Norge og Sverige styrker det forsvarspolitiske samarbeidet i møte med nye sikkerhetspolitiske utfordringer

I en tid der rammebetingelsene for europeisk sikkerhet er i endring blir sikkerhetspolitisk dialog og samarbeid med våre naboer desto viktigere. Vi ønsker derfor å styrke og videreutvikle vårt forsvarssamarbeid, skriver forsvarsministerne Ine Eriksen Søreide og Peter Hultqvist. Kronikken sto på trykk i DN 13. februar 2017.

Forsvarsministerne Ine Eriksen Søreide og Peter Hultqvist.
Forsvarsministerne Ine Eriksen Søreide og Peter Hultqvist. Foto: Martina Huber, Regeringskansliet (SE)

En av Norge og Sveriges fremste sikkerhetspolitiske oppgaver er å fremme regional sikkerhet og stabilitet. Begge land må være forberedt på at hendelser eller kriser kan oppstå i våre nærområder. Den gjensidige avhengigheten på sikkerhetsområdet illustreres blant annet av behovet for tilgang til samme knutepunkt og transportruter – en betydelig del av både svensk og norsk import går via Gøteborg havn.

Vi befinner oss i en ny situasjon der Europa og Norden står foran store sikkerhetspolitiske utfordringer. Russlands ulovlige annektering av Krim og aggresjon i konflikten i Øst-Ukraina har ført til en ustabilitet og uforutsigbarhet som vi ikke har sett i Europa siden den kalde krigen. Folkeretten ble brutt. Russland har demonstrert en vilje og evne til å bruke militærmakt på en annen måte enn tidligere. Russisk sikkerhetspolitikk er igjen dominert av interessesfærer og maktpolitikk.

Østersjøregionen har fått økt sikkerhetspolitisk oppmerksomhet.  Vi erfarer nå mer militær aktivitet i regionen, og det har vært flere tilfeller av russiske grensekrenkelser og alvorlige hendelser. Russlands militære kapasiteter i nord er også vesentlig styrket, og vi ser betydelig økt militær aktivitet i Nord-Atlanteren. Det er viktig å se nordområdene og Østersjøen i sammenheng. Dersom en krise skulle oppstå i disse områdene vil det få konsekvenser for hele regionen.  

Moderniseringen av det russiske forsvaret fortsetter. Vi ser at russerne investerer i nytt forsvarsmateriell og at de evner å utføre mer komplekse operasjoner med en helt ny strategisk mobilitet. Utviklingen av langtrekkende presisjonsvåpen, kapasiteter for hybrid krigføring og operasjoner i det digitale rom, skaper en helt annen og forbedret militær evne.

Et styrket svensk-norsk forsvarssamarbeid komplementerer både det nordiske forsvarssamarbeidet i rammen av NORDEFCO og vårt samarbeid gjennom NATO, FN og EU. Samarbeidet bygger på et felles verdigrunnlag og forutsetningen om en internasjonal orden basert på folkeretten. Under vårt møte i Oslo i slutten av november ble vi enige om en rekke tiltak for å styrke vårt bilaterale forsvarspolitiske samarbeid.   

Den sikkerhetspolitiske dialogen mellom våre land skal styrkes og den inkluderer områder som krisehåndtering og beredskap. I en ny tid med nye sikkerhetspolitiske utfordringer utveksler vi erfaringer knyttet til utvikling av et moderne totalforsvar og allmenn verneplikt. Vi vil gjeninnføre forsvarsattachestillingene i Stockholm og Oslo. Dette for å sikre en kontinuerlig og god informasjonsutveksling.

Norge og Sverige har et nært og godt forsvarssamarbeid. Dette har vi demonstrert gjennom samarbeid og deltagelse i internasjonale operasjoner, herunder FN-operasjonen i Mali. Vi skal videreutvikle trenings- og øvingssamarbeidet. Norske og svenske kampfly trener ukentlig på nordkalotten. I forlengelsen av kampflysamarbeidet ser vi på muligheten for å utvikle øvelsen Arctic Challenge Exercise til en nordisk flaggøvelse. I 2017 vil Norge delta i den svenske storøvelsen Aurora. Sverige planlegger et substansielt bidrag til NATO-øvelsen Trident Juncture 2018 som har sitt hovedfokus i Norge.

Gjennom å tilby kvalifiserende øvelser sikrer vi at andre land og organisasjoner blir bedre kjent med vårt nærområde og operasjonsklima. Dette understøtter vår evne til militært samvirke og vi gir et sterkt signal til omverdenen om at de nordiske land ivaretar egen sikkerhet.  Samtidig forsterker vi samarbeidet i og mellom NATO og EU og bidrar til å opprettholde den transatlantiske linken. Felles verdier binder oss sammen og USAs engasjement i Europa og i vår region er ønskelig og nødvendig.

Ytterligere eksempler på nye muligheter for samarbeid innenfor rammen av nordisk forsvarssamarbeid er avtalen om å gjøre det lettere for de nordiske landenes forsvar å operere innenfor hverandres sjø-, luft- og landområder i fredstid. Sikre kommunikasjonslinjer mellom de nordiske landene er også opprettet, og vi fordyper samarbeidet innenfor luftovervåking. Vi samarbeider også tett med de baltiske landene. Dette bidrar til å styrke sikkerheten i vår region, og hever terskelen for at militære hendelser skal inntreffe.

Både Norge og Sverige har tatt beslutninger om å styrke beredskapen og redusere responstiden i Forsvaret. Dette har vært retningsgivende i arbeidet med Norges nye langtidsplan for forsvaret. Begge land fortsetter å prioritere og investere i et moderne forsvar tilpasset en ny tid preget av økt ustabilitet.

Formålet med et styrket svensk-norsk forsvarssamarbeid er en felles ambisjon om å øke forutsigbarheten, bidra til stabilitet, og arbeide for en fredelig utvikling uten konfrontasjon og konflikt i vår del av verden.