og stort sett konvensjonell drift, mens Østerrike har satset på en kvalitetsstrategi med økologisk drift, fôring kun på høy og GMO – fritt fôr. For Østerrike har dette medført en «lønnsom» produksjon der de har klart å opprettholde mange «små» bruk.
  • Investeringer i ny teknologi er også betydelig større i Sverige og Finland enn i Østerrike. I disse to landene skal «alle» ha melkeroboter, mens det kun er fem prosent av alle melkebruk i Østerrike som bruker melkeroboter.

1. Innledning

Melkeproduksjonen i Europa er i endring. Forbrukerne endrer sin matsammensetning, det er høye kostnader i produksjonen, ny teknologi er tilgjengelig, og det kommer nye krav til hold av dyr.  Alt dette gjør at melkeproduksjonen får nye utfordringer.

I denne rapporten redegjør Sundfør for utviklingen i EU, og spesielt i Sverige, Finland og Østerrike. Alle disse land ble medlem i EU i 1995, men har tatt forskjellige valg knyttet til utviklingen i melkeproduksjonen. I noen tilfeller sammenlignes det med utviklingen i norsk melkeproduksjon,  for å se nærmere på forskjeller som har skjedd de siste tiår. På noen områder pekes det på  utviklingstrekk fram mot 2030.

Rapporten er utarbeidet basert på samtaler med aktører i den europeiske meieriorganisasjonen (EDA), den finske jordbruksorganisasjonen (MTK), LRF i Sverige og den østeriske jordbruksorganisasjonen, LKØ.

2. Utviklingen i melkeproduksjonen i EU

EUs melkeproduksjon har økt betydelig de siste 10 år. Dette har skjedd som en konsekvens av økt befolkning i EU, ikke noe dramatisk fall i forbruket, (men endringer i produktsammensetningen) og økt eksport av meieriprodukter. Den samlede produksjonen av melk i EU28 var 147 mill. tonn i 2009 og 171 mill. tonn i 2019. Prognoser som er utarbeidet av Kommisjonen ved DG Landbruk tilsier at produksjonen av melk vil være på 179 mill. tonn i 2030. Den europeiske meieriorganisasjonen er imidlertid redd for at produksjonsvolumet kan bli mindre, dersom melkeprodusentene skal implementere alle krav som er foreslått i strategien fra jord- til bord.

I Sverige, Finland og Østerrike har produksjonen utviklet seg forskjellig. Tall basert på energikorrigert melkemengde for Sverige og de andre land, viser at Sverige hadde en melkeproduksjon på 1990-tallet på om lag 3,5 mill. tonn. Siden den gang har produksjonen blitt redusert, og var henholdsvis 3,2 mill. tonn i 2009 og 3,0 mill. tonn i 2019. Dette er en reduksjon i produsert melk på om lag 15 prosent siden 1995. 16 prosent av melkeproduksjonen i Sverige drives økologisk. Andelen øker ikke lenger, fordi forbrukernes etterspørsel etter økologisk melk i Sverige har stoppet opp.

Den viktigste grunnen til at Sveige har hatt redusert melkeproduksjon etter 1995, er at importen av meierivarer har økt kraftig, og at de i liten grad eksporterer meieriprodukter (primært melkepulver). Selvforsyningsgraden av meierivarer var i 2020 på 70,4 prosent. Det er spesielt mye import av ost, både harde oster fra Holland og spesialoster fra EU. En viktig grunn til dette er ifølge LRF at importproduktene er billigere enn svenske oster. Sverige har ambisjoner om generelt å øke selvforsyningen kraftig (opp fra dagens 50 prosent mot 100 prosent), inkludert for meierivarer. De har også utarbeidet en strategi for økt eksport av jordbruksvarer.

Finland hadde en produksjon av melk  på 2,3 mill. tonn i 1995, 2,2 mill. tonn i 2009 og 2,3 mill. tonn i 2019.  Finland har svært stor import av ost, men klarer å eksportere betydelige mengder av smør, flytende melkeprodukter og skummetmelk-pulver (til Kina). Dette gjør at melkeproduksjonen har vært stabil siden 1995. Den økologiske melkeproduksjonen er på om lag 90 mill. tonn, ca. 4 prosent av all melkeproduksjon.

Østerrike hadde en total melkeproduksjon på 3,3 mill. tonn i 1995. Dette produksjonsnivået holdt seg stabilt fram til 2009, men har siden den gang økt til 3,9 mill. tonn. Dette er en økning i melkeproduksjonen de siste ti år på 18 prosent. 19 prosent av melkeproduksjonen er økologisk.

Til sammenligning så har utviklingen i Norge basert på energikorrigert mengde gått fra om lag 2,1 mill. tonn melk i 1995 til 1,69 mill. tonn i 2009 og 1,73 mill. tonn i 2019. Dette er en reduksjon på om lag 18 prosent siden 1995.

3. Strukturutviklingen i melkeproduksjonen

Det har vært en kraftig endring i strukturen i melkeproduksjonen i EU. I EU10 var det i 1983 1,5 mill. melkebruk, mens det i 2013 i EU10 var kun 285.000 melkebruk igjen.

Ved inntredelsen av de øst-europeiske landene i EU, økte antallet melkebruk kraftig. I 2003 var antallet melkegårder i EU28 på 3,2 mill. Men strukturrasjonaliseringen gikk raskt også i de øst-europeiske landene, og EU28 hadde derfor kun 1,5 mill. melkebruk i 2013. I 2019 var det om lag 1,1 mill. bruk med melk i EU27 og UK.

Også i Sveige, Finland, Østerrike og Norge har det vært en stor reduksjon i antall melkebruk de siste 10 år. Dette går fram av tabellen nedenfor.

Tabell 1. Utvikling i antall bruk i Sverige, Finland, Østerrike og Norge fra 1995 til 2019.

 

1995

2009

2019

Prosentvis endring

Sverige

18.000

4.700

3.500

81%

Finland

32.000

11.500

6.000

81%

Østerrike

77.000

38.000

29.000

62%

Norge

Om lag 25.000

11.700

7.900

68%

Strukturutviklingen har vært sterk i Sverige siden 1995. I tidsrommet 1995 til 2019 har antall melkebruk blitt redusert med 81 prosent. Denne trenden fortsetter. Gjennomsnittlig antall kyr per bruk var 99 kyr i 2019, rapporterer Sundfør.

Antall bruk med melk har også blitt redusert med 81 prosent i Finland i tidsrommet 1995 til 2019. Også denne utviklingen fortsetter, og er økende. I 2020 var det 6,8 prosent av melkeprodusentene som sluttet, og det forventes at ytterligere 8 prosent av antall melkebønder slutter med melkeproduksjonen i 2021. Jordbruksorganisasjonen, MTK, er spesielt bekymret for melkeproduksjonen i østlige deler av Finland, og mener at det ikke er usannsynlig at antall melkebruk i Finland kan være halvert i 2030 sammenlignet med 2019. Gjennomsnittlig antall kyr per bruk i Finland var 49 kyr i 2019.  Den videre strukturrasjonalisering vil bli «enklere» dersom Finland lykkes med sitt program for jordskifte.

Strukturutviklingen har også vært betydelig i Østerrike. I tidsrommet 1995 til 2019 har antall melkebruk blitt redusert med 62 prosent. Trenden med en årlig reduksjon i antall melkebruk på om lag 2,5 prosent har fortsatt de siste årene. Gjennomsnittlig antall kyr per bruk i Østerrike var 21 kyr i 2019.

I tabell 2 nedenfor ser en også den gjennomsnittlige bruksstørrelsen for melkeprodusenter i EU og enkelte andre land i 2019.

Tabell 2. Gjennomsnittlig størrelse på meieribruk i EU og enkelte andre land i 2019.

Gjennomsnittlig størrelse på meieribruk i EU og enkelte andre land i 2019.

Tabellen viser at den gjennomsnittlige bruksstørrelsen i EU varierer fra 3 kyr i Litauen til 270 kyr i Slovakia. Dette gir et gjennomsnittlig antall kyr pr bruk i EU på 56 kyr. Til sammenligning var antall kyr pr bruk i New Zealand på om lag 435 kyr pr bruk i 2019.

4. Konkurransekraft i meierisektoren

Å konkurrere i EU, basert på ulike produksjonsforhold og kostnadsnivå, er krevende. Det ble derfor store utfordringer for svensk, finsk og østerisk melkeproduksjon da de ble medlem i EU i 1995. I Sverige og Finland resulterte dette i at de prøvde å redusere kostnadene ved å etablere betydelig større melkebruk, mens Østerrike valgte en annen strategi.

Som i Norge, er det også i EU, økt vektlegging av dyrevelferd i melkeproduksjonen. I EU er det ingen felles krav til løsdrift i konvensjonell melkeproduksjon, men et krav er lagt til grunn nasjonalt i mange medlemsland i EU. Dette legger føringer for utviklingen i melkeproduksjonen i EU. «Alle» som bygger større fjøs i EU i dag legger derfor opp til løsdrift framover.

«Alle» melkeprodusenter som bygger nytt og «større», vil også bruke roboter i melkeproduksjonen. I følge den europeiske meieriorganisasjonen bygges det vanligvis nye melkebruk for bruk av 2 – 3 roboter. Prisen for en robot er 140.000 Euro, og kan betjene 60 – 70 kyr. Dette betyr at det er få nye melkeprodusenter innenfor konvensjonell drift som bygger ut fjøs på mindre enn 120 kyr. Den europeiske meieriorganisasjonen ser også for seg at mange melkebruk i EU framover vil være på om lag 200 – 250 kyr. Flere land i EU har allerede denne bruksstørrelsen og denne trenden vil fortsette. At mange land i EU går i denne retningen ser en også av tabell 2 ovenfor.

Fôrkostnadene i EU er økende. I det konvensjonelle jordbruket har en fram til i dag importert soya fra Brasil. Dette ønsker EUs landbruksministre at en skal gjøre mindre av framover. Soya fra Brasil er imidlertid mye billigere, og har høyere proteininnhold enn soya produsert i EU. Betydelig økt europeisk soya vil derfor medføre økte kostnader i produksjonen av melk.

Sverige og Finland har stort sett lagt seg på at de skal konkurrere med andre melkeprodusenter ved hjelp av kostnadsreduserende tiltak, og hovedsakelig innenfor den konvensjonelle melkeproduksjonen. Disse to landene har derfor foretatt kraftige strukturrasjonaliserende tiltak siden 1995. Gjennomsnittlig bruksstørrelse var som vist i tabell 2 på 99 kyr i Sverige og 49 kyr i Finland i 2019.

Sveige og Finland har ganske høye standarder knyttet til miljø og dyrevelferd. De håper at de skal få fordeler av dette i framtida, ved at andre land må gjøre mer enn disse to land for å tilfredsstille nye krav i eksempelvis strategien fra jord- til bord.

Østerrike mente ved tiltredelsen til EU:  Basert på at de hadde svært mange gårder i fjellene, var det ikke mulig å konkurrere med bruk med melk i Tyskland, Danmark og Nederland. 91 prosent av all melk i Østerrike kommer i dag fra vanskeligstilte naturgitte områder, og 2/3 fra fjellområdene.

Østerrike har derfor utviklet en kvalitetsstrategi der 20 prosent av melkeproduksjonen er økologisk og 20 prosent av melkeproduksjonen er kun produsert på høy, og ikke kraftfôr. For den resterende produksjonen av melk er det også krav om at all soya skal være GMO fri. Dette siste betyr at Østerrike ikke har noen import av soya fra Brasil. Som en konsekvens av disse valgene er det Østerrike som har klart lavest ytelse pr ku sammenlignet med Sverige og Finland.

Østerrikes valg av strategi har resultert i bedre priser for melk på hjemmemarkedet, og ved eksport. De eksporterer i dag meieriprodukter for ca. 1,3 mrd. Euro. Eksporten fordeles med 50 prosent til Tyskland, 30 prosent til Italia, 10 prosent til Kina, og 10 prosent til andre land. Østerrike har spesielt vært svært dyktige til å eksportere ost. Eksporten av ost ble på 150.000 tonn i 2020.

Som en konsekvens at dette valget har også Østerrike satset lite på bruk av roboter og prøver å unngå «overmekanisering» på bruket. Det er kun 1.200 bruk eller om lag 5 prosent av alle melkebrukene i Østerrike som bruker melkeroboter.

5. Vurdering

Gjennomgangen viser at svær mange EU – land, inkludert Sverige og Finland har valgt en strategi i meierisektoren der en ønsker å redusere kostnader ved hjelp av stordrift. Dette kan fungere bra i de land der en har naturgitte forhold for en større produksjon pr bruk, men vanskeligere å få til i et land som Østerrike med problematiske driftsforhold oppe i fjellene.

For Sverige og Finland har fokuset på kostnadsreduksjoner og bruk av ny teknologi medført at antall bruk med kyr har blitt svært lavt. For begge land kan det i 2030 kun være 2 – 3.000 melkebruk i drift.

Østerrikes valg av en kvalitetsstrategi har medført at de har klart å opprettholde svært mange «små» bruk. Valget må likevel betegnes som en suksess ut fra at Østerrike har klart å holde en høy melkeproduksjon siden 1995, og faktisk økt produksjonen betydelig de siste ti årene. De har også klart å eksportere svært mye meierivarer til kvalitetsbevisste og høyt betalende forbrukere i Tyskland, Italia og Kina.

Det er landbruksråd ved den norske delegasjonen i Brüssel, Magnar Sundfør, som er ansvarlig for denne rapporten.    

Landbruksråd Magnar Sundfør ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel.
Landbruksråd Magnar Sundfør ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel. Foto: Norges delegasjon til EU