Nødvendige innstramninger

Stortingets vedtak for å sikre en mer bærekraftig asylpolitikk og kontroll med grensen ble sanksjonert i statsråd i dag. Departementet vurderer nå behovet for overgangsregler og tilhørende forskrifter før lovendringene kan tre i kraft.

– Forslagene som er vedtatt gjør at vi står bedre rustet til å møte en ny krisesituasjon med høye asylankomster. En streng og rettferdig asylpolitikk er viktig for at vi skal lykkes med integreringen av de som skal få opphold og bli i Norge, sier innvandrings- og inkluderingsminister Sylvi Listhaug (FrP). 

Tilstrømningen av flyktninger og migranter i 2015 var rekordstor og skapte store utfordringer både i EU og i Norge. Mens Norge mottok litt over 31 000 søkere, mottok nabolandet Sverige over 162 000 søkere. Det var med utgangspunkt i denne situasjonen og utsiktene til fortsatt høye ankomster, at Stortinget i slutten av 2015 inngikk et forlik om betydelige innstramninger, og at regjeringen utarbeidet og la fram en innstramningspakke. 

– Med de vedtatte lovendringene har vi blant annet fått et verktøy for å håndtere situasjonen på grensen mot ved ekstraordinære høye ankomster. Kampen mot ID-juks er også styrket ved at det blir større adgang til opptak av fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning, og at det blir utvidet lagringstid for biometri. Dette er tiltak som har vært viktig for regjeringen å gjennomføre med tanke på en ny krisesituasjon og en tid der folkevandring må forventes å fortsette i mange år fremover, sier Listhaug. 

På grunn av innføring av grensekontroll i flere land og handlingsplanen mellom EU og Tyrkia har ankomstene blitt redusert sammenlignet med ankomstbildet høsten 2015. 

– Fjorårets situasjon viste at tilstrømningen kan endre seg veldig fort. Regjeringen holder stø kurs i innvandringspolitikken. Vi må tenke langsiktig og sikre en bærekraftig innvandringspolitikk som skal ivareta velferdsmodellen vår for kommende generasjoner. Jeg har notert meg at viktige og nødvendige forslag som regjeringen fremmet om blant annet familiegjenforening, enslige mindreårige asylsøkere og hevet botidskrav for permanent oppholdstillatelse ikke ble vedtatt. Dersom vi får en stor tilstrømning på nytt, har regjeringen gode forslag klare til framleggelse for Stortinget, avslutter Sylvi Listhaug. 

Følgende lovendringer er vedtatt av Stortinget

  • Det innføres en hjemmel for å bortvise asylsøkere på grensen mot nordisk nabostat i en krisesituasjon med ekstraordinært høye ankomster.
  • En asylsøker som ankommer Norge fra Russland eller nordisk nabostat vil ikke lenger ha rett til innreise uten visum i en krisesituasjon med ekstraordinært høye ankomster, dersom asylsøknaden kan nektes realitetsbehandlet. I hvilke tilfeller asylsøknaden kan nektes realitetsbehandlet er regulert i ny lovgivning.
  • Det er vedtatt å oppheve urimelighetsvilkåret for henvisning til internflukt. En utlending har ikke krav på internasjonal beskyttelse dersom utlending kan få effektiv beskyttelse i andre områder i hjemlandet enn det området utlendingen flyktet fra (såkalt internflukt). Etter dagens utlendingslov kan en utlending ikke henvises til internflukt hvis det er «urimelig».
  • Klagefristen reduseres fra tre uker til en uke i saker fra åpenbart grunnløse asylsøkere som ikke fyller vilkårene for beskyttelse eller for øvrig er vernet mot retur.
  • Vedtak om å nekte realitetsbehandling av en asylsøknad (blant annet som følge av at vedkommende har fått asyl eller beskyttelse i annet land) kan iverksettes straks dersom det er åpenbart at det er grunnlag for å nekte realitetsbehandling.
  • Det er vedtatt at en utlending kan utvises i tilfeller hvor en asylsøknad som nektes realitetsbehandlet også fremstår som et tilfelle av misbruk av asylsystemet.
  • Det er vedtatt større adgang til opptak og lagring av biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk i utlendingssaker. Formålet er kontroll med utlendingers identitet.
  • Det innføres et tilknytningskrav for familieinnvandring når referansepersonen har oppholdstillatelse på grunnlag av et beskyttelsesbehov i Norge. Bestemmelsen innebærer at oppholdstillatelse til familiemedlemmer kan nektes dersom familieinnvandring er mulig i et trygt land som familien samlet sett har sterkere tilknytning til. Når den som har fått beskyttelse i Norge har fått permanent oppholdstillatelse, er ikke lenger tilknytningskravet et vilkår for familieinnvandring. 
  • Det innføres et 24-årskrav for begge parter ved familieetablering. Formålet er å bekjempe tvangsekteskap. Det kan gjøres unntak fra vilkåret dersom det er åpenbart at ekteskapet eller samlivet er frivillig.
  • Det innføres integreringskriterier for å få permanent oppholdstillatelse i Norge, herunder krav om at utlendingen må ha vært selvforsørget de siste tolv månedene. Videre stilles det krav om at utlendinger med plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap må kunne beherske et minimum av norsk muntlig og bestå prøve i samfunnskunnskap på et språk han eller hun forstår.
  • Det er vedtatt å innføre plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap også for utlendinger mellom 55 og 67 år, slik at også denne gruppen får plikt til å ta avsluttende prøver.
  • Det er vedtatt at utlendingsmyndighetene skal kunne avslå en søknad om permanent oppholdstillatelse dersom det foreligger tungtveiende, innvandringsregulerende hensyn, herunder at utlendingen aktivt har motarbeidet avklaring av egen identitet etter ankomst til landet.
  • Det er vedtatt at utlendinger som får kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon først vil få permanent oppholdstillatelse etter seks år. I dag kan de få dette etter fire år.