Finansmarkedsmeldingen 2021:

Muligheter og utfordringer i finanssektoren

Regjeringen legger i dag frem årets finansmarkedsmelding for Stortinget. Finansmarkedsmeldingen 2021 omhandler blant annet utsiktene for finansiell stabilitet i kjølvannet av koronapandemien, innsatsen for å sikre trygge og gode tjenester til forbrukerne, kapitaltilgangen for norsk næringsliv, digitalisering i finanssektoren, og arbeidet med bærekraftig finans og håndtering av klimarisiko. I meldingen gjøres det også rede for virksomheten til Norges Bank, Finanstilsynet, Folketrygdfondet og IMF.

– Pandemien preger fortsatt utsiktene i norske og internasjonale finansmarkeder og det er betydelig usikkerhet om den videre utviklingen. Samtidig skjer det mye positivt i finanssektoren, særlig innen digitalisering og nye løsninger som kommer kundene til gode. Utviklingen av bærekraftig finans vil være et viktig bidrag til det grønne skiftet fremover, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Risikobildet

Pandemien har preget den økonomiske utviklingen hjemme og ute det siste året. Det meste av fallet i aktiviteten gjennom fjoråret er hentet inn igjen. Det er imidlertid store forskjeller, også mellom næringer i Norge, og det er betydelig usikkerhet om forløpet fremover. Utviklingen i markedene internasjonalt har likevel i stor grad vært positiv de siste månedene, på tross av flere store smitteoppblomstringer og nye nedstengninger i mange land.

– Soliditeten i banksektoren er vesentlig styrket de siste årene, og det har vært en styrke under pandemien. Selv om utlånstapene i bankene økte mye i 2020, har tapsnivåene vært moderate. Det skyldes blant annet at næringene som er hardest rammet av pandemien, ikke er blant de største låntakerne. I tillegg har kraftige tiltak fra myndighetene begrenset tilbakeslaget i norsk økonomi, sier finansministeren.

Høy gjeld i husholdningene og høye eiendomspriser er fortsatt de viktigste sårbarhetene i det norske finanssystemet. Med høy gjeld er husholdningene mer utsatt ved boligprisfall, renteøkninger og inntektsbortfall. Dersom husholdningene må stramme inn, påvirkes inntjeningen i bedriftene, og bankene kan få økte tap. En slik utvikling kan forsterke tilbakeslag.

Trygge og gode tjenester til forbrukerne

Finansmarkedene er komplekse, og forbrukerne har behov for et særlig vern og gode rettigheter. Regjeringens arbeid med forbrukervern er en sentral del også av årets finansmarkedsmelding. Blant temaene som løftes frem, er bankbytte og konkurranse, regulering av forbrukslån, eiendomsmegling og utviklingen i pensjonsmarkedet.

En ny kartlegging viser at bankenes kontanttilbud er ytterligere redusert de siste par årene, samtidig som utbyggingen av fellestjenester i butikker kan bidra til et bedre samlet kontanttilbud. Kartleggingen viser også at det er behov for å klargjøre den enkelte banks plikt til å gi kundene mulighet for å sette inn og ta ut kontanter, enten i bankens egen regi eller gjennom avtale med andre. Finansdepartementet har derfor bedt Finanstilsynet utarbeide et regelverksforslag om dette.

Kapitaltilgang og digitalisering

Kapitalmarkedet i Norge fungerer godt, og lønnsomme prosjekter finner jevnt over finansiering til rett pris. Det er avgjørende for økonomiens vekst- og omstillingsevne. Finanssektoren er også en betydelig næring i seg selv.

– Det er god dialog mellom myndighetene og finansnæringen i Norge. Det legger til rette for en felles forståelse av utfordringer og for samarbeid om gode, digitale løsninger. Det gode samarbeidsklimaet har vært særlig viktig i håndteringen av koronautbruddet, sier finansministeren.

Norsk finansnæring har vært tidlig ute med kostnadseffektive og brukervennlige digitale løsninger. Nå utfordres bankene både av store internasjonale teknologiselskaper og mindre fintech-virksomheter. Markedet for en del banktjenester er nylig åpnet for nye aktører gjennom nytt felleseuropeisk regelverk. For at det nye regimet skal fungere i praksis, er det viktig at bankene gir nye aktører tilgang til nødvendig informasjon og funksjonalitet, slik at de kan tilby fungerende løsninger i markedet.

Norges Bank er blant sentralbankene som nå vurderer behovet for innføring av digitale sentralbankpenger, og om dette er nødvendig for å sikre trygge og effektive betalinger med norske kroner også i fremtiden. Hvilke konsekvenser en eventuell innføring kan få for finanssystemet, vil avhenge av utformingen.

Bærekraftig finans og klimarisiko

– EU har tatt en ledende rolle internasjonalt i å legge til rette for at finanssektoren blir en pådriver i omstillingen til en lavutslippsøkonomi. Regjeringen deltar aktivt i arbeidet i EU og internasjonalt. Utviklingen av et klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet er et av flere viktig tiltak, sier finansministeren.

Finansmarkedsmeldingen redegjør også for arbeidet i Norge og internasjonalt med å bygge kunnskap om håndtering av klima- og miljørelatert risiko i finansmarkedene og analyser av klimarisiko i norske finansforetak. Banker og andre finansforetak må identifisere klima- og miljørelatert risiko de er eksponert mot, mens overvåking og tiltak rettet mot systemvirkningene er en viktig oppgave for myndighetene. For at finansforetak og investorer skal kunne vurdere og prise klima- og miljørelatert risiko, er god selskapsrapportering avgjørende.

Se også: