Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Om nukleære anlegg i Norge

Utgangspunktet for etableringen av norske atomreaktorer var at Norge etter andre verdenskrig ønsket å delta aktivt i forskningen på kjernefysikkens og atomenergiens område for å kunne utnytte atomenergi til fredelige formål. Forskningen ble organisert gjennom Institutt for Atomenergi  (IFA) som ble opprettet i 1948. Instituttet skiftet etter hvert navn til Institutt for energiteknikk (IFE), som i dag er en selvstendig stiftelse og som er eier av de norske atomreaktorene.

Norge har hatt fire atomreaktorer, tre på Kjeller og en i Halden. Av disse er kun JEEP II reaktoren på Kjeller i drift i dag. Haldenreaktoren ble stengt permanent sommeren 2018, mens de to øvrige reaktorene ble stengt på 1960-tallet. Ingen av reaktorene som er stengt er fullstendig revet. Reaktordriften har generert om lag 17 tonn brukt reaktorbrensel som er det mest krevende avfallet, og som det må finnes oppbevaringsløsning for varende mer enn 100 000 år. 12 tonn av det brukte reaktorbrenselet er ikke egnet for direkte deponering (endelig lagertilstand) i den tilstand det er i dag, og må behandles før deponering.

Det finnes et nasjonalt deponi i Himdalen (Aurskog-Høland kommune i Akershus) for sluttlagring av lav- og mellomaktivt avfall. Avfallet i Himdalen er driftsavfall fra IFEs nukleære anlegg og radioaktive kilder fra industri, helsevesenet og Forsvaret. Deponiet ble åpnet i 1998. Statsbygg er eier, mens IFE er ansvarlig for driften.

Nytte av virksomheten

IFE er et viktig forskningsmiljø innenfor energiområdet og andre områder, og forskningsreaktorene utgjør en betydelig del av IFEs virksomhet. Instituttet ligger i det internasjonale toppsjiktet når det gjelder forskning på sikker reaktordrift, kontrollromsteknologi, fornybar energi og petroleumsteknologi.

Norge har hatt betydelig nytte av den nukleære virksomheten. Blant annet er kunnskap fra drift av reaktorene overført til petroleumssektoren, som har gjort det mulig å frakte olje, kondensat og vann til land fremfor å måtte separere på oljeinstallasjonene til havs (flerfasestrømning). Dette har spart petroleumssektoren for kostbare investeringer og gitt store inntekter til landet. Videre har Norges engasjement i det internasjonale forskningsprosjektet Haldenprosjektet under OECD vært viktig for utvikling av nasjonal og internasjonal  kompetanse i atomsikkerhetsarbeidet.

Reaktoren på Kjeller har også betydning for grunnforskning på materialer og utvikling av nukleærmedisin, hvor særlig kreftbehandling er et aktuelt anvendelsesområde. 

Utredning av løsninger for håndtering av atomavfall og reaktorer

Hva som skal gjøres med avfallet og hva som skal gjøres med reaktorene har blitt utredet i flere omganger. I 2016 ble to kvalitetssikringsrapporter (KS1) om henholdsvis dekommisjonering (nedbygging) av reaktorer og oppbevaring av atomavfallet i henhold til statens kvalitetssikringsordning for store investeringsprosjekter utarbeidet av Atkins og Oslo Economics. KS1 bygger direkte på arbeidet som ble gjort i to konseptvalgutredninger (KVU) fra 2015 i regi av DNV GL m. fl.. Hovedanbefalingene i KS1 er grunnlaget for de planene som nå utarbeides.

KS1 rapporten om oppbevaring anbefaler følgende tiltak:

  • iverksette strakstiltak for å sikre forsvarlig lagring av brukt reaktorbrensel. Tilstanden til det eldste brenselet fra reaktordriften på 50- og 60 tallet må kontrolleres, og nytt midlertidig brenselslager må bygges.
  • Igangsette prosess for å muliggjøre reprosessering (stabilisering) av brukt reaktorbrensel hos Orano i La Hague, Frankrike.
  • At uran og plutonium som skilles ut i forbindelse reprosesseringen av det brukte brenselet blir værende i Frankrike som en innsatsfaktor i den sivile kjernekraftindustrien. Norge har ikke kapasitet i dag til å lagre dette forsvarlig, eller bruk for materialet, og det vil være svært kostnadskrevende å bygge en slik kapasitet.
  • Undersøke mulige alternativer til reprosessering hos Orano.
  • Å bygge nytt lager og deponi for lavaktivt avfall, tilsvarende KLDRA Himdalen, da dette vil bli fullt raskt ved dekommisjonering.
  • At det bygges et nasjonalt deponi for sluttlagring av brukt reaktorbrensel.
  • Undersøke mulighet for internasjonalt samarbeid for felles deponiløsning.

Totalt anslås investeringskostnadene til oppbevaring til 12,8 mrd. kroner. De viktigste kostnadselementene er deponi (9,8 mrd. kroner) og reprosessering (2,6 mrd. kroner).

KS1 rapporten om dekommisjonering anbefaler umiddelbar avvikling etter at beslutning om nedstengning er tatt, særlig for å unngå tap av norsk kompetanse om atomanleggene over tid. Rapporten har ikke som mandat å anbefale om eller når reaktorene bør stenges. Den anbefaler videre at områdene både i Halden og på Kjeller frigjøres til ubegrenset fremtidig bruk. Dekommisjonering forventes å ha en investeringskostnad på 1,8 mrd. kroner samlet for Kjeller og Halden.

Staten påtok seg i 2016 et medfinansieringsansvar for opprydding etter den nukleære virksomheten ved Institutt for energiteknikk. I praksis innebærer det aller meste av finansieringen, ettersom IFE finansielle bidrag er begrenset til om lag 8 mill. kroner årlig fra 2019.

NFD koordinerer departementenes arbeid med IFEs nukleære anlegg og avfall og har de siste årene tatt og fått et større ansvar for håndteringen av IFEs nukleære sektor:

  • Yte tilskudd og gi oppdrag til IFE om sikring av atomanlegg og drift av Haldenreaktoren.
  • IFEs basisfinansiering gjennom Forskningsrådets basisfinansieringsordning, som IFE benytter til drift av JEEP II-reaktoren.
  • Yte tilskudd og gi oppdrag til avfallshåndtering og dekommisjonering
  • Formell styringsdialog med IFE for oppfølging og styring med de ulike tilskuddene til IFE over NFDs budsjett
  • Utnevne IFEs styre, med unntak av ansatterepresentanter
  • Vurdering av statlige økonomiske rammer for Kjellerreaktoren
  • Finansiere utredninger av håndtering av nukleært avfall og fremtidig dekommisjonering i tråd med statens kvalitetssikringsordning.
  • Overordnet ansvar for at IFE følger opp pålegg fra myndighets- og tilsynsorganer om sikkerhet og sikring. Dette innebærer at NFD skal følge opp sikringsspørsmål knyttet til IFEs nukleære anlegg og virksomhet, sørge for iverksetting av påleggene fra Strålevernet og legge fram budsjettforslag for regjeringen.
  • Norsk nukleær dekommisjonering (NND) er en etat underlagt NFD. NFD har ansvar for finansiering og styring av NND.

I statsbudsjettet for 2019 er det foreslått/bevilget 280,4 mill. kroner til tiltak relatert til trygg håndtering av norsk atomavfall og atomanlegg, drift og sikring av anlegg. Dette omfatter også driftstilskudd av Norsk nukleær dekommisjonering (NND).

Prinsipper for oppryddingsarbeidet

  • Vår generasjon rydder opp Nytten av den nukleære forskningen på IFE har kommet vår generasjon til gode gjennom høyere inntekter fra norsk petroleumsvirksomhet, og det er gitt gode bidrag til sikker reaktordrift på verdensbasis. Det legges derfor til grunn et prinsipp om at vår generasjon finansierer og rydder opp etter virksomheten, slik at det ikke overlates en unødvendig stor byrde til kommende generasjoner
  • Statlig kontroll Den nukleære virksomheten har vært overlatt til en selvstendig stiftelse, IFE. Dette har gitt begrensede styringsmuligheter for staten, over et område med stort skadepotensial ved ulykker eller anslag mot virksomheten. Videre vil staten finansiere det aller meste av oppryddingen. Det legges derfor opp til en sterkere statlig kontroll, gjennom sterkere styring med tilskudd til IFE og opprettelse av Norsk nukleær dekommisjonering.
  • Skille avfallsprodusent og avfallsmottaker Dersom avfallsmottaker og avfallsprodusent er samme enhet, kan avfallsmottaker ha et insentiv til å ta lettere på mottakskontroll av avfall for å spare penger. Det er derfor et anerkjent internasjonalt prinsipp for å sikre god kontroll med avfall at produsent og mottaker er atskilt. Staten har blant annet av denne årsak opprettet NND for å ta imot radioaktivt avfall fra IFE og andre avfallsprodusenter.
  • Bruke internasjonal teknologi Norge har et begrenset nukleært fagmiljø, og kostnadene til å utvikle, dokumentere og få godkjent ny teknologi er høye. Dette gjelder spesielt for håndtering av brukt brensel. Det er derfor anbefalt at vi baserer oss på internasjonalt utviklet teknologi. Et eksempel på dette er utredningsarbeidene som gjøres for håndtering av norsk brukt brensel i Sverige og Frankrike.

Tilsyn med nukleær virksomhet

For å eie eller drifte et atomanlegg kreves det konsesjon gitt av kongen i statsråd. Konsesjon gis etter innstilling fra Statens strålevern. Statens strålevern er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet og er nasjonal tilsynsmyndighet for strålevern og atomsikkerhet. Statens strålevern er det øverste faglige organet når det gjelder sikkerhet for atomanlegg, og har et faglig og koordinerende ansvar for atomberedskapen i Norge.

Radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall omfattes av forurensningsloven. Forurensningsloven forvaltes av Klima- og miljødepartementet. Statens strålevern gir tillatelser og fører tilsyn etter forurensningsloven knyttet til radioaktiv forurensning i det ytre miljø.

Merk: Statens strålevern skifter navn til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet 1.1.2019.


Regjeringen opprettet i 2018 det statlige forvaltningsorganet Norsk nukleær dekommisjonering (NND) for å bidra med økt kompetanse, kapasitet og framdrift i oppryddingsarbeidet etter den nukleære virksomheten i Norge.

Lenke til NNDs nettsider

Etaten er lokalisert i Halden, og har i november 2018 sju ansatte. 2018 og 2019 vil være oppbyggingsår for etaten, og den planlegges å ha 20-30 ansatte ved utgangen av 2019. Mange oppgaver er imidlertid konsesjonsbelagte og det vil kreve nødvendig kompetanse å overta disse. Operative oppgaver vil derfor i stor grad utføres av IFE inntil videre.

Formål for NND

NND skal være et nasjonalt organ for opprydding etter Norges nukleære virksomhet og sikker håndtering av nukleært avfall. Oppgavene skal utføres på en måte som sikrer tillit i samfunnet og befolkningen. NND skal bidra til samfunnsøkonomisk gode løsninger innenfor sitt ansvarsområde.

Hovedoppgaver

NND skal:

  1. Planlegge og besørge dekommisjonering av de norske forskningsreaktorene.
  2. Planlegge og besørge sikker håndtering og oppbevaring av norsk reaktorbrensel.
  3. Håndtere radioaktivt avfall fra andre sektorer (helse, forsvar o.a.), der det ikke foreligger andre godkjente løsninger for dette.
  4. Forvalte nukleær infrastruktur på statens vegne.
  5. Ivareta lovpålagt sikring av anleggene som forvaltes.
  6. Kommunisere om tiltak som iverksettes på en hensiktsmessig måte.
  7. Gi råd om løsninger på området, herunder utforme forslag til en helhetlig strategi for håndtering av norsk atomavfall.
  8. Delta i relevante internasjonale fora for kompetanse, samarbeid og kunnskapsutvikling.

NND skal i oppgaveutførelsen ivareta krav til helse, miljø og sikkerhet, følge utrednings-instruksen og beste internasjonale praksis.

Institutt for energiteknikk (IFE) er en uavhengig forskningsstiftelse lokalisert på Kjeller og i Halden. IFE forsker på en rekke områder innen fornybar energi, petroleums- og nukleærteknologi. IFE har betydelig aktivitet innen nukleærmedisin og utvikling av nye typer legemidler. IFE er også vertskap for det internasjonale OECD Haldenprosjektet innen atomsikkerhet.

Trygg håndtering av norsk atomavfall og atomanlegg

IFE har fått i pålegg fra Statens strålevern å utvide lagringskapasiteten for brukt reaktorbrensel i Halden og på Kjeller. IFE er i dialog med Strålevernet om behovet for utvidet lagringskapasitet begge stedene, etter at Haldenreaktoren ble stengt ned, og om utsettelse av tidsfristen.

Håndtering av brukt reaktorbrensel

Som oppfølging av anbefalingene i KVU- og KS1- rapportene om oppbevaring av norsk radioaktivt avfall, deltar IFE i dag i to parallelle utredningsløp for behandling og stabilisering av norsk brukt reaktorbrensel – reprosessering hos franske Orano og oksidering hos svenske Studsvik AB. Studiene pågår over flere år og finansieres av NFD. Behov for ytterligere studier er under vurdering i NFD.

Dekommisjonering

NFD fikk i 2015 utarbeidet en konseptvalgsutredning (KVU) som ble kvalitetssikret eksternt i en KS1-rapport i 2016. Rapportene anbefaler dekommisjonering til ubegrenset framtidig bruk av områdene både i Halden og på Kjeller. Rapporten anslår investeringskostnaden til 1, 8 mrd. kroner totalt. IFE fikk fra NFD i oppdrag i 2018 å utrede nærmere dekommisjonering i Halden innen utgangen av 2018. IFEs utredning skal bl.a. se nærmere på gjennomføringsstrategi, kontraktsstrategi, behov for endringer i regelverket og detaljere nærmere kostandslanslagene.  Utredningen skal deretter kvalitetssikres ekstern gjennom trinn 2 av KS1. Tilsvarende utredning skal gjennomføres for  Kjeller.

Sikring av atomanlegg

IFE er gjennom sin nukleære virksomhet underlagt sikkerhetsloven med forskrift, hvilket innebærer at det stilles en rekke krav til objektsikkerhet, personellsikkerhet og informasjonssikkerhet.

Til toppen