Arbeiderpartiet gikk til valg på å skape trygghet for fremtiden. Det handler om trygghet her og nå – som at folk får bedre råd, når kjøpekraften nå øker mer enn på over ti år. Men det handler også om noe mer: å ha en plan for de store endringene vi vet kommer. Flere eldre. Færre hender i arbeid. En grønn omstilling som må lykkes. Og en verden der tryggheten vår ikke lenger kan tas for gitt.

Noen av oppgavene kan møtes med forbedringer i systemene vi har. Andre med midlertidige tiltak. Men mye av det vi står overfor, krever noe mer – det krever reformer som ikke bare justerer i kantene, men også går til kjernen av hvordan vi driver offentlig sektor i Norge.

Skal vi klare å kombinere velferd, verdiskaping og trygghet, må vi ha mot til å endre. Derfor har Arbeiderparti-regjeringen de siste månedene tatt initiativ til flere brede reformarbeider.

Et mer rettferdig skattesystem

Vi har invitert partiene på Stortinget til å delta i en skattekommisjon. Målet er et skattesystem som svarer på de langsiktige utfordringene for norsk økonomi. Skattesystemet skal belønne arbeid, understøtte vekstevnen i økonomien og gi næringslivet forutsigbarhet til fortsatt å satse på en fremtid i Norge.

Gründeren skal kunne satse med trygghet om at systemet er forutsigbart. Arbeidstageren skal vite at innsatsen lønner seg og at byrdene fordeles rettferdig. Og samfunnet skal vite at vi får inn de inntektene som trengs for å videreutvikle et Norge med små forskjeller.

Velferd nært folk

Kommunene er grunnmuren i velferdsstaten. Her får barn skole og barnehage, eldre pleie og omsorg, og alle oss andre helsetjenester, kulturtilbud og trygghet i hverdagen. Men denne grunnmuren er under press.

Antallet eldre vil dobles. Samtidig blir det færre yrkesaktive per pensjonist. Derfor har vi satt ned en kommunekommisjon som ser på hvordan vi kan organisere oss smartere og bruke arbeidskraften bedre. Det handler om at sykepleieren skal bruke mer tid på sykepleieroppgaver, og mindre tid på oppgaver som kan løses av andre. At læreren får bruke mest mulig tid med elevene, og mindre tid på rapporteringskrav. Og at folk som flytter til en ny del av landet skal være trygg på at velferdstilbudet holder samme standard.

Helsetjenester som henger sammen

Når vi blir flere eldre, blir helsetjenesten vårt kanskje største reformbehov. Mange opplever i dag at systemet er fragmentert. Sykehuset og kommunen sitter på hver sin tue. Pasienten – ofte syk og sårbar – blir stående igjen som sin egen koordinator.

Helsereformutvalget har fått i oppdrag å se på hvordan vi kan organisere, styre og finansiere tjenestene bedre. Målet er en mer sammenhengende helsetjeneste. Den som får en kreftdiagnose, skal møtes av ett lag. Den eldre som trenger pleie, skal være trygg på at kommunen og sykehuset jobber sammen. Det handler om kvalitet, men også om verdighet.

Neste generasjons skole

Fellesskolen har vært en av Norges største suksesshistorier. Den har gitt barn og unge kunnskap, like muligheter og et fellesskap som har formet oss som nasjon. Men skolen må hele tiden fornyes.

Fellesskoleutvalget skal se 20 år frem. Hvordan skal norsk skole ruste elevene for en tid med kunstig intelligens og tøffere global konkurranse? Hvordan kan vi sikre at skolen både gir grunnleggende kunnskaper og bygger de praktiske ferdighetene Norge trenger? Og hvordan sikrer vi at alle barn, uansett bakgrunn, får muligheten til å lykkes?

Utvalget skal vurdere innhold, omfang og organisering – alt med utgangspunkt i ett mål: en skole som gir neste generasjon kunnskap, fellesskap og mot til å forme fremtiden.

Et politi for en ny tid

Kriminaliteten vi møter er ikke den samme som for bare ti år siden. Den er mer digital og mer grenseløs. Kriminelle nettverk er ofte mer brutale og rekrutterer stadig yngre medlemmer. Politiet må kunne møte dette, samtidig som folk i hele landet har et nærpoliti de kan henvende seg til. Det nye politirolleutvalget skal legge grunnlaget for fremtidens politi.

Det betyr et politi som er til stede i lokalsamfunnet – på gaten, i nærmiljøet og i møte med ungdom. Men også et politi som har kompetansen og verktøyene til å bekjempe profesjonelle kriminelle nettverk, sofistikert datakriminalitet, stoppe økonomisk kriminalitet og håndtere nye trusler mot nasjonal sikkerhet.

Dette er alle eksempler på brede reformarbeider som regjeringen har tatt initiativ til de siste månedene. Vi vet fra historien at de reformene som har holdt, er de som har vært bredt forankret. Derfor inviterer regjeringen Stortinget, partene i arbeidslivet, fagmiljøene og folk flest med i arbeidet.

Det norske fellesskapet er bygget gjennom reformer som fellesskolen, folketrygden, sykehusreformen og skattereformen. Ingen kom lett i stand. Men de gjorde at Norge fikk et bedre møte med fremtiden.

Nå står vi foran en ny reformtid. Skal vi sikre verdiskapingen og velferden, må vi ha mot til å fornye oss, slik at vi kan skape trygghet for fremtiden.