Norge signerte intensjonsavtale med USA om eliminering av høyanriket uran

En ny avtale mellom Norge og USA skal sørge for at norsk høyanriket uran ikke lenger kan brukes til atomvåpen.

Dagens møte foregikk digitalt mellom USAs energiminister Jennifer M. Granholm, olje- og energiminister Tina Bru (H) og næringsminister Iselin Nybø. På bildet er de norske og amerikanske representantene henholdsvis  Hudson-Dean Chargé d'affaires for den amerikanske ambassaden i Oslo, statsråd Bru og Nybø.
Dagens møte foregikk digitalt mellom USAs energiminister Jennifer M. Granholm, olje- og energiminister Tina Bru (H) og næringsminister Iselin Nybø. På bildet er de norske og amerikanske representantene henholdsvis Ms. Hudson-Dean, Chargé d'affaires for den amerikanske ambassaden i Oslo, statsråd Bru og Nybø.

– Det norske uranet er spesielt krevende å kvitte seg med. Ved hjelp av ny amerikansk teknologi kan vi likevel få dette til. Jeg er veldig glad for at vi får denne avtalen på plass, sier næringsminister Iselin Nybø.

Intensjonsavtalen ble undertegnet av næringsminister Iselin Nybø og USAs energiminister Jennifer Granholm i dag 1. september. Avtalen innebærer et sterkt signal om at Norge eliminerer sin beholdning av høyanriket uran.

– Nå følger vi opp hjemme det Norge og USA har jobbet globalt for i flere år. Denne avtalen legger et viktig grunnlag for at Norge skal bli kvitt atomvåpenandvendbart materiale. Norge blir et pilotland og jeg håper at andre land også kan benytte seg av denne teknologien, sier Nybø.


Spesielt krevende uran

Norge er ett av 22 land som har høyanriket uran i sivil sektor. En særskilt
utfordring for det norske uranet er at det inneholder thorium. Det gjør behandling av det mer kompleks. Uranet skal utblandes i et nytt amerikanskutviklet anlegg. Dersom alt går etter planen vil arbeidet kunne starte i løpet av 2022/2023. Uranet vil etter utblanding ikke lenger kunne brukes til atomvåpen.

– At vi kvitter oss med høyanriket uran vil også være en viktig milepæl i den opprydding av norsk atomavfall som regjeringen har tatt initiativ til, og som er forventet å vare i mer enn 50 år og koste mer enn 24 milliarder kroner i investeringskostnader, sier næringsminister Iselin Nybø.

– Dette prosjektet er det foreløpig siste eksemplet på det fremragende arbeidet til Energidepartementets ingeniører, forskere og tekniske eksperter, sier USAs energiminister Jennifer M. Granholm. – Sammen med våre norske venner og partnere har vi tatt en stor utfordring og kommet med en kreativ, innovativ løsning som vil gjøre verden til et tryggere sted, sier Granholm.

For at avtalen skal kunne gjennomføres må det gjøres videre tekniske undersøkelser og det må gis tillatelser fra regulatoriske myndigheter i Norge og USA.  

– For Norsk nukleær dekommisjonering (NND) er det viktig å redusere mengden av risikomateriale som vi må ta hånd om i Norge. Dette fordi oppbevaringen av slikt materiale blir dyrere og mer krevende, både på kort og lang sikt. Dette prosjektet vil derfor være et riktig steg i å redusere vår fremtidige opprydningskostnad, sier sektordirektør teknisk Nils Bøhmer i NND.

– Dette er en viktig avtale for Norge. Høyanriket uran utgjør en sikkerhetsrisiko og Norge er ett av få land i verden som fremdeles besitter denne type materiale. Med denne avtalen er vi et viktig steg videre på veien mot en trygg opprydding etter Norges atomvirksomhet, sier Nils Morten Huseby, administrerende direktør ved Institutt for energiteknikk (IFE).

 

Fakta

  • Det høyanrikede uranet eies av Institutt for energiteknikk (IFE).

  • IFE vil gjennomføre prosessen i samarbeid med den statlige etaten Norsk nukleær dekommisjonering (NND).