Milliarder i verdiskaping fra norsk romnæring

Romsektoren utvikler seg i rakettfart, og nå legger regjeringen frem en ny stortingsmelding om norsk romvirksomhet.

Torbjørn Røe Isaksen på Norsat
Foto: NFD


Norsk romnæring selger varer og tjenester for om lag 8 milliarder kroner i året, hvorav 70 prosent er eksport.

– Romvirksomhet bidrar til verdiskaping i norsk økonomi. Regjeringen vil arbeide videre for det romrelaterte næringslivet og for at bedriftene skal kunne konkurrere om internasjonale kontrakter, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Den årlige totalbevilgningen til romvirksomhet i statsbudsjettet ligger på om lag 1,5 milliarder kroner.

Jordnære formål

I dag la regjeringen frem "Høytflyvende satellitter – jordnære formål. En strategi for norsk romvirksomhet". Stortingsmeldingen beskriver regjeringens mål og strategi for sektoren.

– Norges romsatsing handler ikke om astronauter og raketter, men om å løse store samfunnsutfordringer. Avansert romteknologi gir oss treffsikre skred- og isvarsler, avdekking av miljøkriminalitet, styrking av søk- og redningstjenester og klima- og miljøkartlegging. Derfor er denne meldingen viktig, sier Røe Isaksen.

Utviklingen i global romvirksomhet går raskt, og regjeringen vil legge til rette for at Norge henger med i romkappløpet.

Kraftig vekst

Teknologiske nyvinninger som småsatellitter og rimeligere oppskytningsløsninger gir kostnadsbesparelser og økt fleksibilitet, og produsenter av satellittbaserte produkter og tjenester opplever kraftig vekst. De norske småsatellittene er spesialtilpasset norske brukerbehov og prisen er en brøkdel av hva det tradisjonelt har kostet å få på plass disse tjenestene.

Norge har spesielt stor nytte av satellittbaserte tjenester, som følge av blant annet spredt befolkning, store havområder og stort innslag av naturressursbasert næringsvirksomhet og maritim transport, sier næringsministeren.

Sikkerhet og beredskap

Utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser i det yre rom er også av stor betydning når det gjelder å ivareta sikker og stabil tilgang til satellitt-tjenester.

– Satellitter er nå grunnleggende infrastruktur på linje med veier, elektrisitetsforsyning og bredbånd. Derfor må norske interesser sikres på dette området også, sier næringsministeren.

Fakta om norsk romvirksomhet:

  • Norsk romnæring omsetter for rundt 8 mrd. kroner i året. Norske bedrifter er internasjonalt konkurransedyktige innen blant annet satelittkommunikasjon, avanserte navigasjonstjenester og bakkestasjonstjenester for satellitt, samt innen produksjon av flere typer komponenter for satellitter og bæreraketter.
  • I europeisk romvirksomhet er det en arbeidsdeling mellom den europeiske romorganisasjonen ESA som utvikler romteknologi og -infrastruktur, og EU som drifter satellittene og tilbyr tjenester til innbyggere og forvaltning.
  • Frem til 2019 har norske aktører oppnådd kontrakter på vel 300 millioner euro fra ESA og EU relatert til romprogrammene Galileo, EGNOS og Copernicus.
  • Siden 2009 og frem til i dag, har Norge betalt 2,6 milliarder kroner for å delta i Galileo, EGNOS og Copernicus. For perioden 2006-2016 har norske bedrifter fått kontrakter som utgjør 91 prosent av hva Norge betalte inn til ESA og EU i samme periode.
  • Regjeringen har foreslått videreføring av Norges deltakelse i de frivillige programmene i European Space Agency (ESA). Returandelen i ESAs frivillige programmer er på nesten 100 prosent.
  • Menon Economics beregnet i 2017 at hver krone innbetalt gir 1,45 krone verdiskapning i norsk næringsliv. Norsk Romsenters ringvirkningsanalyse (bredere enn en samfunnsøkonomisk analyse) indikerer at én krone til ESA gir 4,8 kroner i norsk verdiskapning.
  • Regjeringen vurderer videre deltakelse i EUs romprogrammer fra 2021.