Sykdom tar ikke hensyn til kalenderen. Lungebetennelse sjekker ikke åpningstider. Bekymringer venter ikke til mandag. Derfor må vi få ned ventetidene – ikke bare hos fastlegen, men også i sykehusene.

Vi har alle vært der: En ny smerte dukker opp, og vi spør oss selv – og internett – hva det kan være. Vi har fastleger som sier at det er på tide å gjennomføre operasjonen på det vonde kneet. Og mange av oss har foreldre eller besteforeldre som har begynt å høre dårlig.

Dette er ikke akutte situasjoner som utløser et 113-anrop og umiddelbar sykehusbehandling. Men det er heller ikke noe vi kan slå oss til ro med. Det er i dette mellomrommet – mellom venting og blålys – at tryggheten vår settes på prøve.

Norge har et sterkt helsevesen med sykehus i verdensklasse, godt utbyggede pleie- og omsorgstjenester og en bunnplanke av fastleger som kjenner oss, hjelper oss, og – om behovet er der – henviser oss videre. Men i det forrige tiåret mistet titusenvis fastlegen sin. Fra 2017 begynte også ventetidene for behandling på sykehus å øke. Det er en farlig miks. Når folk må vente for lenge – eller de med mulighet for det heller betaler dyrt privat, er det ikke regjeringens oppgave å forsvare systemet. Da er det vår oppgave å gripe inn – og fikse det.

To av Arbeiderpartiets viktigste helsepolitiske mål i denne perioden har vært å stanse fastlegekrisen – og å få ned ventetidene til behandling på sykehus. Gjennom en målrettet satsing på fastlegene er situasjonen snudd. Over 190.000 flere har fått fastlege bare siden 2023. Flere medisinutdannede vil jobbe som fastleger fordi ordningen styrkes, moderniseres og gjøres mer bærekraftig. Dermed kan fastlegeordningen, som ble innført av Arbeiderpartiet i 2001, igjen bli den suksessen den i sin tid var.

Selv om fastleger kan løse mye, vil en del henvises videre til behandling på sykehus. Også her har ventetider vært et problem. Det ble ikke bedre med pandemien, da en lang rekke behandlinger ble utsatt eller satt på vent. Derfor lanserte vi i fjor Ventetidsløftet – et bredt samarbeid mellom regjeringen, sykehusene, fagforeningene og arbeidsgiverne. Alle undertegnet en felles plan med ett felles mål: at folk skal få raskere helsehjelp.

Vi styrket sykehusenes økonomi – men for meg handler Ventetidsløftet om mye mer enn penger. Det er et eksempel på hva den norske modellen kan bety i praksis: Enighet om å organisere arbeidet på nye måter, ta i bruk ny teknologi og kunstig intelligens, utvide åpningstidene og samarbeide bedre med ideelle og private aktører. For ja – vi trenger alle gode krefter. Men vi trenger også retning satt av helsemyndighetene. Uten styring risikerer vi fragmentering og uklarhet om hvem som egentlig har ansvaret.

Resultatene er oppløftende. Gjennomsnittlig ventetid er redusert fra 71 dager i juni i fjor til rundt 57 dager i juni i år. Tar vi med private og ideelle aktører som jobber for det offentlige, er snittet nede i 55,4 dager. Helsekøene er nå rekordlave. Flere får helsehjelp raskere enn før. Vi hadde som mål å komme ned på 2019-nivå innen utgangen av 2025. Vi er der allerede nå.

Jeg vil takke de ansatte som har stått på – sykepleiere, leger, portører, renholdere og alle andre som har gjort det mulig. Og det har skjedd uten at de har gått ut over deres egen helse. Sykefraværet i sykehusene har faktisk gått ned i alle helseregionene det siste året.

Vi er på rett vei, men jobben er ikke ferdig. Derfor har Arbeiderpartiet en klar plan for hva vi vil gjøre i neste periode om velgerne gir oss tillit. Vi vil for det første modernisere fastlegetjenesten videre. Det betyr at det skal bli enklere å bestille time digitalt – på ett sted, for hele landet. Flere skal kunne få hjelp via video, tekst eller telefon – raskt og enkelt. Og når din egen lege ikke har tid, skal du kunne få konsultasjon hos en annen.

Ventetidsløftet har vist hva som er mulig når vi samarbeider og styrer med mål og retning. Nå er tiden inne for neste steg. I dag er det altfor mange pasienter og pårørende som opplever at tjenestene ikke henger godt nok sammen. For mange faller mellom to stoler – ofte mellom primærhelsetjenesten i kommunen og spesialisthelsetjenesten i sykehusene. Vi kan ikke ha det slik.

Derfor skal vi, for det andre, gjennomføre en helsereform som skal gjøre helsetjenesten mer sammenhengende for pasientene og mer bærekraftig for fagfolkene. Vi skal fortsette å få ned ventetidene, men også jobbe med å sikre at hele forløpet henger sammen fra førstelinje til spesialist.

Valget 8. september blir et retningsvalg også i helsepolitikken. På den ene siden står vi – som vil utvikle og styrke den offentlige helsetjenesten i samarbeid med private og ideelle, kutte køene og modernisere helsetjenesten med teknologi som hjelper folk. På den andre siden står Fremskrittspartiet – som både vil ha statlig eldreomsorg, unødvendig privatisering og trappe ned styringen av helsetjenesten.

Det er feil vei. I Storbritannia har mange år med privatisering og outsourcing undergravd NHS – en gang et symbol på trygghet, nå preget av underfinansiering, fragmentering og lange ventetider. Det er en utvikling vi ikke vil kopiere. Vi sier ja til samarbeid med private og ideelle – men vi skal aldri gi fra oss kontrollen. Når vi samarbeider, bruker arbeidsmetoder vi vet virker og beholder styringen – da får vi resultater. Det er slik vi får ned ventetidene. Det er slik vi bygger tillit. Og det er slik vi fornyer vår beste helseforsikring: Vår felles helsetjeneste.