Migrasjon på den globale dagsordenen

For første gang på mange tiår er flukt og migrasjon tema for et eget høynivåmøte under FNs generalforsamling. - Det er svært viktig at verden samarbeider om å finne løsninger for millioner av mennesker på flukt fra krig eller fattigdom. Norge har arbeidet aktivt inn for å få en god slutterklæring som skal vedtas i møtet, sier statsminister Erna Solberg.

Hun deltar på FNs høynivåmøte om flukt og migrasjon i New York 19. september sammen med innvandrings- og inkluderingsminister Sylvi Listhaug. Statsministeren er også invitert til president Obamas toppmøte om flyktningkrisen påfølgende dag.

Rekordhøye 65 millioner mennesker er på flukt fra konflikt, av dem er to tredjedeler på flukt i eget land. I tillegg er mange mennesker i bevegelse over landegrenser, på leting etter bedre fremtidsmuligheter.

Høynivåmøtet er startskuddet for en toårig prosess som skal munne ut i to globale rammeverk for henholdsvis flyktninger og migranter. Dette arbeidet har høy prioritet fra norsk side. Norge har vært aktivt med i forhandlingsprosessen frem mot toppmøtet. Norge har lagt særlig vekt på bedre fordeling globalt, bedre systemer for dokumentasjon og registrering, større innsats i nærområdene der flyktningene kommer fra, og bekjempelse av kriminelle nettverk som utnytter flyktninger og migranter. Det er nødvendig å ta særlig hensyn til kvinner og til enslige mindreårige flyktninger.

- Internasjonalt samarbeid er helt nødvendig – både for å forebygge migrasjon, for å sikre en verdig behandling av flyktninger og migranter, og for å kunne ha ordnet retur av personer som ikke har oppholdstillatelse eller beskyttelsesbehov, sier Solberg.

- Det er viktig at opprinnelseslandene tar ansvar for å ta imot egne borgere som returneres fordi de ikke har krav på beskyttelse eller av andre grunner får oppholdstillatelse. De land som mottar norsk bistand forventes å respektere forpliktelsen til å ta imot egne lands borgere. Regjeringen prioriterer å inngå flere returavtaler og har nå avtaler med over 30 land, sier Solberg.

Norge legger særlig vekt på at Flyktningkonvensjonen av 1951 må respekteres slik at personer med beskyttelsesbehov får den hjelpen de trenger. Norge har i 2016 et rekordstort humanitært budsjett og er blant de aller største giverne av bistand for å hjelpe flyktninger og internt fordrevne utenfor Norge. Norge støtter opp om felles europeiske løsninger og deltar i Schengen-samarbeidet og Dublin-avtalen. Norge vil i år bosette 3120 overføringsflyktninger fra andre land, noe som gjør Norge til en av de største mottakerne av overføringsflyktninger i forhold til folketallet. I tillegg kommer familiegjenforeninger for flyktninger som allerede har fått innvilget opphold i Norge.

Norge har også lagt særskilt vekt på betydningen av å bistå i nærområdene og hjelpe flyktningene der de er. Norge er i år det femte største giverlandet til Syria og nabolandene.   Norge gir særlig prioritet til utdanning i Syria og nabolandene. På giverkonferansen i London annonserte statsministeren at minst 15 % av det norske bidraget på 2,4 mrd kr. i 2016 ville gå til utdanning, det vil si minst 350 mill. kr. Dette er allerede utbetalt og det vurderes ytterligere støtte til utdanning i nær fremtid. Våre hovedpartnere er UNICEF, Flyktninghjelpen og Redd Barna. Vi vil fortsette å prioritere utdanning i 2017.