Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Migrasjonsutfordringene løses ikke i Hellas alene

Vi deler mange nordmenns bekymring for situasjonen i migrantleirene i Hellas. Norge gir derfor betydelig støtte til Hellas for å bedre situasjonen. Aller viktigst er imidlertid vårt arbeid for varige løsninger på migrasjonsutfordringene og en ansvarlig europeisk migrasjonspolitikk.

Hellas er under et stort press på grunn av den økte migrasjonen de siste månedene. De humanitære forholdene på øyene er svært vanskelige. Det skyldes både det økte antallet migranter og manglende kapasitet i det greske mottaks- og asylbehandlingssystemet.

Ankomstene til Europa og hvordan EU håndterer migrasjon berører Norge som europeisk land og som Schengen-land. I 2015-16 kom 2,3 millioner migranter til Europa uten visum eller annen tillatelse. Et rekordhøyt antall som overveldet mottaksapparatet i mange europeiske land. Behandlingen av asylsaker viser at mange er økonomiske migranter uten reelt beskyttelsesbehov.

Siden har antallet migranter avtatt, men fortsatt tar svært mange i bruk irregulære migrasjonsruter mot Europa. Spesielt mange tar ruten fra Tyrkia til Hellas. I fjor kom over 70.000 til Hellas fra Tyrkia, og på de greske øyene er det nå over 40.000 migranter.

Greske myndigheter har overført et betydelig antall asylsøkere fra øyene til fastlandet, men antallet migranter som kommer dit er så høyt at kapasiteten er sprengt. Hellas har gått fra å være et transittland til å være et land som må motta, integrere og returnere mange migranter.

Migrantene er ikke overlatt til seg selv. Hellas, EU og andre europeiske land har satt inn enorme ressurser for å håndtere utfordringene. Norge alene bidrar i 2019-2024 med 330 millioner kroner gjennom EØS-midlene til mottak og asylbehandling i Hellas. En rekke norske instanser og fagetater er med som partnere til greske myndighetsorganer, deriblant Utlendingsdirektoratet, Justis- og beredskapsdepartementet og Utlendingsnemnda. Vi bidrar altså med mer enn penger. Vi stiller også med norsk kompetanse.

EØS-midlene går også til å styrke det greske sivilsamfunnets innsats og til å bedre samarbeidet mellom myndigheter og sivilsamfunn. En stor del av den norske støtten går til sårbare grupper av migranter, som enslige mindreårige asylsøkere. Utover dette bistår vi Hellas med eksperter og finansiell støtte blant annet gjennom FNs Høykommissær for flyktninger, EUs asylbyrå og EUs grense- og kystvakt. EUs asylbyrå øker sin støtte betydelig i 2020, og planlegger å doble antall utsendte eksperter til 1000 i løpet av året.

Norge deltar aktivt i det europeiske samarbeidet om asyl og migrasjon, og dette arbeidet er høyt prioritert av regjeringen. Vi trenger felles europeiske løsninger som ikke sender et signal om at de som kommer uten å ha et grunnlag for opphold, kan regne med å få bli. Det betyr at vi må ha løsninger som også innebærer at de som får avslag på opphold returnerer til sine hjemland eller til trygge transittland.

Vi må prioritere hjelp til de menneskene som har et reelt beskyttelsesbehov. Det er viktig at de dette gjelder får behandlet sine asylsaker raskt og rettssikkert. Om flyktningkonvensjonen og asylinstituttet skal overleve i fremtiden, vil avhenge av at systemet forbeholdes mennesker som trenger beskyttelse, og ikke blir utnyttet til andre formål.

Norge støtter europeiske tiltak som bidrar til at migrasjon foregår i kontrollerte og regulerte former, og som bidrar til at det kommer færre migranter uten beskyttelsesbehov eller annet grunnlag for lovlig opphold. Sammen med EU-landene jobber vi for å finne løsninger, inkludert en bindende og permanent ansvars- og byrdefordelingsmekanisme der flere europeiske land deltar. Dette er et fast punkt i våre politiske møter og også noe EU-delegasjonen vår i Brussel følger opp.

Norge stiller opp for flyktninger. I tillegg til de som søker beskyttelse ved Norges grense, har regjeringen bestemt at vi skal ta imot 3000 overføringsflyktninger fra FNs Høykommissær for flyktninger i 2020. Dette inkluderer flyktninger som overføres fra Libya til mottak i Rwanda og Romania. Målt per innbygger tar vi imot flest overføringsflyktninger i Europa.

Nesten daglig legger nye migrantbåter ut fra Tyrkia og Nord-Afrika for å nå Europa. Dette er en ekstremt farlig båtreise. Mange undervurderer hvilke farer de utsetter seg for. Mange har heller ikke et realistisk bilde av sannsynligheten for å få oppholdstillatelse i Europa. Vi må bryte denne onde sirkelen.

Konflikt og mangel på frihet og fremtidsutsikter i Europas nærområder bidrar sammen med en stadig mer profesjonalisert smuglervirksomhet til den migrasjonen vi ser mot Europa i dag. Regjeringen jobber på mange plan med disse problemstillingene, med fredsbygging og humanitær innsats i land som Afghanistan og Syria, med hjelp til flyktninger der de er, med utvikling, og med å bekjempe organisert kriminalitet, menneskesmugling og menneskehandel. Regjeringens løfte om ti milliarder kroner i nødhjelp til Syria og nabolandene ble innfridd i fjor.

Mange nordmenn har engasjert seg i den norske «Evakuer barna fra Moria NÅ»-kampanjen. De utfordringene vi ser i Hellas kan ikke løses av Hellas alene eller ved overføring av et mindre antall barn til Norge. Det finnes ingen engangsløsning på et kontinuerlig migrasjonspress. Her må det arbeides systematisk og langsiktig, slik regjeringen legger opp til.

I mellomtiden må vi håndtere Moria-leiren som det humanitære problemet det er, og gjennom å støtte Hellas bidra til at flyktninger og migranter får en anstendig og rettferdig behandling.