Minnemarkering regjeringskvartalet 22. juli 2015

Kjære pårørende, stortingspresident Olemic Thommessen, NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg, Madam President of the Parliamentary Assembly of the Council of Europe, Anne Brasseur - kjære alle sammen!

22. juli 2011 vil for alltid være en mørk dag i norsk historie.

Den dagen rammet katastrofen. Den dagen ble Utøya og regjeringskvartalet åsted for ondskapsfulle og avskyelige handlinger.

Den dagen ble 77 uskyldige mennesker brutalt frarøvet livet.

Ungdommer og voksne. Familiemedlemmer som aldri kom hjem.

De var barn og barnebarn. Foreldre, søstre, brødre, ektefeller og kjærester. De var slektninger, venner, naboer og kolleger.

I dag, fire år etter den forferdelige dagen, står vi sammen med dere som mistet det mest dyrebare dere hadde. Vi minnes med kjærlighet dem som ble drept.

Vi skal ikke glemme.

77 liv ble revet vekk. Enda flere ble snudd opp ned. Familiene, de nære og kjære vennene, som lever med savnet. De skadde og overlevende – som prøver å ta hverdagen tilbake.

Sorgen og savnet etter dem dere mistet vil aldri forsvinne. 22. juli skapte sår som aldri vil gro.

Jeg kan ikke si at vi forstår, fordi jeg tror bare noen som selv har mistet en sønn eller datter, søster eller bror, virkelig forstår hvor vondt det må være. Men vi forsøker å forstå. Og vise omtanke, respekt og medfølelse.

I tiden etter 22. juli så vi de sterke båndene vi har som nasjon. Vi sto opp for verdier som er så viktige for oss – demokrati, frihet, åpenhet, og toleranse. Samholdet og tilliten.

Å ta vare på verdiene vårt samfunn er tuftet på, krever felles innsats.


Vi opplever at unge mennesker tiltrekkes av ekstremisme i Norge. Noen velger å reise ut som fremmedkrigere.

Skal vi bekjempe radikalisering og demme opp for fordommer, hat og intoleranse – så må vi mobilisere alle krefter. Enten det er i lokalsamfunnet, i vennegjengen, blant kolleger – eller rundt middagsbordet hjemme.

Det beste vi kan gjøre er å vise at våre felles verdier er veien til et bedre samfunn. Et samfunn hvor det er plass til alle.

Vi skal tenke over hva vi sier og hva vi gjør, vi skal utfordre hatretorikk og ekstremisme.

Vi kan alle gjøre en forskjell.

Angrepene 22. juli var et angrep på demokratiet. På en politisk bevegelse og på ytringsfriheten.

I år har terroren igjen rammet i Europa. I København og i Paris. Angrepene var rettet mot ytringsfriheten. Denne uken rammet det ungdom i Tyrkia.

Uskyldige liv ble revet vekk.

Om en liten stund skal vi åpne 22. juli-senteret. Her skal vi ærlig fortelle historien om det som skjedde den 22. juli 2011. I et eget minnerom skal de som mistet livet hedres.

Senteret skal spre kunnskap slik at vi nettopp kan forhindre hat, vold og terrorisme. Det er et viktig mål.

22. juli-senteret skal formidle verdier som er viktige for oss. Vi skal formidle betydningen av demokrati og åpenhet. Vi skal gjøre bevisst på hvordan hat, vold og terrorisme kan motvirkes.

Dét skylder vi 77 uskyldige ungdommer og voksne. De som så meningsløst mistet livet den forferdelige dagen for fire år siden.