Motivasjonskurs for lisensfelling av jerv

Tale holdt av statsråd Tine Sundtoft på Otta, 2. november 2015 (sjekkes mot framføring)

 

Kjære dere!

Takk for invitasjonen. 

Det er et mål for meg i rovviltpolitikken å redusere ekstraordinære uttak av jerv. Altså hiuttak. 

Lisensfelling der vanlige jegere deltar, skal være hovedvirkemiddelet. 

Derfor vil jeg gjerne berømme Norges Jeger- og Fiskerforbund for initiativ som dette. 

Det er viktig at flere motiveres og deltar i lisensfelling av jerv. For meg er det viktig at lisensfelling gjøres mest mulig lik vanlig jakt. Det må bli attraktivt og interessant å være med på slik felling. 

For å få til dette, er motivasjonskurs viktig. Her gjør Norges Jeger- og Fiskerforbund - sammen med flere andre aktører - en uvurderlig innsats. Dere arrangerer kurs, og dere henter inn høyt kompetente personer til å undervise. 

Stortinget har vedtatt at vi skal ta vare på både beitedyr og rovdyr. Det er krevende, - ja, nesten umulig - å forene disse to hensynene på en måte som skaper ro i rovviltpolitikken. 

Likevel må vi prøve. Det finnes ingen andre gode alternativ. Derfor jobber jeg kontinuerlig med å få bredest mulig aksept i rovviltarbeidet. Det gjelder de som er mest opptatt av beitedyr, og det gjelder de som er mest opptatt av rovdyr. 

Det er mange områder hvor jeg mener rovviltpolitikken fungerer godt i dag. 

Norge er på internasjonalt elitenivå når det gjelder overvåking av rovvilt. Vi har eksakte bestandsmål for alle de fire store rovdyrene. Derfor trenger vi også et høyt presisjonsnivå i bestandsovervåkingen. 

Rovdata er hele tiden på leting etter forbedringer. Lokal deltagelse i bestandsregistreringene er viktig. Her har vi sett en stor utvikling de senere år. Det er nå langt bedre muligheter for alle som ønsker å melde inn egne observasjoner. 

I tillegg vil jeg trekke frem den store innsatsen Norsk Jeger- og Fiskerforbund legger ned lokalt for registrering av gaupe. 

Statens naturoppsyn er rovviltforvaltningens profesjonelle feltapparat. Statens naturoppsyn har rundt 190 rovviltkontakter. De utfører blant annet skadedokumentasjon og bestandsregistreringer. 

Statens naturoppsyn har også profesjonelle jegere som gjennomfører de såkalte ekstraordinære uttakene av rovdyr. Jeg er stolt over det profesjonelle nivået på det arbeidet som gjøres her. 

Videre har vi rekord-rask saksbehandlingstid. Rovviltforvaltningen er pålagt å behandle saker innenfor klare tidsrammer. De fleste søknader om skadefellingstillatelser fattes svært raskt. Ofte i løpet av minutter eller få timer. 

Og så har vi jegerne. Stortingets føringer er at lisensfelling og kvotejakt skal være hovedvirkemiddelet i bestandsreguleringen av de fire store rovdyrene. Her spiller jegerne en avgjørende rolle. 

Mye i dagens rovviltforvaltning fungerer godt. Samtidig er jeg opptatt av at vi jobber aktivt med forbedringer der vi ser de største utfordringene. 

Lisensfelling av jerv er et eksempel på en slik utfordring. Jerven er grunnen til at vi er her i dag. 

I år ble det født 65 kull med jervevalper i Norge. I 17 tilfeller er mordyr og/eller valper avlivet av Statens naturoppsyn i forbindelse med hiuttak. 

Det nasjonale målet er 39 kull. Etter hiuttak har vi altså en bestand som er 9 kull over målet.         

I Oppland ble det i år født 10 jervekull. Mordyr og/eller valper ble avlivet i 4 av disse. Bestanden i Oppland er nå 2 kull over bestandsmålet på 4 årlige valpekull. 

Felling av rovdyr er krevende. Dette er arter som er relativt sett fåtallige. De har samtidig stor vandringsevne. 

Så langt har vi ikke lykkes godt nok med lisensfelling av jerv. Resultatet er for mange ekstraordinære hi-uttak. 

Når det er sagt, vil jeg samtidig skynde meg å trekke fram fjorårets lisensfelling i Oppland. Rovviltnemnda vedtok en totalkvote for uttak av 12 jerv, hvor 10 dyr ble tildelt som startkvote. 

9 jerv ble felt av lisensjegere. Det er en fin utvikling og et bra fellingsresultat. Slike positive erfaringer tar vi med oss inn i det videre arbeidet. 

På bakgrunn av ønsker og innspill fra Oppland - og andre deler av landet - har jeg tatt noen grep for å legge bedre til rette for en effektiv lisensfelling av jerv. 

Jeg har åpnet for utprøving av nye virkemidler i Oppland og i 6 andre områder. Disse er i Finnmark, Troms, Nordland, Sogn og Fjordane og i to områder i Nord-Trøndelag. 

Virkemidler som skal prøves ut er bruk av kunstig lys ved åtejakt og elektronisk overvåking av fangstbås. 

I tillegg er det gjort varige endringer i regelverket for motorferdsel. Det betyr at alle lisensjegere kan søke om bruk av snøskuter ved uttransportering av fangstbås, åte og åtebu, samt ved tilsyn med fangstbåsene. 

Tiltakene reiser noen etiske dilemmaer. Derfor er dette i første omgang en prøveordning. Jeg har ikke noe ønske om at nye virkemidler innenfor lisensfellingen skal ende med kritikk om lite human jaktutøvelse. 

En god løsning er å hente inn erfaring og kunnskap gjennom praktisk utprøving i en tidsbegrenset periode. Prøveprosjektene skal pågå i tre år fra og med inneværende lisensfellingsperiode. Jeg har tro på at vi får gode resultater med dette. 

Jeg er også svært glad for det gode samarbeidet vi har med Norges Jeger- og Fiskerforbund. Forbundet jobber aktivt for at lisensfelling på litt sikt skal bli det reelle hovedvirkemiddelet ved bestandsregulering av jerv. 

Gjennom jaktkurs, motivasjonskurs og alle andre tiltak vil de rekruttere nye jegere. Eivind Lurås fra Jakt og Fiskesenteret har gjort en stor innsats her. Jeg er glad du er her i kveld. 

Arbeidet gjøres i nært samarbeid med rovviltforvaltningen. Det er bra. At Lars Gangås fra Statens naturoppsyns fellingslag deltar med forelesning her i kveld, er et godt eksempel på dette.

 Dere som er lisensjegere er avgjørende viktig for oppfølgingen av den politikken Stortinget har vedtatt. Jeg håper på et fortsatt godt samarbeid. 

Jeg håper og tror at vi over litt tid ser at jervebestanden effektivt lar seg regulere gjennom lisensfelling. 

Denne kvelden har jeg sett fram til. Jeg skal bruke den til å lære mer. 

Og til dere: lykke til både med kurset og lisensfellingen av jerv.