– I Regjeringens plan for Norge er konkurransekraft, innovasjon og verdiskapning sentrale mål. Da er vi avhengig av dyktige forskere og spesialister fra andre land i både næringsliv og akademia. Derfor må vi gjøre mer for å beholde flere av de som kommer fra utlandet for å ta en doktorgrad i Norge. En ekspertgruppe skal straks i gang med å se på doktorgradsutdanningene, og denne rapporten blir viktig i deres arbeid, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Menon Economics har, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, sett på hvorfor forskerne ikke blir boende, og foreslår målrettede tiltak for å beholde flere.

– Norsk næringsliv er avhengig av kompetent arbeidskraft for å være innovative og omstillingsdyktige. Denne rapporten gir oss viktig kunnskap om hvordan vi kan legge til rette for at norske bedrifter og forskningsmiljøer kan hevde seg i den globale konkurransen om utenlandske forskere, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

Manglende karriereveier og komplekse systemer

Rapporten viser at utenlandske forskere opplever Norge som et trygt og attraktivt land å bo i, særlig på grunn av stabile arbeidsforhold og gode velferdsordninger. Samtidig opplever de flere barrierer for å bli boende, som begrensede karrieremuligheter. Undersøkelsen viser at det norske systemet for mottak og integrering av internasjonale forskere fremstår som fragmentert, og at det er behov for en mer helhetlig oppfølging og rådgivning. 8 av 10 internasjonale doktorgradsstudenter sier de ikke mottok tilstrekkelig informasjon om hvordan de kunne etablere seg i Norge etter endt utdanning.

Barrierer for å bli i Norge:

  • Mangel på tydelig karrierevei - overgangen fra doktorgrad til relevant arbeid er krevende, særlig i næringslivet hvor etterspørselen etter forskerkompetanse ofte er begrenset.
  • Økonomiske forhold - lønnsnivået for erfarne forskere oppleves som lavt sammenlignet med andre land, samtidig med høye levekostnader.
  • Språk- og integreringsutfordringer - tilgang til norskkurs varierer, og mange opplever sosial isolasjon og utfordringer knyttet til partnerens jobbmuligheter.
  • Administrative og juridiske hindre - streng praktisering av «relevant jobb»-kravet, begrenset adgang til bi-arbeid, kort arbeidssøkerperiode og byråkratiske prosesser knyttet til opphold og identitetsverifisering.

Tiltak og anbefalinger

Rapporten foreslår tiltak innen tre hovedkategorier for å:

  • beholde forskere som allerede er i Norge
  • beholde internasjonale studenter etter fullført grad
  • tiltrekke nye forskere til Norge

Rapporten foreslår flere tiltak for hvordan Norge kan tiltrekke og beholde utenlandske statsborgere med forskerkompetanse. Det handler blant annet om mer målrettet rekruttering, og bedre og mer koordinert informasjon om videre karriereveier og oppholdsmuligheter. Menon Economics peker på at andre lands rekrutteringsinnsats gjør at Norge står overfor økende konkurranse om de beste forskertalentene.

De anbefaler også tiltak for bedre integrering, og et mer fleksibelt regelverk for opphold og arbeid. I tillegg anbefaler de å koble akademia og næringsliv tettere sammen for å skape flere jobbmuligheter. 

Menon Economics har analysert barrierer for å tiltrekke og beholde høyt kvalifiserte utenlandske forskere. Rapporten beskriver hva som må til for at Norge skal hevde seg i den globale konkurransen om viktig kompetanse.  

Rapporten ser også på tiltak og erfaringer fra Sverige, Finland, Nederland, Singapore og Canada – land vi kan sammenlikne oss med.

Menon Economics har innhentet data fra tidligere utenlandske doktorgradskandidater i Norge og gjennomført intervjuer med både arbeidsgivere og sentrale aktører i forskningssystemet.

Rapporten skal inngå i kunnskapsgrunnlaget for Kunnskapsdepartementets ekspertgruppe som skal se på doktorgradsutdanningene i Norge.

  • Flest forskere kommer til Norge fra Tyskland, Polen, Storbritannia, Kina, Frankrike, Italia og India.
  • I 2023 sto utenlandske statsborgere for 42 prosent av alle godkjente doktoravhandlinger i Norge.
  • 40 % av utenlandske ph.d.-kandidater forlater Norge innen fem år.
  • 70 % forlater innen elleve år.