– Vi lever i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Derfor har regjeringen en garderingsstrategi for å gi norsk sikkerhet flere bein å stå på. Medlemskapet i Nato er avgjørende for norsk sikkerhet. USA er vår viktigste allierte, og vi knytter nå også Norge sterkere til våre europeiske allierte som betyr mest for vår sikkerhet. Det siste halvåret har vi inngått forsvarsavtaler med både Tyskland og Storbritannia, og jeg er glad for at vi i dag også har fått på plass en bred forsvarsavtale med Frankrike, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Narvikavtalen

Det var Norges forsvarsminister Tore O. Sandvik og Frankrikes forsvars- og veteranminister Catherine Vautrin som undertegnet Narvik-avtalen i Paris i dag.

Navnet på avtalen viser til den historiske alliansen mellom Norge og Frankrike, gjennom den felles innsatsen for å sikre de alliertes første seier under andre verdenskrig.

– Narvikavtalen innebærer et taktskifte i samarbeidet. Avtalen inneholder en bestemmelse om gjensidig forsvar: Våre to land forplikter seg til å stille opp for hverandre – også militært – dersom det er behov for det.  Frankrike er, sammen med Storbritannia, den europeiske allierte som seiler mest i nord. Avtalen forankrer dette samarbeidet i konkrete strukturer, planverk, øving og forhåndslagring, og gjør at vi kan handle raskt og koordinert når det virkelig trengs, sier Støre.

Avtalen legger også opp til tettere samarbeid om hybrid krigføring, maritim sikkerhet, romsamarbeid, cybersikkerhet, støtte til Ukraina og forsvarsindustrielt samarbeid.

– Narvikavtalen er en viktig del av garderingsstrategien. Den er et nyttig verktøy for å sikre norske forsvars- og sikkerhetspolitiske interesser i en tid der det europeiske forsvaret må rustes bedre for å stå mer på egne bein, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik.

Kjernefysisk avskrekking

Sammen med ni andre europeiske allierte land vil Norge også inngå i en prosess om det det franske kjernevåpeninitiativet – «fremskutt avskrekking» - som Frankrikes president Emmanuel Macron lanserte i begynnelsen av mars i år.

– Sammen med noen av våre nærmeste partnere og allierte, vil Norge fremover i mer detalj diskutere hvordan franske atomvåpen kan bidra til ytterligere avskrekking og sikkerhet i Europa. Det er historisk riktig og nødvendig at Europa tar større ansvar for egen sikkerhet. I mange år var franske kjernevåpen utelukkende knyttet til Frankrikes sikkerhet. Frankrike åpner nå opp for dialog med nære allierte om hvordan franske kjernevåpen kan bidra til europeisk sikkerhet og avskrekking mot militære trusler. Vi skal ha videre samtaler med Frankrike om hvordan det kjernefysiske initiativet kan bidra til det, sier Støre.

Forsvaret av Norge hviler på en avskrekkingsstrategi der kjernevåpen inngår. Vi har siden 1949 vært med i Nato som har kjernevåpen som del av sin avskrekkingsstrategi.

– Vår avskrekking vil fortsatt være gjennom Nato. USA har vært tydelige på at kjernevåpengarantien til Europa ligger fast. De franske kapasitetene er et bidrag til Natos helhetlige avskrekking. For regjeringen har det vært viktig at våre nære europeiske allierte har sluttet seg til det franske initiativet, og at Frankrike har konsultert USA og Nato, sier Støre.

Storbritannia, Tyskland, Polen, Nederland, Sverige, Danmark, Belgia, Hellas og Norge har nå sluttet seg til kjernevåpeninitiativet fra Frankrike.

Støre understreker at prosessen med Frankrike ikke endrer norsk kjernevåpenpolitikk.

– Ingen kjernevåpen på norsk jord i fredstid ligger fast. Vi vil også prioritere å jobbe for rustningskontroll og ikke-spredning. Et tettere samarbeid med Frankrike i Europa og innenfor rammene av Nato  kan redusere risikoen for at nye land ser seg tjent med å utvikle egne kjernevåpen, sier Støre.  

Russlands aggresjon

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er preget av Russlands aggresjon og en tiltakende rivalisering mellom stormaktene.

Norge har to strategier for å møte denne utviklingen. Regjeringens garderingsstrategi betyr å knytte Norge sterkere til flere av Europas ledende militærmakter slik at vår sikkerhet ikke hviler på én enkelt garanti.  Den nasjonale sikkerhetsstrategien handler om å møte et mer alvorlig trusselbilde med sterkere bilaterale strukturer og en sterkere europeisk rolle i Nato. Avtalen med Frankrike er et direkte uttrykk for begge disse strategiene.

– Narvikavtalen fullfører det bilaterale forsvarssamarbeidet Norge har bygget med Europas ledende militærmakter: Storbritannia, Tyskland og Frankrike. Samlet etablerer de tre avtalene en formalisert relasjon med Vest-Europas tre største militærmakter. Disse avtalene gjør kort og godt Norge tryggere, sier Tore O. Sandvik.

Møtte president og statsminister

Statsminister Sébastien Lecornu og statsminister Jonas Gahr Støre.
Statsminister Sébastien Lecornu tar imot statsminister Støre i Paris. Foto: Christian Liewig / Statsministerens kontor

Under besøket i Paris hadde statsminister Jonas Gahr Støre bilaterale møter med både statsminister Sebastien Lecornu og president Emmanuel Macron. Tema for samtalene var blant annet forsvar og sikkerhet, den videre oppfølgingen av det norsk-franske samarbeidet og europeisk samarbeid.

– Frankrike er en nær alliert og en viktig partner for Norge. Vi har et tett og bredt samarbeid innen blant annet forsvar, sikkerhet og grønn omstilling. Det strategiske partnerskapet som president Macron og jeg signerte da han var i Norge i fjor, legger til rette for ytterligere samarbeid på viktige områder for begge land, sier Støre.  

  • Narvikavtalen er en bilateral forsvarsavtale mellom Norge og Frankrike. Navnet på avtalen viser til den historiske alliansen mellom Norge og Frankrike, gjennom den felles innsatsen for å sikre de alliertes første seier under andre verdenskrig. Narvik ble gjenerobret 28. mai 1940.
  • Avtalen inneholder en viktig klausul om gjensidig forsvar, som bygger på og utdyper Natos artikkel 5.
  • Narvik-avtalen dekker fire sentrale samarbeidsområder som hver for seg har betydelig verdi.
  • Operativt samarbeid i nordområdene: Frankrike er blant de allierte som opererer mest i våre nærområder i nord, og avtalen legger til rette for et enda tettere samarbeid.
  • Planverk, infrastruktur og forhåndslagring: Tettere kobling av Frankrike til nasjonalt og alliert planverk for krise og krig. Målet er å legge bedre til rette for raskere forsterkning fra en viktig europeisk alliert.
  • Øving og trening: Frankrike er blant landene som trener og øver mest i Norge. Avtalen legger grunnlaget mer forutsigbare og forpliktende rammer for denne innsatsen.
  • Forsvarsindustrielt samarbeid: Et styrket samarbeid som er viktig for å sikre at norsk industri er relevant for de største europeiske forsvarsprogrammene. Dette styrker både beredskap og konkurransekraft.

  • Til sammen ti land er en del av det franske kjernevåpeninitiativet: Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Polen, Nederland, Sverige, Danmark, Belgia, Hellas og Norge.
  • Det franske initiativet er et uttrykk for at sikkerheten i Europa er mer utfordrende. Det er en videreutvikling av fransk atompolitikk,  hvor den «europeisk dimensjonen» tydeliggjøres. Frankrike har konsultert USA og Nato om initiativet.
  • Initiativet er et uttrykk for at Europa tar større ansvar for egen sikkerhet.
  • Dialogen om det franske kjernevåpeninitiativet, vil ikke utfordre hovedlinjene i norsk atompolitikk. Ingen kjernevåpen på norsk jord i fredstid ligger fast. Norge vil også fortsette å jobbe for rustningskontroll og ikke-spredning.