– Dette bekrefter det jeg hører fra lærere og foreldre over hele landet. De forteller om elever som igjen finner hverandre i friminuttene, og om en skolehverdag med mer ro. Når mobilen legges bort, skjer det noe viktig: Det blir mer lek, sterkere fellesskap og mindre usunt press, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

Rapporten «Mobbing i en hardere elevkultur» er et dypdykk i elevenes rapportering av mobbing i Elevundersøkelsen de siste årene og frem til 2024, og bygger på både kvalitative og kvantitative data. Forskere har intervjuet 27 ansatte og rundt 100 elever på totalt 4 skoler.

- Et av de mest virkningsfulle tiltakene

Etter initiativ fra kunnskapsministeren, kom det i februar 2024 nasjonale mobilanbefalinger som slår fast at mobiltelefonen skal ut av klasserommene i både grunnskolen og videregående skole, og at også friminuttene bør være mobilfrie på barne- og ungdomsskolen. I en spørring fra i høst (Spørsmål til Skole-Norge) svarte 99 prosent av rektorene at deres skole har restriksjoner på tilgang til og bruk av mobiltelefon.

Erfaringene fra caseskolene i rapporten viser at innføring av mobilrestriksjoner oppleves som ett av de mest virkningsfulle og konkrete tiltakene for å skape et tryggere skolemiljø.

Ansatte ved skolene beskriver en merkbar forskjell i ro, sosial tilstedeværelse og konfliktnivå etter at mobilbruk ble begrenset eller fjernet.

Flere forteller at de så endringer nesten umiddelbart, særlig i friminuttene. Elever deltar i større grad i aktiviteter, snakker mer sammen og søker kontakt med hverandre. Også elevene selv er stort sett positive. Få beskriver mobilforbudet som en utfordring. Mange trekker frem at de nå leker mer sammen, og at de slipper å være bekymret for å bli tatt bilde av til enhver tid.

– Jeg er oppriktig glad for at vi har tatt mobilen ut av klasserommene – for mange elever har det betydd et helt nødvendig pusterom og en tryggere skolehverdag, sier Nordtun.

Løser ikke mobbing alene

Kunnskapsministeren er samtidig tydelig på at mobilfri skole ikke gir en rask løsning mot mobbing:

– Å ta bort mobilen alene løser ikke mobbing. Det er fortsatt altfor mange elever som ikke har det bra på skolen. Derfor må vi fortsette det viktige arbeidet med å skape trygge og gode skolemiljø, sier Nordtun.

I rapporten peker forskerne på at elevkulturen de siste årene har vært preget av hardere språk og sterkere sosialt og digitalt press. Elevene i rapporten beskriver en hverdag med økt sosialt press.

Særlig i friminuttene, på nett, i sosiale medier, meldinger og gaming skjer mye av mobbingen. Det gjør opplevelsen av inkludering og ekskludering mer sammensatt og krevende å håndtere.

Kunnskapsministeren roser innsatsen som legges ned i skolene over hele landet:

–Det er så mange lærere, miljøarbeidere og skoleledere som står i dette hver eneste dag. De jobber knallhardt for at barna våre skal ha det trygt og godt på skolen.

Foreldresamarbeid er avgjørende

Mobbing skjer ofte på fritiden, og foreldrenes digitale kontroll - eller mangel på sådan - kan derfor spille en viktig rolle for bekjempelsen av mobbing. Lærerne i undersøkelsen opplever at skolen ofte er strengere enn hjemmet når det gjelder mobilbruk og skjermgrenser.

– Vi som foreldre må følge med. Vi kan ikke overlate barnas digitale liv til skolen alene. Heldigvis opplever jeg at det skjer en holdningsendring nå. Foreldre går sammen og lager felles regler, og flere tar et tydelig standpunkt for en smarttelefonfri barndom. Det heier jeg virkelig på, sier Nordtun.

Selv om mobbing og utestenging foregår på fritiden, blir ofte slike hendelser dratt med inn i skolehverdagen.

– Derfor er det viktig at foreldrene blir kjent med hverandre og hverandres barn, og at lærere og foreldre deler informasjon og samarbeider om å fremme et inkluderende og positivt fellesskap mellom elevene, sier Morten Rosenkvist, direktør i Utdanningsdirektoratet.

Når en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, er det viktig at skolen tar grep raskt. De bør ha en samtale med eleven i trygge omgivelser, ta eleven på alvor og høre hvordan de opplever skolehverdagen sin. Hjemmet må involveres raskt, og skolen har plikt til å lage en tiltaksplan.

Regjeringen har styrket innsatsen

Elevundersøkelsene i 2022 og 2023 viste en betydelig økning i andelen elever som opplevde mobbing. Derfor satte regjeringen inn en rekke tiltak for å snu utviklingen, blant annet midler til en tilskuddsordning slik at kommuner kan opprette skolemiljøteam. Dette er team som skal hjelpe skolene som har de største utfordringene, slik at flere barn og unge får det trygt og godt på skolen. Siden 2024 er tilskuddsordningen tredoblet fra 15 til 45 millioner kroner og i fjor fikk 40 kommuner midler til skolemiljøteam. Ordningen videreføres i 2026.

Elevundersøkelsen 2024 viste en liten nedgang i mobbetallene, og i 2025 viste Elevundersøkelsen at mobbetallene gikk tydelig ned på alle trinn.  

– Dette gir håp. Men vi kan ikke lene oss tilbake. Det er fortsatt altfor mange barn og unge som opplever mobbing. Derfor skal Arbeiderparti-regjeringen fortsette å styrke arbeidet med forebygging, tidlig innsats og bedre oppfølging av elever som melder om mobbing. Hver eneste elev har rett til en trygg og inkluderende skolehverdag, sier Nordtun.