Irene Kinunda Afriyie fra Kongo kom til Norge som 16-åring.

I radioprogrammet «Sommer i P2» forteller hun hvordan hun opplevde møtet med det norske samfunnet uten å kunne språket.

Da Irene skulle handle mat i en dagligvarebutikk, stusset hun over at alle matvarene var innpakket.

Det var hun ikke vant til fra Kongo.

Der var butikker med innpakkede matvarer bare for de aller rikeste.

Irene syntes det var vrient å finne ut hva som var hva – men hun bestemte seg for å stole på bildene på emballasjen.

Det var lett å forstå hva som var på innsida av boksen med makrell i tomat.

Men da hun kom til boksene med bilder av katter og pakkene med bilder av hunder begynte hun å stusse.

Spiste menneskene i dette rike landet virkelig kjæledyrene sine?

Hun ble enda mer betenkt da hun kom til boksene med leverpostei.

For de hadde jo bilder av barn.

Mange av oss har følt en flik av det når vi er i et land der vi ikke behersker språket. 

Hjelpeløsheten når vi skal kjøpe noe – og strever med å finne det vi leter etter blant bokser og pakker med fremmede ord.  

Fortvilelsen når vi blir syke – og ikke forstår om legen sier at er det er farlig eller ikke farlig i det hele tatt.

Utilstrekkeligheten når vi leter etter ordene uten å finne dem – og møter skuldertrekk og hevede øyenbryn.

Språk er mye mer enn lyder fra munnen og bokstaver på papiret.

Det er gjennom språket vi mestrer livene våre.

Og mangel på språk kan gjøre livet vanskelig å mestre.

Det vet dere bedre enn noen.

For dere gjør mer enn å lære mennesker språk.

Dere hjelper dem å mestre livene sine.

Målet i regjeringens integreringspolitikk er at flere innvandrere skal ta del i arbeidslivet og de små og store fellesskapene som binder oss sammen som samfunn.

Å kunne norsk er helt avgjørende for begge deler.

Vi vet at de største barrierene som stenger innvandrere ute fra arbeidslivet er mangel på norskferdigheter og mangel på kompetanse.

Vi vet at manglende norskferdigheter kan hindre innvandrere i å ta del i de små og store fellesskapene som binder oss sammen.

Vi vet at manglende norskferdigheter både kan gjøre det vanskelig å følge opp barnas skolegang og vanskelig å følge opp sin egen helse.

Derfor er det så viktig at vi gir innvandrere språkferdighetene som hjelper dem å mestre livet her i landet.

Fordi de trenger å delta i arbeidslivet og de små og store fellesskapene som binder oss sammen.

Fordi vi trenger dem der.

Vi som er her i dag har et felles mål og en felles ambisjon:

En norskopplæring som treffer alle.

Som både treffer han som har gått på skole og lærer språket raskt og som treffer henne som ikke har gått på skole og trenger mer oppfølging og mer tid.

Vi ser at det finner sted veldig mye god norskopplæring – takket være dere.

Vi ser lærere og kommuner som tar nye grep for at opplæringen skal bli enda bedre.

NRK omtalte et av dem i fjor.

I Modum kommune startet voksenopplæringen et prøveprosjekt der deltakerne på norskkurset fikk i oppgave å intervjue flyktninger som hadde kommet før dem – på norsk.

Det viste seg å være en god måte å lære språket på.

Robel Mehari som kom fra Eritrea for 14 år siden gruet seg veldig for å snakke norsk. Men etter å ha deltatt på norskopplæringen i Modum snakker han nesten flytende.

Gunn Hege Ramberg, som er lærer på voksenopplæringen, forteller at deltakerne har vært veldig fornøyd med prøveprosjektet.

"Jeg har fått supre tilbakemeldinger fra elevene. De sier at dette har vært lærerikt og en motiverende måte å lære norsk på. De har sagt at de har blitt inspirerte av å høre andre flyktningers historie", sier hun.

Så hvis Gunn Hege eller noen andre fra Modum er her i dag:

Tommel opp for dere!

Mye av norskopplæringen er veldig god.

Men den kan bli enda bedre og må utvikles videre mange steder.

Dere som er lærere spiller en avgjørende rolle i denne utviklingen.

For det er dere som står i klasserommene og ser hva som fungerer og hva som ikke fungerer.

Vi vet at individuelle forskjeller – som utdanningsbakgrunn, opprinnelsessted og innvandringsårsak – påvirker utbyttet av læringen.

Men vi ser store forskjeller mellom opplæringsstedene som ikke kan forklares ut fra dem som deltar i gruppene.

Vi ser at tilbudene i kommunene varierer stort i omfang og innretning.

Her trenger vi mer kunnskap.

Det er også store variasjoner i hvordan kommunene samarbeider med andre sentrale aktører, som flyktningetjenesten, arbeidsgivere og Nav.

Vi har styrket statsforvalterenes rolle med å veilede og føre tilsyn med hvordan fylkeskommuner og kommuner følger opp regelverket som handler om kvalifisering – deriblant norskopplæring.

Målet er å hjelpe kommunene med å følge regelverket slik at flyktninger over hele landet får like gode tilbud og like muligheter til å komme ut i arbeid.

Vi ser også at kompetansen til dere lærere er svært viktig.

Har læreren har utdanning i norsk som andrespråk, gjør elevene det bedre på norskprøven. Det fører også til at opplæringen blir bedre tilrettelagt elevenes behov.

Dette er grunnen til at det i 2021 ble innført krav om 30 studiepoeng i norsk som andrespråk for lærere i norskopplæringen.

For at vi skal oppfylle dette kravet, får lærere som ikke har norsk som andrespråk, mulighet til å ta disse 30 studiepoengene ved hjelp av en stipend- og vikarordning innen 2029.

Jeg håper at mange benytter seg av denne muligheten!

I regjeringens integreringsmelding slår vi fast at det er behov for å styrke norskopplæringen og gjøre den mer fleksibel – blant annet gjennom mer digital opplæring.

Her skjer det mye bra og finner sted mye nytenkning!

NRK fortalte i vår om flyktninger på norskopplæring i Gjesdal kommune som får samtaletrening ved hjelp av kunstig intelligens.

Det innebærer at får mulighet til å øve på egen hånd utenfor klasserommet.

Så hvis det er noen fra Gjesdal her i dag:

Tommel opp, for dere også!

I Larvik kommune har ildsjeler ved læringssenteret utviklet en egen app som forklarer vanskelige ord og lager enklere versjoner av vanskelige tekster.

"Jeg bruker den hver dag", forteller Rama Ahmad fra Syria til NRK. 

Lærerne på senteret i Larvik forteller at appen blir brukt mer og mer.

Men de ser ikke på teknologien som en trussel mot rollen sin.

"Jeg tror aldri læreren blir overflødig. Men vi må jo diskutere hvordan vi skal bruke disse hjelpemidlene på en best mulig måte", sier lærer Stine Marie Holm.

Tommel opp til dere i Larvik, også!

Det er veldig fint å se den store oppfinnsomheten som finner sted i regi av fremoverlente kommuner og engasjerte lærere.

Vi har også – som dere vet – et nasjonalt digitalt norskopplæringstilbud som ble etablert som en støtte til kommunene da det kom mange flyktninger fra Ukraina.

Det gjør opplæringen mer fleksibel og enklere å kombinere med jobb.

Siden oppstarten i fjor har om lag halvparten av kommunene kjøpt kurs til totalt 8.700 deltakere.

Kommunene som har tatt kursene i bruk er fornøyde med fleksibiliteten og muligheten til å kombinere norskopplæring og jobb.

Deltakerne er også fornøyd.

Erfaringene er de samme som i Larvik: At digital opplæring kombinert med fysisk undervisning er det som fungerer best.

Analyseselskapet Proba evaluerer tilbudet underveis, og kommer med en rapport ved slutten av året.

Regjeringen vil at deltakere i introduksjonsprogrammet skal komme raskt i gang med opplæring – særlig videregående opplæring – som gjør det mulig å komme ut i arbeidslivet.

Det innebærer at de får opplæring i norsk og i andre fag samtidig.

Erfaringene viser at det er krevende for dem med lave norskferdigheter å fullføre videregående opplæring.

Flere steder i landet har man tatt grep og laget opplæringsløp som gir et mer tilrettelagt tilbud med språkopplæring og læringsstøtte.    

Regjeringen har også tatt grep her.

Den nye opplæringsloven og innføringen av modulbasert opplæring for voksne fra dette skoleåret, vil innebære at mange starter på begynnernivå i norsk.

Vi tror at dette vil gjøre det enklere for mange å få språkkunnskapene de trenger for å fullføre videregående som en del av introduksjonsprogrammet.

Jo bedre du kan norsk – jo lettere kommer du inn i arbeidslivet.

En studie fra SSB viser at deltakere i introduksjonsprogrammet som har gjennomført norskeprøven på det som kalles et selvstendig språknivå – jevnt over deltar mer i arbeidslivet enn de som har gjennomført på basisnivå.

Men – som dere vet bedre enn noen: Sammenhengen mellom språkferdigheter og deltakelse i arbeidslivet er komplisert.

På den ene siden er norskferdigheter viktig for å komme inn i arbeid.

På den andre siden er arbeidsplassen et sted mange lærer norsk.

Regjeringen oppfordrer arbeidsgivere til å åpne dørene for arbeidstakere som ikke kan perfekt norsk – men er som klare for å både lære språket og gjøre jobben.

Mange arbeidsplasser gjør nettopp det.

En av dem er bensinstasjonen i Vågå som vakte oppmerksomhet i mediene i vår. De ansatte på bensinstasjonen kommer fra flere land, og noen av dem strever med språket.

Derfor satte ledelsen opp en lapp på døra der det sto:

«Kjære kunde. Vi er så heldige at vårt team består av ulike nasjonaliteter. Noen kan både norsk og engelsk, andre litt mindre. Alle er kjempeglade for å ha en mulighet til å bidra til fellesskapet, blant annet ved å hjelpe deg. Hjelp oss gjerne med å gjøre vårt team tryggere ved å ha litt ekstra tålmodighet. Kanskje må du repetere deg selv en eller to ganger.»

Kjære alle sammen.

Det er dere som gjør den viktigste innsatsen når dere lærer mennesker det norske språket – ord for ord – setning for setning.

Men vi må alle gjøre en innsats.  

Vi må hjelpe dem som leter etter ordene med å finne dem.

Vi må møte dem som føler på hjelpeløshet og utilstrekkelighet med åpenhet og vennlighet – ikke skuldertrekk og hevede øyenbryn.

På arbeidsplassene – på idrettsplassene – på foreldremøtene – og på dugnaden i nabolaget.

På butikkene der de står og stusser foran pakkene med hundemat og boksene med leverpostei.

De trenger å ta del i arbeidslivet og de små og store fellesskapene som binder oss sammen som samfunn.

Og vi trenger dem der.